Matvarebransjen i Norge jobber aktivt med å redusere matsvinn. I 2017 ble det inngått en bransjeavtale med mål om å halvere matsvinnet innen 2030, i tråd med FNs bærekraftsmål. Dette samarbeidet omfatter aktører fra hele verdikjeden, inkludert matindustri, dagligvarebutikker, hoteller, restauranter og kantiner.
I 2020 viste en rapport at matsvinnet i Norge var redusert med 10 % sammenlignet med 2015, og i 2023 var den totale reduksjonen på over 20 %. Arbeidet har ført til forbedringer som bedre holdbarhetsmerking, nedprising av varer nær utløpsdato og økt matdonasjon. Det er også gjort tiltak for å redusere matsvinn i serveringsbransjen, for eksempel ved å oppfordre til mindre porsjoner og tilby gjester å ta med rester hjem. Kampanjer rettet mot husholdningene har også blitt gjennomført for å øke bevisstheten om matsvinn. Bedrifter rapporterer regelmessig om matsvinnet og samarbeider om effektive løsninger på tvers av bransjer.
27. mai 2025 ble matsvinnloven vedtatt på Stortinget. Matsvinnloven har som formål å fremme bedre ressursutnyttelse av næringsmidler gjennom å forhindre at næringsmidlene går ut av matverdikjeden og ender opp med å ikke bli spist. Loven gjelder for alle virksomheter som produserer, omsetter eller serverer mat i Norge, og innebærer at virksomhetene må gjennomføre tiltak for å forebygge og redusere matsvinn, som å donere overskuddsmat og prise ned mat som nærmer seg utgangsdato. I tillegg må aktører i matbransjen kartlegge eget matsvinn, og legge en plan for hvordan det kan reduseres.
Matsvinn har betydelige miljø- og klimamessige konsekvenser. Tiltakene som nå gjøres, i kombinasjon med matsvinnloven, vil bidra til å forhindre unødvendig bruk av ressurser, samt å kutte norske utslipp tilsvarende 1,2 mill tonn CO2-ekvivalenter frem mot 2030.
Bransjeavtalen, matsvinnutvalget og matsvinnloven
Bransjeavlen for reduksjon av matsvinn ble undertegnet i juni 2017 av fem departementer og tolv bransjeorganisasjoner, som samlet representerer hele verdikjeden for mat. Målet er å halvere matsvinnet i Norge innen 2030 (sammenlignet med 2015-nivå) i tråd med FNs bærekraftsmål. Dersom målet om en slik reduksjon av matsvinnet i Norge nås, er det estimert at dette kan bidra til en utslippsreduksjon på nærmere 1,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2030.
Bransjeavtalen er en av de viktigste virkemidlene i arbeidet med å redusere matsvinnet i Norge. For å ha størst mulig effekt er det viktig at så mange aktører som mulig i hele verdikjeden slutter opp om og deltar i dette arbeidet.
I tillegg til hovedmålet om å halvere matsvinnet i 2030, ble det i avtalen satt delmål der matsvinnet skulle reduseres med 15 prosent innen 2020 og 30 prosent ved utgangen av 2025. Arbeidet legges fram i tre hovedrapporter. Den første kom i 2020. Rapportene skal synliggjøre arbeidet som gjøres i matbransjen.
Lignende nordiske tiltak som den frivillige bransjeavtalen i Norge er Sveriges «Samarbete för minskat matsvinn» (SAMS) og «One Third» i Danmark.
Det er et avgjørende premiss for dette arbeidet at matsvinnet reduseres samlet, da dette forhindrer at matsvinnet forskyves fra et ledd til et annet i matkjeden. Og både myndigheter og private aktører har forpliktet seg til dette. En viktig del av arbeidet som legges ned under avtalen er å kartlegge omfanget av og årsaken til matsvinn. Arbeidet innebærer at deltagende virksomheter rapporterer omfanget av og gjennomfører tiltak for å redusere matsvinn i egen bedrift.
I tillegg samarbeider bedriftene om tiltak på tvers av verdikjeden der dette har en merverdi. Det er valgt ut flere indikatorer for mål av matsvinn i de ulike virksomhetene. Disse indikatorene beskriver omfanget og konsekvensene av matsvinn fra flere perspektiv. En indikator som er benyttet er prosent matsvinn av total produsert mengde mat, og beregnet størrelse på besparelser for klima og økonomi.
Matsvinnutvalget ble etablert i februar 2023 av klima- og miljøministeren og landbruks- og matministeren for å styrke det norske arbeidet med å redusere matsvinn ytterligere. Dette utvalget bestod av representanter fra bransjeorganisasjoner, kommunal sektor, forskningsinstitutter og forbruker- og miljøorganisasjoner. I januar 2024 kom utvalget med sin rapport «Anbefalinger til helhetlig tiltaks- og virkemiddelbruk».
