Dypfryste godbiter
Ferske råvarer vil alltid gi de aller beste smaksopplevelsene, men dypfryseren er et uunnværlig hjelpemiddel om du vil oppbevare mat over lengre tid. I fryseren bevares både smak og næringsverdi, forutsatt at råvarene behandles på riktig måte. Det er minimal mikrobakteriell aktivitet ved så lave temperaturer som det er i fryseren. Det i seg selv er med på å øke holdbarheten på råvarene.
Hva påvirker holdbarheten i fryseren?
Det er først og fremst salt og fettinnhold i råvaren som begrenser holdbarheten i fryseren. Fett harskner (oksiderer) ved alle temperaturer, også i fryser. Umettet fett oksiderer raskest, noe som gjør at råvarer med mye umettet fett, som svin, kylling, kalkun, fet og halvfet fisk, har relativt kort holdbarhet i fryseren.
Saltinnholdet fremmer harskning av fett, og påvirker dermed også holdbarheten i fryseren. Spekeskinke og andre salte svineprodukter, sild og andre typer fet og salt fisk har derfor kort holdbarhet sammenliknet med en reinsdyrstek med lite fett og ikke noe salt.
Bearbeidede produkter som for eksempel deiger, farser, fiskemat og pålegg har kortere holdbarhet enn hele kjøttstykker eller hel fisk. Bakteriene befinner seg stort sett på utsiden av de store stykkene, og jo mindre biter de kuttes i, jo større blir overflaten. Kvernet kjøtt og fisk har stor overflate, og bakterieveksten og nedbrytningen vil derfor gå fortere på disse produktene.
Et godt fryseresultat er avhengig av god kvalitet på råvarene før nedfrysing, god emballering og jevnt lav temperatur i fryseren.
Fisk som skal fryses bør være så fersk som mulig når den legges i fryseren. Fisker du mye selv, eller kjøper inn mye fisk av gangen, kan det være lurt å pakke fisken i mindre porsjoner avhengig av hvor stor husholdningen er. Flate pakker er lette å stable, og gir bedre plass i fryseren.
Husk at holdbarheten blir bedre om råvarene er riktig emballert. Blir råvarene liggende i fryseren lenger enn den anbefalte tiden betyr ikke det at den blir uspiselig, men jo lenger den blir liggende, jo mer forringes kvaliteten. Fettet i fisk og kjøtt kan harskne eller ta til seg smak av andre råvarer i fryseren, og temperatursvingninger i fryseren kan føre til at det danner seg iskrystaller og/eller uttørking på råvarene.
Innpakking
Kjøtt og fisk som skal fryses må pakkes godt for å unngå uttørring og smaksforandring. Emballasje som er spesielt godt egnet er plastbelagt frysefolie eller fryseplastposer. Press ut så mye luft som mulig når du pakker inn. Luften er med på å gjøre innfrysningstiden lenger, og trekker fuktighet ut av kjøttet eller fisken og legger seg rundt den som rimfrost. For aller best resultat bør kjøtt eller fisk pakkes i gråpapir, som vil forhindre at frysefolien eller posen blir ødelagt under lagring. Merk til slutt pakken med dato, hva det er, vekt og eventuelt hva det kan brukes til.
Tips for å unngå UFOs – og redusere matsvinn!
Uten oversikt over hva som er i fryseren, kan du fort ende opp med en fryser full av UFOs, eller uidentifiserbare frosne objekter. Derfor er det viktig å organisere fryseren på en måte slik at du vet hva du har lagret. Den nedfryste sjokoladekaken kan fort se ut som bestemors kjøttkaker – og det kan føre til at mat blir kastet. Videre kan fryseren din ende opp som en kirkegård med UFOs som du ikke aner hva er, slik at du kjøper ny mat fremfor å spise opp det du allerede har. Her er noe tips til hva du kan gjøre for å forhindre UFOs og kirkegårder.
- Sett en lapp på alt du fryser ned med dato og hva det er.
- Ha en egen plass i fryseren til rester! Det gjør det enkelt å ta opp en rask restemiddag! Rester er det vi forbrukere kaster mest av. Vil du redusere klimaavtrykket ditt er det å spise opp restene dine et godt tiltak!
- Ha en liste utenpå fryseren der du hele tiden oppdaterer hva som er i fryseren. Det vil minne deg på hva som trengs å spises!
Matvarer som har gått ut på dato
Mange tror at de kan "redde" kjøtt og fisk som er i ferd med å gå ut på dato - eller allerede har gått ut på dato - ved å legge maten i fryseren. Det er viktig å huske at mikroorganismer som ødelegger mat ikke forsvinner ved dypfrysing, men bare går i dvale. Så fort tiningen starter vil mikroorganismene våkne til live igjen i like stort antall som da de ble nedfryst, og aktiviteten vil rett og slett starte opp igjen "der den slapp". Da er det viktig å ha en plan for tilberedning av varen, slik at den ikke blir liggende lenge før tilberedning.
