Hva gjør matvarebransjen for å redusere matsvinn?

I alle ledd fra bonde og produsent til forbruker settes det fokus på det enorme matsvinnet i den vestlige verden. Matvarebransjen i Norge tar sin del av ansvaret, blant annet gjennom bransjeavtalen som ble signert i 2017.

Matvarebransjen i Norge jobber aktivt med å redusere matsvinn. I 2017 ble det inngått en bransjeavtale med mål om å halvere matsvinnet innen 2030, i tråd med FNs bærekraftsmål. Dette samarbeidet omfatter aktører fra hele verdikjeden, inkludert matindustri, dagligvarebutikker, hoteller, restauranter og kantiner.

I 2020 viste en rapport at matsvinnet i Norge var redusert med 10 % sammenlignet med 2015, og i 2023 var den totale reduksjonen på over 20 %. Arbeidet har ført til forbedringer som bedre holdbarhetsmerking, nedprising av varer nær utløpsdato og økt matdonasjon. Det er også gjort tiltak for å redusere matsvinn i serveringsbransjen, for eksempel ved å oppfordre til mindre porsjoner og tilby gjester å ta med rester hjem. Kampanjer rettet mot husholdningene har også blitt gjennomført for å øke bevisstheten om matsvinn. Bedrifter rapporterer regelmessig om matsvinnet og samarbeider om effektive løsninger på tvers av bransjer.

Viktige tiltak som er foreslått for videre reduksjon er innføring av et aktsomhetskrav for matbransjen, samt krav om nedprising og donasjon av mat. Det er også foreslått å forbedre holdbarhetsmerkingen for å gi informasjon om riktig oppbevaring og matens holdbarhet etter åpning, for å hindre at spiselig mat blir kastet.

En matkastelov er nå på høring og vil bli lagt frem for Stortinget i 2025. Matsvinn har betydelige miljømessige konsekvenser, da det står for en stor andel av klimagassutslippene. Ved å implementere disse tiltakene håper man å redusere matsvinnet betraktelig frem mot 2030.

Norge har forpliktet seg til FNs bærekraftsmål. Et av delmålene her lyder:

«Innen 2030 å halvere andelen matsvinn per innbygger på verdensbasis, både i detaljhandelen og blant forbrukere, og redusere svinn i produksjons- og forsyningskjeden, herunder svinn etter innhøsting.»

Les meir: Delmål 12.3, Berekraftsmåla (2024), Norad.

Bransjeavlen for reduksjon av matsvinn ble undertegnet i juni 2017 av fem departementer og tolv bransjeorganisasjoner, som samlet representerer hele verdikjeden for mat. Målet er å halvere matsvinnet i Norge innen 2030 (sammenlignet med 2015-nivå) i tråd med FNs bærekraftsmål. Dersom målet om en slik reduksjon av matsvinnet i Norge nås, er det estimert at dette kan bidra til en utslippsreduksjon på nærmere 1,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

Denne bransjeavtalen er Norges hovedvirkemiddel i arbeidet med å sikre kutt i matsvinnet vårt. Det er et avgjørende premiss for dette arbeidet at matsvinnet reduseres samlet, da dette forhindrer at matsvinnet forskyves fra et ledd til et annet i matkjeden. Og både myndigheter og private aktører har forpliktet seg til dette. En viktig del av arbeidet som legges ned under avtalen er å kartlegge omfanget av og årsaken til matsvinn. Målet med arbeidet inkluderer også matsvinn i private husholdninger.

For å ha størst mulig effekt er det viktig at så mange aktører som mulig i hele verdikjeden slutter opp om og deltar i dette arbeidet. Per 2021 hadde 107 bedrifter fra matindustri, dagligvare, hotell, kantine og restaurant tilsluttet seg avtalen. Arbeidet innebærer at de rapporterer omfanget av og gjennomfører tiltak for å redusere matsvinn i egen bedrift. I tillegg samarbeider bedriftene om tiltak på tvers av verdikjeden der dette har en merverdi. Det er valgt ut flere indikatorer for mål av matsvinn i de ulike virksomhetene. Disse indikatorene beskriver omfanget og konsekvensene av matsvinn fra flere perspektiv. En indikator som er benyttet er prosent matsvinn av total produsert mengde mat, og beregnet størrelse på besparelser for klima og økonomi.

I avtalen ble det også satt delmål der matsvinnet skulle reduseres med 15 prosent innen 2020 og med 30 prosent ved utgangen av 2025. Arbeidet legges fram i tre hovedrapporter.