Matsvinnutvalgets har foreslått 33 tiltak som de mener vil bidra til mer enn å nå målet med halvering av matsvinnet innen 2030. Det er gjort beregninger som viser at utvalgets forslag samlet har et potensiale til å redusere matsvinn med 75 prosent, hvorav halvparten forventes oppnådd hos forbrukerne. De tiltakene som er viktigst og ventet å være mest effektive når det gjelder å redusere matsvinnet vårt er innføring av aktsomhetskrav for matbransjen, samt innføring av donasjons- og nedprisingskrav.
Mandatet til Matsvinnutvalget er å sikre at Norge når målet om å redusere matsvinnet vårt med 50 prosent innen 2030. For å sikre dette har utvalget vurdert og kommet med forslag til nye og forsterkede tiltak og grep under bransjeavtalens virkemidler, som blant annet har resultert i Matsvinnloven som ble vedtatt på Stortinget i mai 2025.
Her kan du lese mer om 35 klare anbefalinger fra matsvinnutvalget
Matsvinnutvalgets anbefalinger har ligget til grunn i arbeidet med Matsvinnloven, som ble vedtatt på Stortinget 27. mai 2025. Matsvinnloven har som formål å fremme bedre utnyttelse av næringsmidler gjennom å forhindre at næringsmidlene går ut av matverdikjeden og ender opp med å ikke bli spist.
Matsvinnloven gjelder for alle virksomheter som produserer, omsetter eller serverer mat i Norge, og innebærer at virksomhetene må gjennomføre tiltak for å forebygge og redusere matsvinn. Blant annet må matindustrien og grossister donere overskudd av næringsmidler der det praktisk er mulig, mens dagligvarekjedene, kiosker, osv. må prise ned matvarer som nærmer seg utløpsdato. I tillegg må aktørene kartlegge eget matsvinn, og legge en plan for hvordan det kan reduseres.
Matsvinn har betydelige miljø- og klimamessige konsekvenser. Beregninger fra Miljødirektoratet viser at matsvinntiltakene kan bidra til å kutte norske utslipp tilsvarende 1,2 mill tonn CO2-ekvivalenter frem mot 2030.
Serveringsbransjen er med
Også i serveringsbransjen blir det tatt grep for å redusere matsvinnet. I prosjektet «Kutt matsvinn 2020» som ble startet i 2017 i et samarbeid med Matvett og bransjen, var målet å redusere matsvinnet hos deltakerbedriftene med 20 % innen 2020. Over 2500 serveringssteder deltok i prosjektet, noe som utgjør 36 prosent av serveringsbransjen målt i omsetning. Prosjektet har bidratt til kompetanseheving av de ansatte, identifisering av strategier med mål om å forebygge og redusere matsvinn, samt til å etablere en solid plattform med verktøy for registrering av matsvinn. I tillegg er det iverksatt tiltak rettet mot gjestene, som for eksempel mindre tallerkner og oppfordringer med å forsyne seg mindre ved buffeter.
46 prosent av serveringsstedene som deltok nådde målet med en reduksjon på 20 prosent av matsvinnet i 2020. Dette tilsvarer en matsvinnreduksjon på hele 390 tonn spiselig mat av en verdi på 24 millioner kroner og en reduksjon på 1400 tonn CO2-ekvivalenter.
Matvett fortsetter arbeidet med KuttMatsvinn Servering og med å rekruttere serveringssteder og iverksette effektive tiltak mot 2030.
Noen tiltak arbeidet med reduksjon av matsvinn blant annet har ledet til
- Matvett ble etablert i 2012 som en videreføring av ForMat-prosjektet. Matvett er mat- og serveringsbransjens selskap for å forebygge og redusere matsvinn i en samlet verdikjede. Selskapet samarbeider med myndigheter og forskningsmiljøer.
- Holdbarhetsmerking - Det er enighet i bransjen om å endre holdbarhetsmerkingen med innføring av en felles ordlyd med tilleggsmerking av «ofte god etter» på «best før»-merkede produkter. Disse finnes på mange produkter som egg, melk, rømme, yoghurt og ost. Undersøkelser har vist at dette har bidratt til at forbrukerne kaster mindre mat.
- Se, lukt, smal – symbol – med tilhørende støttetekst. Enighet i matbransjen om å benytte dette der det er hensiktsmessig for å gi nødvendig kunnskap og trygghet til at en kan bruke sansene for å undersøke om mat som er gått ut på «best før»- dato allikevel kan spises.
- «Smart» emballasjeteknologi og «smarte» åpne/ lukkeløsninger som forlenger holdbarheten på matvarer.
- Ulike typer pakkegass forlenger holdbarheten på mange matvarer. I Norge brukes en blanding av CO2 og N2 i pakker med ferskt, rått kjøtt, noe som gir lang holdbarhet. Årsaken til dette er at det hemmer veksten av uønskede bakterier.
