Slik blir du en matredder

Hvert år kaster hver av oss 42,1 kg mat som burde vært spist. Av hensyn til miljø og klima må vi alle bidra for å redusere matsvinnet. Her får du tips til hvordan du kan redde maten fra å ende i søpla.

I Norge kastes det minst 385 000 tonn mat fra ulike deler av verdikjeden hvert eneste år. Med noen enkle grep kan du hjelpe til med å redusere mengden mat som kastes.

Av det kartlagte matsvinnet i Norge, står dagligvarehandelen for 13 prosent av det som kastes. Butikkene har et høyt fokus på å redusere matsvinn, men de trenger din hjelp.

Dette kan du gjøre i butikken:

Kjøp de single bananene

I Norge kastes det mer enn 60 000 bananer hver eneste dag, de fleste i dagligvarehandelen. Hovedårsaken er at vi ofte knekker av bananer fra klasen når vi er i butikken fordi vi ikke trenger en hel klase. Bananene som ligger igjen vil ingen ha, og de ender ofte med å bli kastet fordi de har blitt brune. Du kan bli en bananredder ved å kjøpe de single bananene i butikken!

Visste du at de sorte prikkene på frukt som epler, pærer, bananer og nektariner er naturlige sukkermerker?

Brune bananer havner dessverre også i søpla hjemme hos oss forbrukere. Heldigvis finnes det mange enkle tips om hva du kan gjøre for å forhindre det. En brun banan egner seg perfekt i bananbrød - jo brunere, jo bedre!

Du kan også lage en deilig banansmoothie, bananpannekaker, kjøleskapsgrøt med banan, eller sjekke ut alle de andre oppskriftene vi har med banan.

Kjøp matvarer med kort holdbarhet

Om du handler inn mat som du vet skal brukes i løpet av de nærmeste dagene, kan du like godt ta en vare med kort holdbarhet. På den måten kjøper du mat fra butikken som potensielt kunne blitt matsvinn. I tillegg sparer du varene med lengre holdbarhet til de som handler inn for en lengre periode.

De fleste matbutikker har i senere tid fått en egen disk der de selger unna matvarer som er nær utgangsdatoen. Dette gjelder både produkter merket med «best før» og «siste forbruksdag». Ved å handle her kan du redde mat som ellers ville blitt kastet, samtidig som du sparer penger.

All matproduksjon medfører klimagassutslipp og bruk av ressurser. Å produsere mat for å så kaste det er dermed helt unødvendig.

Kjøp snåle grønnsaker

Vi forbrukere er vokst opp med at frukt og grønnsaker skal ha en spesiell form, farge eller fasong, og vi har en formening om hvordan de skal se ut. Våre holdninger fører til at frukt og grønt som ikke tilfredsstiller våre krav til utseende ender opp med å bli kastet. Som et tiltak har flere av matvarekjedene begynt å selge snåle frukt og grønnsaker til en billigere penge. Ved å kjøpe dette, kan du forhindre kasting av fullt spiselig mat, samtidig som du sparer lommeboken!

Hele 86 prosent av oss tror brukt plastemballasje er et større miljøproblem enn matsvinn. Sannheten er at matkasting nesten alltid mer ressurssløsende enn bruk og kast av plastemballasje.  

60 prosent av all maten som kastes i Norge, kastes hjemme. Slik sørger du for å redusere matsvinnet hjemme hos deg:

Se, lukt og smak

Mangel på kunnskap om holdbarhetsmerkingen på matvarer var i flere år en av de viktigste årsakene til matsvinn. Å lære seg hva «best før» og «siste forbruksdag» betyr, kan spare deg fra å kaste spiselig mat i søpla.

Forbrukerundersøkelser gjennomført av Østfoldforskning viser at betydelig færre oppgir å kaste mat på grunn av passert holdbarhetsdato i 2018 sammenliknet med tidligere år. Tilleggsmerking til «best før» og kommunikasjonen rundt dette har dermed hatt en effekt! 

Mat som er merket «best før», «best før – men ikke dårlig etter» og «best før, ofte god etter» kan som oftest spises etter den angitte datoen om varen er oppbevart riktig. Dette gjelder blant annet alle meieriprodukter, mel og andre tørrvarer, egg og hermetikk.

Mat som er merket siste forbruksdag er ofte lett bedervelig, og derfor bør man være litt forsiktig med å spise mat som har passert denne datoen. Dette gjelder matvarer som kjøttpålegg, kylling og fersk fisk.

For å avgjøre om varen fortsatt kan spises, bruker du sansene. Se, lukt og smak! Om varen ser, lukter og smaker normalt, er den fullt spiselig.