Den første kom i 2020, den neste kommer i 2025 og den siste i 2030. Rapportene skal synliggjøre årsaker og besvarelser som følge av et redusert matsvinn på et overordnet bransjenivå. I 2020 – rapporten viser beregningene at bransjeavtalen bidro til en reduksjon på om lag 10 prosent av totalt norsk matsvinn sammenlignet med 2015. I matbransjen er matsvinnet i samme periode redusert med 14 prosent, noe som er tett opp mot målet som var 15 prosent. Og dagligvarehandelen og grossistleddet har allerede redusert matsvinnet med henholdsvis 21 og 25 prosent.

Lignende nordiske tiltak som den frivillige bransjeavtalen i Norge er Sveriges «Samarbete för minskat matsvinn» (SAMS) og «One Third» i Danmark.

Matsvinnutvalget ble etablert i februar 2023 av klima- og miljøministeren og landbruks- og matministeren for å styrke det norske arbeidet med å redusere matsvinn ytterligere. Dette utvalget bestod av representanter fra bransjeorganisasjoner, kommunal sektor, forskningsinstitutter og forbruker- og miljøorganisasjoner. Mandatet til utvalget var å sikre at Norge når målet om å redusere matsvinnet vårt med 50 prosent innen 2030. For å sikre dette skulle utvalget vurdere og komme med forslag til nye og forsterkede tiltak og grep under bransjeavtalens virkemidler, men også foreslå helt nye virkemidler som kunne understøtte eller eventuelt erstatte eksisterende virkemiddelbruk. I tillegg skulle det vurderes hvordan en matkastelov kunne inngå i den samlede virkemiddelbruk-pakken og utarbeide et konkret forslag til en slik matkastelov. I januar 2024 kom utvalget med sin rapport «Anbefalinger til helhetlig tiltaks- og virkemiddelbruk».

Matsvinnutvalgets har foreslått 33 tiltak som de mener vil bidra til mer enn å nå målet med halvering av matsvinnet innen 2030. Det er gjort beregninger som viser at utvalgets forslag samlet har et potensiale til å redusere matsvinn med 75 prosent, hvorav halvparten forventes oppnådd hos forbrukerne. De tiltakene som er viktigst og ventet å være mest effektive når det gjelder å redusere matsvinnet vårt er innføring av aktsomhetskrav for matbransjen, samt innføring av donasjons- og nedprisingskrav.

Matsvinnutvalgets anbefalinger legges til grunn for å utarbeide matkastelovgivningen og arbeidet med å forsterke bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn. Matkasteloven er nå på høring. Det skal innføres et aktsomhetskrav, plikt til donasjon og nedprising i henhold til matsvinnutvalgets anbefalinger.

Innføre et aktsomhetskrav for både private og offentlige virksomheter i matbransjen. Dette innebærer at aktørene forplikter seg til å gjøre løpende risikovurderinger og iverksette skreddersydde tiltak for å unngå matsvinn både i egen virksomhet og på tvers av verdikjeden. Kravet er foreslått å nedfelles i matloven. Det vil da gjelde alle virksomheter som er underlagt denne loven og håndheves av Mattilsynet. Det er stor oppslutning om bransjeavtalen for reduksjon av matsvinn, og mange store aktører er med. Allikevel er flere små og mellomstore virksomheter ikke tilsluttet, og målet med dette virkemidlet er å øke oppslutningen om matsvinnarbeidet.
Styrking av bransjeavtalen med utvikling av «beste praksis» knyttet til aktsomhetsvurderinger i forhold til redusert matsvinn både i verdikjeden og i husholdningene. Eksempel på insentiver for å redusere matsvinn i husholdningene er vurdering av kvantumsrabatter, prising av mat, pakningsstørrelser, informasjon om holdbarhet etter åpning og apper eller verktøy til å ta i bruk restemat, planlegge innkjøp med mer samt å tilby gjester å ta med mat som ikke er spist på restaurant og å vurdere å donere overskuddsmat.
Innføre krav om matdonasjon, fremme donasjon i offentlige anskaffelser, utvikle kanaler for donasjon fra butikk og serveringssteder og utvikle veiledning for praksis ved matdonasjon.
Hovedårsaken til at mat kastes er at den er utgått på dato. Det er derfor viktig å gjennomgå praksis for fastsettelse av holdbarhet på matvarer og vurdere regelverket på dette området. Tiltak for å redusere matsvinn er for eksempel obligatorisk merking av riktig oppbevaring og estimert holdbarhet etter åpning, unngå at varer som ikke trenger det i forhold til mattrygghet merkes med holdbarhetsdato. Utvalget anbefales også at det utvikles en veileder for optimal fastsettelse av holdbarhet.
Innføre krav om nedprising av matvarer med kort holdbarhet, fjerne moms på mat som gis bort og utvikle veileder for nedprising.
Fremme avsetning av frukt og grønnsaker med lavere sortering, altså som har en noe annen form enn standard.
Fokus på å i større grad inkludere matkunnskap og matsvinn som tema i grunnskolen.
Gjennomføring av informasjonskampanjer om matsvinn rettet mot forbruker i butikk og offentlig sektor minimum en uke to ganger i året.
Nudging (små, gjerne umerkelige virkemidler som har til hensikt å påvirke atferd i en ønsket retning), praktiske verktøy og innovasjoner skal benyttes for å fremme forbrukernes motivasjon og evne til å redusere matsvinn med fokus på planlegging, innkjøp, lagring, tilberedning, spising og håndtering.
Utredning av en matsvinnlov.

