Hvorfor kaster vi mat?

Fokuset på bærekraft og kampen mot matsvinn er stor og viktig i alle ledd fra bonde og produsent til forbruker. Likevel kaster vi fortsatt alt for mye helt spiselig mat.

Det er de færreste av oss som med hånden på hjertet kan si at vi ikke har noe matsvinn. Vi lukker øynene og kaster den tørre brødskalken, de overmodne bananene, middagsrestene eller resten av den halvsure melken i melkekartongen. Selv med en smule dårlig samvittighet fortsetter å gjøre det.

Men hvorfor kaster vi mat? Er det bare fordi vi kan? Eller er det fordi vi ikke evner annet? Fordi vi har glemt hvordan vi tar vare på, og har respekt for det naturen har gitt oss? Eller er det fordi vi er så redde for å bli syke av gammel mat at vi kvitter oss med den «for sikkerhets skyld»?

Norske forbrukere kaster i gjennomsnitt nærmere 43 kg helt brukbar mat i søpla hvert år. Dette er først og fremst rester av tilberedte måltider, frukt og grønnsaker samt brød og bakervarer. Dette tilsvarer en verdi på drøyt 2600 kroner for hver av oss. Penger som vi kunne ha spart om vi var flinkere til å ta vare på maten. Totalt har matsvinnet i forbrukerleddet en verdi på svimlende 14 milliarder kroner.

Kilde: Nasjonal beregning av mengde matsvinn på forbrukerleddet (2018), Miljødirektoratet

Eldre kaster minst

Det er personer over 60 år som kaster minst, og som er flinkest til å ta vare på og bruke rester. De som var unge i tiden under og etter 2. verdenskrig vokste opp i en tid der matvarer hadde en annen verdi enn i dag. Tilgangen på mat var ikke selvsagt, og det var helt nødvendig å ta vare på den. 

Etter krigen økte levestandarden i Norge sakte, men sikkert, og med den også nordmenns kjøpekraft. Samtidig utviklet den industrielle matproduksjonen seg, vareutvalget i butikkene ble større og hel-  og halvfabrikata gjorde at det ikke lenger var nødvendig å bruke timevis på matlaging hver dag. Med kvinnefrigjøringen var ikke kvinnens plass lenger ved kjøkkenbenken, men i større og større grad ute i arbeidslivet, og den enkle ferdigmaten ble en verdsatt nødvendighet i en travel hverdag.

Mindre av lønna til mat

På 1960-tallet gikk nærmere 40 % av nordmenns lønn til mat, mens vi i dag bruker bare rundt 11 %. Samtidig har vi fjernet oss mer og mer fra matproduksjonen. Kunnskapen om hvor maten kommer fra, hvordan vi lager mat fra bunnen av og tar vare på råvarene, har mer og mer gått i glemmeboka. Tanken på å ikke ha tilgang på mat er ukjent for oss, og å spise betyr for mange mye mer enn bare å skaffe seg nødvendig næring for å leve og fungere. Mat gir status, nytelse, opplevelser og en penere kropp. Mat er alltid tilgjengelig, og vi trenger sjelden å vente for å tilfredsstille det behovet vi har i øyeblikket. Vi tar maten som en selvfølge, og det er også lett å kaste det vi ikke får spist.

Vi kaster mat

- fordi vi kan

- fordi matens verdi oppfattes som lav

- fordi vi er usikre når vi vurderer om maten er trygg å spise

- fordi vi ikke har kunnskap om hvordan vi skal bruke de ulike produktene

- fordi vi ikke klarer å planlegge

- fordi vi ikke er bevisste på hvor mye vi kaster


Likevel mener de aller fleste av oss at det er galt å kaste mat. Hos mange unge er det de siste årene en økt bevissthet på at vi kaster for mye, og det er et stort ønske om å bidra et mer bærekraftig forbruk, og til at matsvinnet blir redusert. 

Unge kaster mest

Forskning viser at det er de unge som kaster mest. Småbarnsfamilier fanget i en travel hverdag planlegger lite og handler på impuls, selv om kjøleskap og fryser er fulle av mat. Rester blir i liten grad tatt vare på og brukt videre. Dette fører til at mye mat blir kastet fordi det blir gammelt. Middagsrester, brød, frukt og grønnsaker er noe av det det blir kastet mest av. Svært mye av dette blir kastet fordi det har gått ut på dato eller ikke er like ferskt og delikat lenger, og kunne vært spist om det var blitt tatt vare på tidligere. Datomerkinger blir ofte fulgt slavisk, og merkingen «Best før» og «Siste forbruksdag» er viktig ledesnorer for når det er greit å kaste produktet – uten å kontrollere om det virkelig er blitt dårlig. Årsaken er ofte manglende kunnskap om hvordan matrestene kan utnyttes, og engstelse for at maten kan gjøre dem syke.

Sist oppdatert: 19. november 2018

 

Kommentarer

    Se alle kommentarer...

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.