Opptining av fryste matvarer
Tidligere har det blitt anbefalt at fryste matvarer skal tines langsomt i kjøleskap. Ny forskning viser at den beste måten å tine frossent kjøtt eller fisk på er å legge det i emballasjen eller i en tett plastpose i kaldt vann. Årsaken til dette er at vann leder varme bedre enn luft, og jo raskere matvarene tiner, jo bedre blir den. Om matvaren blir oppbevart lenge ved en temperatur rett under null grader, vil det dannes store iskrystaller som gjør stor skade på cellene i matvarene, og de mister evnen til å holde på væske etter at de er tint. Dette fører til tørt kjøtt, vassen fisk og slappe grønnsaker.
Når maten er tint, er det viktig å tilberede den så raskt som mulig, eller legge den inn i kjøleskapet. Ingen råvarer som har blitt tint skal fryses inn igjen før de er varmebehandlet.
«HAR VÆRT FRYST» i butikken
Ofte kan du finne pakker med kjøtt i kjøledisken merket med informasjon om at varen har vært frosset. Dette kjøttet har blitt behandlet på korrekt måte, og er av svært god kvalitet. Skal du bruke det i matlagingen i løpet av de nærmeste dagene, er det et godt valg, men du bør ikke fryse det på nytt før det er varmebehandlet.
Frysing stopper mørningsprosessen
Når kjøtt fryser stanser mørningsprosessen som er forårsaket av enzymer. Den vil ikke starte igjen når kjøttet tiner. Det vil si at du ikke må fryse ned biffkjøtt eller annet kjøtt som skal mørnes før kjøttet er helt ferdig mørnet.
Frysetemperatur
Riktig innfrysningstemperatur: -25 °C. Skru ned temperaturen i fryseren en dag i forveien. Riktig frysetemperatur: -18 °C
Holdbarhet i fryser for ulike typer matvarer
Tabellen under viser hvor lenge du kan oppbevare ulike råvarer i fryseren. Tabellen utgangspunkt i førsteklasses vare og riktig behandling ved innfrysing. Varen kan ligge lenger, men kvaliteten forringes etter hvert.
KJØTT
Svinekjøtt
|
Magert: 6 mnd Med fett: 3 mnd
|
Storfekjøtt
|
10-12 mnd
|
Kalvekjøtt
|
6 mnd
|
Lammekjøtt
|
10-12 mnd
|
Reinsdyr- og viltkjøtt
|
over 12 mnd
|
Saltet kjøtt med mye fett
|
2 mnd
|
Kylling
|
4 mnd
|
Kalkun
|
1-2 år
|
Kyllingkjøttdeig
|
2 mnd
|
Medisterdeig
|
3 mnd
|
Kjøttdeig/ karbonadedeig
|
4 mnd
|
Pølser
|
3 mnd
|
Spekemat
|
6 mnd
|
Kjøttpålegg
|
1-2 mnd
|
Innmat
|
3 måneder
|
Middagsrester/gryter/supper
|
3-6 mnd
|
Kraft og buljong
|
3-6 mnd
|
FISK OG SKALLDYR
Mager fisk
(torsk, sei, lyr, kolje, breiflabb,
rødspette, hvitting, hyse og brosme)
|
ca. 6 måneder
|
Halvfet fisk
(uer, steinbit, røye,
kveite og sjøørret)
|
3-4 måneder
|
Fet fisk
(makrell, laks, sild, ål)
|
ca. 3 måneder
|
Skalldyr
|
3-6 måneder
|
MELKEPRODUKTER
Melk, fløte, rømme
|
4 mnd
|
Smør, margarin
|
6-9 mnd
|
Iskrem
|
2-3 mnd
|
Fet ost, revet ost
|
3-4 mnd
|
Yoghurt
|
Egner seg ikke til frysing
(kun hvis den skal serveres frosset)
|
Mager ost
|
Egner seg ikke til frysing
|
EGG
Egg rå, sammenvispet
|
6 mnd
|
Eggehviter rå
|
8 mnd
|
Eggeplommer
|
6 mnd
|
Eggeretter kokt/stekt
|
6 mnd
|
BRØD OG BAKEVARER
Brød og rundstykker
|
6-7 mnd
|
Kaker og søt bakst
|
3-6 mnd
|
Tørre kaker og kjeks
|
6-8 mnd
|
Kaker med krem/glasur
|
1 mnd
|
Deig
|
1 mnd
|
GRØNNSAKER, FRUKT, BÆR og SOPP
Frukt og grønnsaker (bør varmebehandles)
|
8-12 mnd
|
Bær
|
12 mnd
|
Urter og bladgrønnsaker (bør varmebehandles)
|
12 mnd
|
Sopp (bør varmebehandles)
|
12 mnd
|
Sist oppdatert: 26. september 2019