Les mer: 35 klare anbefalinger fra matsvinnutvalget

Tre ulike definisjoner på matsvinn:

Bransjeavtalen fra 2017 definerte matsvinn som alle nyttbare deler av mat og drikke som er produsert for mennesker, men som enten blir kastet eller tatt ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og planter er slaktet eller høstet. Det betyr at det også blir regnet som matsvinn når slik mat og drikke ender som dyrefôr.
EU sin definisjon av matsvinn er «mat som har blitt avfall», inkludert ikke- nyttbare deler av matavfallet.
FN definerer matsvinn som «mat som har gått tapt fra stegene etter matindustri, altså dagligvarehandel, servering av mat (privat og offentlig) og husholdninger. Denne definisjonen inkluderer også ikke-nyttbart matavfall som bein, skall etc.

Norge må også forholde seg til EUs, og FN sine definisjoner på matsvinn/foodwaste.

Ulike definisjoner på matsvinn hentet fra matsvinnutvalgets rapport

Ulike definisjoner av matsvinn/ foodwaste under nasjonalt, europeisk og internasjonalt rammeverk. Hentet fra Matsvinnutvalgets rapport 31.12.2023.

Arbeidet med reduksjon av matsvinn har blant annet ledet til:

Matvett ble etablert i 2012 som en videreføring av ForMat-prosjektet. Matvett er mat- og serveringsbransjens selskap for å forebygge og redusere matsvinn i en samlet verdikjede. Selskapet samarbeider med myndigheter og forskningsmiljøer.
Holdbarhetsmerking - Det er enighet i bransjen om å endre holdbarhetsmerkingen med innføring av en felles ordlyd med tilleggsmerking av «ofte god etter» på «best før»-merkede produkter. Disse finnes på mange produkter som egg, melk, rømme, yoghurt og ost. Undersøkelser har vist at dette har bidratt til at forbrukerne kaster mindre mat.
Se, lukt, smal – symbol – med tilhørende støttetekst. Enighet i matbransjen om å benytte dette der det er hensiktsmessig for å gi nødvendig kunnskap og trygghet til at en kan bruke sansene for å undersøke om mat som er gått ut på «best før»- dato allikevel kan spises.
«Smart» emballasjeteknologi og «smarte» åpne/ lukkeløsninger som forlenger holdbarheten på matvarer.
Ulike typer pakkegass forlenger holdbarheten på mange matvarer. I Norge brukes en blanding av CO2 og N2 i pakker med ferskt, rått kjøtt, noe som gir lang holdbarhet. Årsaken til dette er at det hemmer veksten av uønskede bakterier.
Innføring av todimensjonale (2D)- strekkoder på matvarer i matbransjen. En slik 2 dimensjonal kode kan inneholde mye mer informasjon enn den tradisjonelle en-dimensjonale strekkoden. Og her registreres blant annet holdbarhet basert på vitenskapelige fakta. Dette gir et digitalt overblikk over varer i butikken, og det gis beskjed om varer som nærmer seg utløpsdato. Dette medfører at butikken kan redusere prisen i tide slik at matvaren blir solgt istedenfor å bli kassert. Forbrukerne kan også kunne scanne koden på etiketten til et produkt og få informasjon om hva holdbarhetsdatoen på produktet reelt betyr og hvordan man optimalt bruker, oppbevarer og forlenger holdbarheten på matvaren. Det er et mål at slike 2D-koder skal være implementert globalt og lesbart i alle butikkers systemer senest ved utgangen av 2027.
Innføring av holdbarhetsindikatorer i matbransjen. Disse viser hvor lang tid som gjenstår av matvarens holdbarhet.
Premiering av mer bærekraftige emballasjeløsninger ved etablering av «holdbarhetsprisen».