Les mer om datomerking.

Slik bruker du sansene dine.

   

Gi nytt liv til slappe grønnsaker

Salat og andre friske grønnsaker kan ha en tendens til å bli slappe om de blir liggende for lenge i kjøleskapet. De trenger likevel ikke kastes av den grunn. Legg salaten i en skål med vann – og vips så kommer den seg i løpet av kort tid.

Tomater, poteter, gulrøtter og andre rotgrønnsaker som har begynt å bli overmodne eller slappe er ekstra gode i en suppe eller gryte. Kutt dem opp i biter, og ha dem i gryta. Da redder du verdifull mat fra å bli kastet, samtidig som du sparer penger.

Her får du tips til hvordan du kan bruke opp grønnsakene dine!

Har du laget mat med vårløk eller purre og sitter igjen med et avskjær av rota? Denne kan du sette i et glass med vann i vinduskarmen! Etter bare kort tid vil du se at en ny purre/vårløk skyter i været.

Å produsere 1 kg grønnsaker krever like mye energi som en dusj på 37 minutter.

Få kunnskap om matsvinn

God kunnskap og bevisstgjøring om konsekvenser av å kaste mat kan øke interessen din for å redusere matsvinnet. Les deg opp på hvorfor matsvinn er et problem, og hvordan du kan bidra til å kaste mindre mat.

Her får du vite alt du trenger for å bli en ekspert på matsvinn!  

   

Spis deg ut av fryseren

Fryseboksen kan fort ende opp full av mat du ikke vet hva er. Merk alt som fryses ned, for å gjøre det lett å se hva du har liggende. For å forhindre at maten som ligger nederst ikke bli spist, er det lurt å spise seg ut av fryseren med jevne mellomrom.

Lær mer om oppbevaring i fryser.

Hva skjer med maten i fryseren?

   

Spis opp restematen

Tallerkenrester og gryterester er det vi forbrukere kaster mest av, med et gjennomsnitt på 13,7 kg per person per år. For å redde restematen er det flere ting du kan gjøre! Først og fremst kan du beregne riktig porsjoner, slik at du slipper å sitte igjen med rester. For å unngå at tallerkenrester havner i søpla, kan du ta mindre porsjoner på tallerken, og heller forsyne deg flere ganger.

Om du likevel får rester fra middagen, kan du putte dem i en lufttett boks som du merker og plasserer synlig i kjøleskapet når du er ferdig å spise. De fleste typer rester holder seg fint i kjøleskap i 2-3 dager. Slik tar du best vare på matrestene. Her kan du lese mer om oppbevaring og holdbarhet på mat.

For å bruke opp restene, kan lage et restemåltid mot slutten av uka der du setter sammen et måltid av rester og det du har i skapene hjemme. Du kan også ta med deg middagsrester til lunsj dagen etter. Hva du kan lage av restemat 

Restemat trenger på ingen måte å være kjedelig! Her er våre beste tips til restemat. Du kan også få inspirasjon til å lage god mat av rester.

Lag isbiter av fløte.

Gi bort mat du ikke får spist

Skal du på ferie og har et kjøleskap fult av mat? For å slippe å kaste maten, eller at maten blir stående og blir dårlig, kan du gi bort maten til venner, familie eller naboer.

 

Bruk deler av maten som vanligvis kastes

Bein, potetskrell, rekeskall og enden av brokkolien havner i matavfallet hos de fleste av oss. Det er likevel noe av dette som kan brukes til mat! Du kan for eksempel lage fritert potetskall, kraft eller brødrasp. Av gresskaret du har igjen etter Halloween kan du lage en deilig gresskarsuppe.

Her får du 20 tips til hva du kan gjøre med matavfallet.

 

Dette kan du gjøre ute:

Påvirk venner og familie

Vi påvirkes av hverandre i mye større grad enn vi tror. Har du noen venner eller noen i familien som kaster mye mat? Snakk med dine nærmeste om problemene knyttet til matsvinn. Overraskende fakta kan være nyttig for å sette konsekvensene av å kaste mat i perspektiv. Visste du for eksempel at om matsvinn var et land, ville bare USA og Kina hatt et høyrere klimagassutslipp? Eller at maten vi kaster i Norge er nok til å fø 785 000 mennesker?

Spør etter doggy-bag

Når man er på restaurant eller spiser på buffet kan det ende med at man får servert, eller at man forsyner seg med, med mer mat enn man orker å spise. For å forhindre at maten må kastes, kan du be om en doggy-bag og ta med deg maten hjem og spise den senere.

   

Sist oppdatert: 4. november, 2019.

Referanser
 

Kommentarer

    Se alle kommentarer...

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.