- Innføring av todimensjonale (2D)- strekkoder på matvarer i matbransjen. En slik 2 dimensjonal kode kan inneholde mye mer informasjon enn den tradisjonelle en-dimensjonale strekkoden. Og her registreres blant annet holdbarhet basert på vitenskapelige fakta. Dette gir et digitalt overblikk over varer i butikken, og det gis beskjed om varer som nærmer seg utløpsdato. På den måten kan butikken redusere prisen i tide slik at matvaren blir solgt istedenfor å bli kassert. Forbrukerne kan også scanne koden på etiketten til et produkt og få informasjon om hva holdbarhetsdatoen på produktet reelt betyr og hvordan man optimalt bruker, oppbevarer og forlenger holdbarheten på matvaren. Det er et mål at slike 2D-koder skal være implementert og lesbart i alle butikkers systemer senest ved utgangen av 2027.
- Innføring av holdbarhetsindikatorer i matbransjen. Disse viser hvor lang tid som gjenstår av matvarens holdbarhet.
- Premiering av mer bærekraftige emballasjeløsninger ved etablering av «holdbarhetsprisen».
- Nedprising av varer som nærmer seg utløpsdato.
- Apper for å informere om mat som gis bort eller selges billig på grunn av dato.
- Mindre forpakninger og mindre brød, som gjør det enklere for små husholdninger.
- Donasjon av mat til for eksempel Matsentralen.
I tillegg jobbes det med flere andre tiltak, som blant annet:
- Holdbarhetsmerking på egg skal følge de samme retningslinjene som tilsvarende matvarer. Dagens EU-regler for egg baserer seg på oppbevaring av eggene i romtemperatur, mens de blir oppbevart kaldt i de fleste nordiske land, og de har derfor betydelig lenger holdbarhet her. I tillegg har de norske eggene en Salmonellagaranti, som innebærer at det jevnlig blir gjennomført analyseprøver for bakterien Salmonella hos eggprodusentene. I flere EU land utenom Norden kan eggene inneholde Salmonella.
Les mer: Ingen Salmonella i norske egg.
- Det kastes daglig om lag 300 000 brød i Norge, og mye skjer i husholdningene. Forskningsprosjektet Bread Rescuers (2023-2027) som har som mål å halvere brødsvinnet i Norge har funnet at 43 prosent av brødsvinnet er brød av god kvalitet.
- Økt utnyttelse av matavfallet til dyrefôr. Sintef har startet på et prosjekt som skal kartlegge matsvinn fra norsk dagligvare som varer fra 2025 til 2026. Hovedmålet med prosjektet er å få en oversikt over hvordan overflødige produkter håndteres i dagligvarebransjen i Norge. I tillegg skal disse overflødige produktenes potensialet for bruk som råvare i dyrefôr og gjødsel undersøkes.
I en kartlegging ble det funnet at 14 prosent av matsvinnet vårt i 2021 skjer i dagligvareleddet. Total mengde matsvinn av frukt, grønnsaker, brød og bakevarer i norsk dagligvare utgjorde om lag 48 000 tonn. Av dette ble kun i underkant av 17 000 tonn benyttet til dyrefôr, resten ble benyttet til biogass, annen forbrenning med mer.
Potensiale er altså stort for å benytte mer av maten som kastes til dyrefôr, noe som også støtter samfunnsoppdraget om mer norsk og bærekraftig fôr til fisk og husdyr. Dette prosjektet har som mål at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder innen 2034. Prosjektgruppa ledes av NIBIO og både fôrprodusenter, husdyrbønder og sjømatnæringa er representert.
Fakta om matsvinn
- Ifølge FN blir rundt en tredel av all mat som produseres i verden aldri spist.
- Matsvinn alene står for om lag 8 prosent av det globale CO2-utslippet, og for 2 prosent av utslippene i Norge.
- I Norge ble det i 2023 kastet i overkant av 450.000 tonn spiselig mat. Svinnet skjer i alle led av produksjonen – hos produsent, matindustrien, i dagligvarehandel, hotell, restaurant og kantine og i private husholdninger. Totalt betyr det at 82,3 kilo mat per innbygger går i søpla.
- Om lag halvparten av det kartlagte matsvinnet stammer fra private husholdninger. Det betyr at hver person i Norge kaster over 40,3 kilo mat i året. For en familie på to barn og to voksne utgjør dette omtrent 160 kilo i året. En familie kan spare over 11000 kroner på å kaste mindre mat og drikke, ifølge matvett.no.
- Det er dagligvarekjedene som har redusert matsvinnet mest, med 42 prosent. Matindustrien har redusert med 20 prosent, mens husholdningene har redusert matsvinnet med 18 prosent, sammenliknet med 2015.
Sist oppdatert: torsdag 5. juni 2025