Nedprising. Det praktiseres nå systematisk i alle dagligvarekjedene nedprising av varer som nærmer seg utløpsdato.
Apper for å informere om mat som gis bort eller selges svært billig på grunn av dato.
Mindre forpakninger og mindre brød, som gjør det enklere for små husholdninger.
Donasjon av mat – Antallet matsentraler økt fra en til åtte. I 2022 ble det donert 5500 tonn mat noe som er en økning på 300 prosent siden 2017.
Fritak på moms ved donasjon av mat fra bransjen til veldedige organisasjoner og formål.

Kampanjer rettet mot forbrukerne. Hensikt å skape større bevissthet og oppmerksomhet på matsvinnproblematikken. I tillegg fokus på å gi informasjon og veiledning mot forbrukerne blant annet om hvordan holdbarhet påvirkes når emballasjen åpnes og hva som er forskjellen på «best før» og «siste forbruksdag»

Innføring av begrepet syltebær i butikken, slik at du kan kjøpe gårsdagens bær til nedsatt pris.

I tillegg jobbes det med flere andre tiltak, som blant annet

Holdbarhetsmerking på egg skal følge de samme retningslinjene som tilsvarende matvarer (dagens EU-regler for egg baserer seg på oppbevaring av eggene i romtemperatur, mens de blir oppbevart kaldt i de fleste nordiske land, og de har derfor betydelig lenger holdbarhet her). I tillegg har de norske eggene en Salmonellagaranti, som innebærer at det jevnlig blir gjennomført analyseprøver for bakterien Salmonella hos eggprodusentene. I flere EU land utenom Norden kan eggene inneholde Salmonella.

I tillegg jobbes det med flere andre tiltak, som blant annet

Holdbarhetsmerking på egg skal følge de samme retningslinjene som tilsvarende matvarer (dagens EU-regler for egg baserer seg på oppbevaring av eggene i romtemperatur, mens de blir oppbevart kaldt i de fleste nordiske land, og de har derfor betydelig lenger holdbarhet her). I tillegg har de norske eggene en Salmonellagaranti, som innebærer at det jevnlig blir gjennomført analyseprøver for bakterien Salmonella hos eggprodusentene. I flere EU land utenom Norden kan eggene inneholde Salmonella.

Les mer: Ingen Salmonella i norske egg.

Et forprosjekt for systematisk kartlegging av praksis for hvordan produsentene fastsetter holdbarhet, samt å undersøke om dagens regelverk og veiledning fra Mattilsynet er tilstrekkelig.
Økt utnyttelse av matavfallet til dyrefôr.
Et utkast til lov om forebygging og reduksjon av matsvinn, matsvinnlova, ble sendt på høring i desember 2024. Planen er å fremme et forslag for Stortinget våren 2025. Lova inneholder blant annet aktsomhetskrav til næringsmiddel-virksomheter, krav om tiltak for å donere overskuddsmat og nedprising av mat som er nær holdbarhetsdato.

Et forprosjekt for systematisk kartlegging av praksis for hvordan produsentene fastsetter holdbarhet, samt å undersøke om dagens regelverk og veiledning fra Mattilsynet er tilstrekkelig.
Økt utnyttelse av matavfallet til dyrefôr.
Et utkast til lov om forebygging og reduksjon av matsvinn, matsvinnlova, ble sendt på høring i desember 2024. Planen er å fremme et forslag for Stortinget våren 2025. Lova inneholder blant annet aktsomhetskrav til næringsmiddel-virksomheter, krav om tiltak for å donere overskuddsmat og nedprising av mat som er nær holdbarhetsdato.

Serveringsbransjen er med

Også i serveringsbransjen blir det tatt grep for å redusere matsvinnet. I prosjektet «Kutt matsvinn 2020» som ble startet i 2017 i et samarbeid med Matvett og bransjen, var målet å redusere matsvinnet hos deltakerbedriftene med 20 % innen 2020. Over 2500 serveringssteder deltok i prosjektet, noe som utgjør 36 prosent av serveringsbransjen målt i omsetning. Prosjektet har bidratt til kompetanseheving av de ansatte, identifisering av strategier med mål om å forebygge og redusere matsvinn og har bidratt til å etablere en solid plattform med verktøy for registrering av matsvinn. I tillegg er det satt i verk tiltak opp mot gjestene som for eksempel oppfordres til å forsyne seg mindre ved buffeter, og gi dem tilbud om å ta med seg rester hjem.

Til sammen oppnådde deltagerne 15 prosents reduksjon av matsvinnet innen utgangen av 2019. Og 46 prosent av serveringsstedene som deltok nådde målet med en reduksjon på 20 prosent av matsvinnet.

