De 6 beste tipsene for å redusere matsvinn

Matsvinn foregår i alle ledd fra produsent til forbruker. Selv om hver av oss mener at vi ikke kaster så mye mat, er det vi forbrukere som til sammen kaster mest. Så mye som 60 % av alt matsvinn i Norge skjer i norske hjem. Om alle vi gjør en innsats for å redusere matsvinnet, så vil det utgjøre en forskjell som merkes!

6 tips til hvordan du kan kaste mindre mat

  • Kjøp bare det du trenger
  • Ta datomerkingen med en klype salt
  • Ta vare på maten
  • Rydd i kjøleskapet
  • Husk at all mat har verdi og fortjener å bli spist
  • Kildesorter

Vi ønsker vel alle å kaste mindre mat og bidra til et mer bærekraftig forbruk - i teorien. Men i praksis -  i hverdagens stress - viser det seg for mange at det ikke er så enkelt å overføre de gode intensjonene til handling. Fortsatt havner alt for mye mat i søpla. Her gir vi deg de aller beste tipsene for å kaste mindre mat, og forslag til hvordan du lett kan gjennomføre dem.

All matproduksjon gir klimagassutslipp. I dag kastes 1/3 av all maten som produseres. Matkasting har derfor store klimakonsekvenser.

1. Kjøp bare det du trenger

Omtrent hver åttende bærepose mat vi kjøper havner i søpla. Med gode rutiner vil mindre mat bli kastet, og det er penger og miljø spart. Planlegg innkjøpene dine og forsøk å unngå impulskjøp. Bli bevisst hvor mye du og familien spiser og juster mengdene du handler etter det. Skriv en handleliste etter å ha sjekket skap og kjøleskap. Unngå impulskjøp på tom mage!

Trenger du tips til planlegging av innkjøp?  og litt idéer om hvor i kjøleskapet maten bør stå . Sjekk hvordan du får matvarene trygt fra butikken til kjøleskapet , og hva som er riktig oppbevaring i fryseren . Lær mer om hva matvarebransjen gjør for å redusere matsvinn.

2. Ta datomerkingen med en klype salt

Maten kan godt være spiselig i lang tid etter utløpt dato. I butikkene blir stadig flere varer merket «Best før, ofte god etter». Ditt beste hjelpemiddel for å sjekke om maten fortsatt kan spises er sansene dine. Se, lukt og smak på maten før du bestemmer deg for å kaste.

Vil du spare både penger og klima? Se etter disken med varer som er nedpriset pga. dato neste gang du er i butikken! Her kan du finne deilig mat, samtidig som du redder maten fra å ende opp i søpla! I tillegg til at du gjør handleturen billigere, sparer du kloden for unødvendig ressursbruk og klimagassutslipp fordi maten blir spist fremfor å ende som matsvinn. 

Ha respekt for merkingen «Siste forbruksdag». Men husk at maten ikke automatisk blir dårlig selv om datoen er passert. Det er lov til å bruke sansene og sunn fornuft.

Er du i tvil om maten fortsatt kan spises? Se, lukt og smak før du kaster!

Les mer om best før er det samme som dårlig etter , og om du kan spise mat som har gått ut på dato.

Lurer du på hva det betyr når noe er lett bedervelig? Og hvordan er det med hermetikk som har gått ut på dato? 

3. Ta vare på maten

En av de største kildene til matsvinn hjemme er måltidsrester, tett fulgt av brød, frukt og grønt. Vi lager for mye mat, forsyner oss med for store porsjoner og kaster det vi ikke spiser opp i søpla. Bruk mindre tallerkener, så blir ikke magen mett før øyet. Bestem at «det du forsyner deg med må du spise opp». Lager du en stor porsjon av noe, så ha en plan for hva du vil gjøre med restene, eller frys dem inn – også med en plan.

Ulik mat gir ulikt klimagassutslipp, og det gjelder også matsvinn. En gryterett med grønnsaker og kjøtt har for eksempel høyere klimagassutslipp enn en tallerken med ris. Jo mer ressurser det er lagt inn i produksjonen i maten, desto høyere klimagassutslipp får matsvinnet ditt.

Hvorfor kaster vi egentlig mat? 

Her får du tips til porsjonsberegning i hverdagen og riktig oppbevaring og holdbarhet på mat. Lær deg riktig oppvarming og nedkjøling av mat og hvordan du tar best vare på matrestene.

4. Rydd i kjøleskapet

Et rent og ryddig kjøleskap gjør det lettere å holde oversikt og ta i bruk det som er der. Bruk funnene som inspirasjon til å lage nye retter. Se på restene som en ressurs det går an å eksperimentere med, og legg opp til minst én kreativ restematmiddag i uka.  kjøleskap gjør det lettere å holde oversikt og ta i bruk det som er der. Bruk funnene som inspirasjon til å lage nye retter. Se på restene som en ressurs det går an å eksperimentere med, og legg opp til minst én kreativ restematmiddag i uka.

Les hvorfor du bør holde kjøleskapet rent og om oppbevaring i kjøleskap. Få tips til god mat du kan lage av rester og lær mer om riktig oppbevaring i fryser.

5. Husk at all mat har verdi og fortjener å bli spist

Mat er grunnleggende for vår eksistens, men den kommer ikke på bordet vårt av seg selv. Maten vi spiser har blitt fôret og stelt, dyrket fram og passet på. Det krever energi, jordarealer, vann og arbeidskraft. Og all matproduksjon fører til klimagassutslipp. Om vi ikke tar vare på maten og spiser den opp, vil de ressursene som er brukt være bortkastet, og det er ressurskrevende også å destruere den. Å spise opp maten er å vise respekt for det arbeidet som ligger bak, og de ressursene det krever.

I Norge utgjør brød 20% av maten vi kaster, og 6% av klimabelastningen fra matsvinn. 

Her kan du lære mer om hva vi mener når vi snakker om matsvinn, hvordan du kan bruke opp grønnsakene dine og Matpratkokkenes beste tips til restemat. Eller du kan gå inn på Matvetts Brukopp-leksikon og lære mer. 

6. Kildesortér

Kildesortering i seg selv reduserer kanskje ikke matsvinnet, men det gjør deg bevisst på hvor mye mat som egentlig går i søpla eller blir skylt ut i sluket. I Norge har ca 70 % av alle husstander tilgang på returordninger for organisk avfall. På behandlingsanleggene blir litt over halvparten av avfallet brukt til å produsere biogass, mens resten går til kompostering.

Mens matsvinn er mat som kastes som kunne vært spist, er matavfall de uspiselige delene av mat, som for eksempel bananskall, eggeskall og beinrester. Matavfallet skal kildesorteres, mens matsvinnet skulle helst vært spist! 

Alt matavfall kan komposteres og bli til jord. Har du mulighet til å kompostere, kan du selv være med på å omskape matavfallet til jord, og bringe det tilbake i kretsløpet. Det finnes flere gode løsninger for å kompostere hjemme, selv om du bor i en liten leilighet. 

Mye av det vi kaster er frukt og grønt. Her får du tips om oppbevaring og holdbarhet på frukt og grønnsaker. Vil du ikke kaste? Her har du 20 tips til hva du kan gjøre med matavfallet ditt. Vil du lære mer om kompostering kan du lese om bokashi-kompost eller få tips til kompostering hjemme. 

Sist oppdatert: 26. september 2019

 

Kommentarer

    Se alle kommentarer...

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.