Hvorfor kaster vi mat?

Vi kaster mye mat i Norge, og det er oss forbrukere som kaster aller mest. Hvor mye mat kaster vi, og hva er egentlig årsakene til at vi kaster så mye mat? 

Hvorfor kaster vi mat?

De viktigste årsakene til at vi kaster mat er at maten glemmes i kjøleskapet og går ut på dato. Dårlig planlegging, feil oppbevaring og at vi lager opp for mye mat, er også viktige årsaker til at vi ender opp med å kaste mat. 

Hvor mye mat kaster vi? 

I gjennomsnitt kaster hver nordmann 42,6 kg spiselig mat hvert eneste år. For en familie på fire betyr det hele 170 kg matsvinn i året. Legger vi sammen alt matsvinnet fra husholdningene i Norge utgjør det 223 000 tonn. Det er det ca. like mye som vekten til 2800 vanlige fly med passasjerer!

Hva kaster vi mest av? 

I husholdningen er det måltidsrester vi kaster aller mest av, etterfulgt av brød og frukt og grønnsaker. I dagligvarehandlelen er det bakevarer og frukt og grønnsaker som utgjør mesteparten av matsvinnet. 

Norske forbrukere kaster i gjennomsnitt nærmere 43 kg helt brukbar mat i søpla hvert år. Dette er først og fremst rester av tilberedte måltider, frukt og grønnsaker samt brød og bakervarer. Dette tilsvarer en verdi på drøyt 2600 kroner for hver av oss. Penger som vi kunne ha spart om vi var flinkere til å ta vare på maten. Totalt har matsvinnet i forbrukerleddet en verdi på svimlende 14 milliarder kroner.

Kilde: Nasjonal beregning av mengde matsvinn på forbrukerleddet (2018), Miljødirektoratet

Hvem kaster mest? 

Livsstuasjonen vår påvirker hvor mye mat vi kaster. De yngre (<40 år), de som er i full jobb og de med barn kaster mest. De eldre (>65 år) kaster minst. 

Småbarnsfamilier fanget i en travel hverdag planlegger lite og handler på impuls, selv om kjøleskap og fryser er fulle av mat. Rester blir i liten grad tatt vare på og brukt videre. Dette fører til at mye mat blir kastet fordi det blir gammelt. Middagsrester, brød, frukt og grønnsaker er noe av det det blir kastet mest av. Svært mye av dette blir kastet fordi det har gått ut på dato eller ikke er like ferskt og delikat lenger, og kunne vært spist om det var blitt tatt vare på tidligere. Datomerkinger blir ofte fulgt slavisk, og merkingen «Best før» og «Siste forbruksdag» er viktig ledesnorer for når det er greit å kaste produktet – uten å kontrollere om det virkelig er blitt dårlig. Årsaken er ofte manglende kunnskap om hvordan matrestene kan utnyttes, og engstelse for at maten kan gjøre dem syke.

Høyere inntekt - mer svinn 

Inntekten vår påvirker også hvor mye mat vi kaster. På 1960-tallet gikk nærmere 40 % av nordmenns lønn til mat, mens vi i dag bruker bare rundt 11 %. Samtidig har vi fjernet oss mer og mer fra matproduksjonen. Kunnskapen om hvor maten kommer fra, hvordan vi lager mat fra bunnen av og tar vare på råvarene, har mer og mer gått i glemmeboka. Tanken på å ikke ha tilgang på mat er ukjent for oss, og å spise betyr for mange mye mer enn bare å skaffe seg nødvendig næring for å leve og fungere. Mat gir status, nytelse, opplevelser og en penere kropp. Mat er alltid tilgjengelig, og vi trenger sjelden å vente for å tilfredsstille det behovet vi har i øyeblikket. Vi tar maten som en selvfølge, og det er også lett å kaste det. 

 

Sist oppdatert: 3. november, 2020. 

 

Kommentarer

    Se alle kommentarer...

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.