Dette tilsvarer en matsvinnreduksjon på hele 390 tonn spiselig mat av en verdi på 24 millioner kroner og en reduksjon på 1400 tonn CO₂-ekvivalenter.

Arbeidet med KuttMatsvinn Servering fortsetter i samarbeid med Matvett med å rekruttere serveringssteder og iverksette effektive tiltak mot 2030.

Øke utnyttelsen av matavfall til dyrefôr

Sintef har startet på et prosjekt som skal kartlegge matsvinn fra norsk dagligvare som varer fra 2025 til 2026. Hovedmålet med prosjektet er å få en oversikt over hvordan overflødige produkter håndteres i dagligvarebransjen i Norge. I tillegg skal disse overflødige produktenes potensialet for bruk som råvare i dyrefôr og gjødsel undersøkes.

I en kartlegging ble det funnet at 14 prosent av matsvinnet vårt i 2021 skjer i dagligvareleddet. Total mengde matsvinn av frukt, grønnsaker, brød og bakevarer i norsk dagligvare utgjorde om lag 48 000 tonn. Av dette ble kun i underkant av 17 000 tonn benyttet til dyrefôr, resten ble benyttet til biogass, annen forbrenning med mer.

Potensiale er altså stort for å benytte mer av maten som kastes til dyrefôr, noe som også støtter samfunnsoppdraget om mer norsk og bærekraftig fôr til fisk og husdyr. Dette prosjektet har som mål at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder innen 2034. Prosjektgruppa ledes av NIBIO og både fôrprodusenter, husdyrbønder og sjømatnæringa er representert.

Fakta om matsvinn

Ifølge FN blir rundt en tredel av all mat som produseres i verden aldri spist, men blir ødelagt eller kastet. Og det er forbrukerne som kaster det meste av denne maten. På verdensbasis er matsvinnet beregnet til om lag 1,3 millioner tonn mat per år.
Matsvinn alene står for om lag 8 prosent av det globale CO₂-utslippet. Og en av hovedårsakene til at forbrukerne kaster mat er at den er gått ut på dato. Økt holdbarhet er derfor et svært viktig tiltak for å redusere matsvinn hos forbrukerne.
I Norge ble det i 2023 kastet i overkant av 450.000 tonn spiselig mat. Svinnet skjer i alle led av produksjonen – hos produsent, matindustrien, i dagligvarehandel, hotell, restaurant og kantine og i private husholdninger. Totalt betyr det at 82,3 kilo mat per innbygger går i søpla.
Om lag halvparten av det kartlagte matsvinnet stammer fra private husholdninger. Det betyr at hver person i Norge kaster over 40,3 kilo mat i året. Og for en familie på to barn og to voksne utgjør dette omtrent 160 kilo i året. I følge matvett.no kan en familie spare over 11000 kroner på å kaste mindre mat og drikke.
Men husholdningene kaster betydelig mindre mat. De nyeste matkastetallene viser at vi kastet 18 prosent mindre mat i 2023 enn i 2016.
Les mer: Slik kan du redusere matsvinnet hjemme.
Det kastes daglig om lag 300 000 brød i Norge, og mye skjer i husholdningene. Forskningsprosjektet Bread Rescuers (2023-2027) som har som mål å halvere brødsvinnet i Norge har funnet at 43 prosent av brødsvinnet er brød av god kvalitet.
Matsvinnet i matbransjen (matindustri, dagligvarehandel, grossist, servering og kiosk, bensin og servicehandelen) utgjorde totalt 173 100 tonn i 2021. Dette kan omregnes til 32 kilo matsvinn per innbygger per år, et årlig klimaavtrykk på om lag 0,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter og et årlig økonomisk tap på om lag 8 milliarder kroner.
Av de 84 100 tonnene mat som ble kastet i norsk matindustri i 2021 ble i overkant av 60 prosent utnyttet til dyrefôr, 22 prosent til biogass, 8 prosent til kompostering og 9 prosent ble sendt til forbrenning.
Matsvinnet er på vei ned. Fra 2015 til 2020 ble matsvinnet redusert med 10 prosent, i tillegg til 14 prosents reduksjon som ble oppnådd i tidsrommet 2010-15. I 2023 ble det estimert at vi hadde redusert matsvinnet med 21 prosent sammenlignet med 2015 målt i kg/innbygger.
Det er dagligvarekjedene som har redusert matsvinnet mest, med 42 prosent, i matindustrien er det 20 prosents reduksjon, og blant husholdningene 18 prosent.