Her kan du administrere dine samtykker for bruk av cookies/ informasjonskapsler på matprat.no

Følgende cookies brukes på MatPrat

Her finner du teknisk beskrivelse av de ulike typene data vi samler og bruker.

Hopp til hovedinnhold
matprat logo
HVA GJØR MATVAREBRANSJEN FOR Å REDUSERE MATSVINN?

Hva gjør matvarebransjen for å redusere matsvinn?

I alle ledd fra bonde og produsent til forbruker settes det fokus på det enorme matsvinnet i den vestlige verden. Matvarebransjen i Norge tar sin del av ansvaret, blant annet gjennom bransjeavtalen som ble signert i 2017.

Norge har forpliktet seg til FNs bærekraftmål. Et av delmålene her lyder:

«Innen 2030 å halvere andelen matsvinn per innbygger på verdensbasis, både i detaljhandelen og blant forbrukere, og redusere svinn i produksjons- og forsyningskjeden, herunder svinn etter innhøsting

Kilde: Delmål 12.3, Bærekraftsmålene (2016), Norad.

I juni 2017 undertegnet fem departementer og tolv bransjeorganisasjoner, som samlet representerer hele verdikjeden for mat, en avtale om å halvere matsvinnet i alle ledd i verdikjeden i Norge innen 2030 (sammenlignet med 2015-nivå). Formålet er å redusere matsvinnet i Norge i tråd med FNs bærekraftsmål. Så langt har 79 bedrifter fra matindustri, dagligvare, hotell, kantine og restaurant tilsluttet seg avtalen og ved det forpliktet seg til å måle og rapportere på matsvinnet sitt og gjennomførte tiltak. I omsetning representerer disse bedriftene nærmere 100 prosent av dagligvarehandelen og over 50 prosent av matindustrien, hotell- og kantinesektoren. 

Kilde: Klima- og miljødepartementet

Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn har blant annet ledet til:

  • Endringer i holdbarhetsmerkingen (mange flere varer har fått merkingen «siste forbruksdag» endret til «best før»)
  • Supplerende holdbarhetsmerking på "best før"-merkede varer  med "ofte god etter"
  • Nedprising av varer og egne reoler for mat som er i ferd med å gå ut på dato
  • Apper for å informere om mat som gis bort eller selges svært billig på grunn av dato
  • «Smart» emballasjeteknologi som forlenger holdbarheten på matvarer.
  • Mindre forpakninger og mindre brød, som gjør det enklere for små husholdninger
  • Fritak på moms ved donasjon av mat fra bransjen til veldedige organisasjoner og formål.
  • Ulike typer pakkegass forlenger holdbarheten på mange matvarer. I Norge brukes en blanding av CO2 og N2 i pakker med ferskt, rått kjøtt, noe som gir lang holdbarhet. I resten av Norden brukes høyoksygen pakkegass, som gir en betydelig lavere holdbarhet.
  • Kampanjer rettet mot forbrukerne for å skape større bevissthet og økt fokus på problematikken

I tillegg jobbes det med flere andre tiltak, som blant annet

  • Felles nordiske regler for kjøletemperaturer i butikkene, der det foreslås at kjøletemperaturen senkes.
  • Bedre informasjon og veiledning mot forbrukerne bl.a om hvordan holdbarhet påvirkes når emballasjen åpnes og hva som er forskjellen på «best før» og «siste forbruksdag»
  • Holdbarhetsmerking på egg skal følge de samme retningslinjene som tilsvarende matvarer (dagens EU-regler for egg baserer seg på oppbevaring av eggene i romtemperatur, mens de blir oppbevart kaldt i de fleste nordiske land, og de har derfor betydelig lenger holdbarhet her).

Serveringsbransjen er med

Også i serveringsbransjen blir det tatt grep for å redusere matsvinnet. Samarbeidsprosjektet «Kutt matsvinn 2020» tar sikte på å redusere matsvinnet hos deltakerbedriftene med 20 % innen 2020, og over 1800 serveringsbedrifter deltar, og det er både utviklet kursmateriell og blir holdt kurs om temaet. Ulike tiltak skal nå samles i en tiltaksbank for bransjen på Matvetts nettsider.

Bransjen jobber også mot gjestene, som oppmuntres til å ta bærekraftige valg som for eksempel å forsyne seg med mindre mat på buffet og få tilbud om å ta med seg restene i en pose.

Fakta om matsvinn

  • En tredel av all mat som produseres i verden blir aldri spist, men blir ødelagt eller kastet.
  • I Norge kastes det hvert år over 385.000 tonn spiselig mat. Svinnet skjer i alle ledd av produksjonen - hos produsent, i matindustrien, i dagligvarehandel, i hotell, resteurant og kantine, og i private husholdninger. Totalt betyr det at 73 kilo mat per innbygger går i søpla.
  • Matsvinnet er på vei ned, og er redusert med 13 % fra 2015-2017 for store deler av matbransjen, i tillegg til de 14 % reduksjon som ble oppnådd i tidsrommet 2010-15.
  • Ca. 58 % av det kartlagte matsvinnet stammer fra privathusholdninger. Det betyr at hver person i Norge kaster over 42,1 kilo mat i året. Dette tilsvarer 13 % av forbruket, eller hver 8. handlepose.

Disse tallene er beregnet ut fra hvor mye utvalgte husholdninger kaster i eget avfall.

Sist oppdatert: 26. oktober 2019

Kilde: https://www.matvett.no/

 

Kommentarer

Ingen har kommentert enda. Bli den første!

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.

    version:11.21.1.9000, server:MP-PRD-WEB13 29.05.2024 00:49:14