Norge har forpliktet seg til FNs bærekraftmål. Et av delmålene her lyder:
«Innen 2030 å halvere andelen matsvinn per innbygger på verdensbasis, både i detaljhandelen og blant forbrukere, og redusere svinn i produksjons- og forsyningskjeden, herunder svinn etter innhøsting.»
Kilde: Delmål 12.3, Bærekraftsmålene (2016), Norad.
I juni 2017 undertegnet fem departementer og tolv bransjeorganisasjoner, som samlet representerer hele verdikjeden for mat, en avtale om å halvere matsvinnet i alle ledd i verdikjeden i Norge innen 2030 (sammenlignet med 2015-nivå). Formålet er å redusere matsvinnet i Norge i tråd med FNs bærekraftsmål. Så langt har 79 bedrifter fra matindustri, dagligvare, hotell, kantine og restaurant tilsluttet seg avtalen og ved det forpliktet seg til å måle og rapportere på matsvinnet sitt og gjennomførte tiltak. I omsetning representerer disse bedriftene nærmere 100 prosent av dagligvarehandelen og over 50 prosent av matindustrien, hotell- og kantinesektoren.
Kilde: Klima- og miljødepartementet
Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn har blant annet ledet til:
- Endringer i holdbarhetsmerkingen (mange flere varer har fått merkingen «siste forbruksdag» endret til «best før»)
- Supplerende holdbarhetsmerking på "best før"-merkede varer med "ofte god etter"
- Nedprising av varer og egne reoler for mat som er i ferd med å gå ut på dato
- Apper for å informere om mat som gis bort eller selges svært billig på grunn av dato
- «Smart» emballasjeteknologi som forlenger holdbarheten på matvarer.
- Mindre forpakninger og mindre brød, som gjør det enklere for små husholdninger
- Fritak på moms ved donasjon av mat fra bransjen til veldedige organisasjoner og formål.
- Ulike typer pakkegass forlenger holdbarheten på mange matvarer. I Norge brukes en blanding av CO2 og N2 i pakker med ferskt, rått kjøtt, noe som gir lang holdbarhet. I resten av Norden brukes høyoksygen pakkegass, som gir en betydelig lavere holdbarhet.
- Kampanjer rettet mot forbrukerne for å skape større bevissthet og økt fokus på problematikken
I tillegg jobbes det med flere andre tiltak, som blant annet
- Felles nordiske regler for kjøletemperaturer i butikkene, der det foreslås at kjøletemperaturen senkes.
- Bedre informasjon og veiledning mot forbrukerne bl.a om hvordan holdbarhet påvirkes når emballasjen åpnes og hva som er forskjellen på «best før» og «siste forbruksdag»
- Holdbarhetsmerking på egg skal følge de samme retningslinjene som tilsvarende matvarer (dagens EU-regler for egg baserer seg på oppbevaring av eggene i romtemperatur, mens de blir oppbevart kaldt i de fleste nordiske land, og de har derfor betydelig lenger holdbarhet her).
Serveringsbransjen er med
Også i serveringsbransjen blir det tatt grep for å redusere matsvinnet. Samarbeidsprosjektet «Kutt matsvinn 2020» tar sikte på å redusere matsvinnet hos deltakerbedriftene med 20 % innen 2020, og over 1800 serveringsbedrifter deltar, og det er både utviklet kursmateriell og blir holdt kurs om temaet. Ulike tiltak skal nå samles i en tiltaksbank for bransjen på Matvetts nettsider.
Bransjen jobber også mot gjestene, som oppmuntres til å ta bærekraftige valg som for eksempel å forsyne seg med mindre mat på buffet og få tilbud om å ta med seg restene i en pose.
Fakta om matsvinn
- En tredel av all mat som produseres i verden blir aldri spist, men blir ødelagt eller kastet.
- I Norge kastes det hvert år over 385.000 tonn spiselig mat. Svinnet skjer i alle ledd av produksjonen - hos produsent, i matindustrien, i dagligvarehandel, i hotell, resteurant og kantine, og i private husholdninger. Totalt betyr det at 73 kilo mat per innbygger går i søpla.
- Matsvinnet er på vei ned, og er redusert med 13 % fra 2015-2017 for store deler av matbransjen, i tillegg til de 14 % reduksjon som ble oppnådd i tidsrommet 2010-15.
- Ca. 58 % av det kartlagte matsvinnet stammer fra privathusholdninger. Det betyr at hver person i Norge kaster over 42,6 kilo mat i året. Dette tilsvarer 13 % av forbruket, eller hver 8. handlepose.
Disse tallene er beregnet ut fra hvor mye utvalgte husholdninger kaster i eget avfall.
Sist oppdatert: 21. januar 2019
Kilde: https://www.matvett.no/