Sett smak på maten med honning

Honning og smak

Norsk honning er et rent naturprodukt, basert på nektar fra blomster og andre vekster. Smaksbildet kan variere fra lett, mild og søt – til mørk, rik, kompleks og krydret. Måten fagfolk beskriver honning på, kan minne om sensoriske beskrivelser av vin. Begreper som sødme, friskhet, balanse, aroma og lang munnfølelse brukes ofte for å skildre smaken. 

Fargen og konsistensen på honningen påvirkes av hvilke blomster og vekster biene har besøkt, og hvor i landet honningen er laget. Norsk natur har et stort mangfold av trekkplanter, fra bringebær og kløver til røsslyng og klokkelyng, som gir honningen tydelige regionale særpreg. 

Hvilken honning til hvilket bruk?

Hvilken honning du skal velge i mat eller bakst, avhenger av hva du ønsker at honningen skal bidra med: 
Ønsker du kun sødme? 
Ønsker du smak, aroma og kompleksitet i tillegg til sødme?  
Her får du enkle, praktiske tips fra Matprat‑kokk Anette til hvordan du bruker honning til mat og drikke.  

Alltid flere sorter honning på kjøkkenet 
– Jeg har alltid minst tre-fire ulike typer norsk honning på kjøkkenet mitt. Da vet jeg at jeg har flere muligheter og kan bruke honning til de aller fleste retter og drikker, forteller Anette.  Slik bruker hun honningen:  

Lys vår- og sommerhonning (mild og floral) 

Smak: mild, lett, floral og syrlig. 
Farge: lys gyllen. 
Konsistens: oftest kremet 

Anette bruker den til: 

• Dressinger og sauser
• Sommerfriske salater
• Pizza med spekeskinke eller fenalår
• Kraftige hvite geitoster og blåmuggoster  
• Sandwich, bowls og grønne retter
• Når hun vil runde av smaken uten å overdøve 

Perfekt når: Du vil ha sødme uten at honningen tar for stor plass. 

Bringebærhonning (frisk & syrlig) 

Smak: syrlig, floral, lett og rundt, nesten perlende.  
Farge: Lys gyllengul, ofte med et svakt rosaskjær.  
Konsistens: Flytende og myk rett etter slynging, men kan krystallisere seg relativt raskt, og får da en kremet, fin og smørbar konsistens. Selv om den krystalliserer seg, får den en glatt munnfølelse, nesten perlende, fordi den blir veldig finkornet.    
 
Anette bruker den til: 

• Bakte halvfaste oster
• Toast
• Pannekaker og grøt
• Yoghurt
• Frukt og bær
• Desserter som trenger friskhet

Perfekt når: Du vil ha en honning med tydelig, lys og elegant smak. 

Røsslynghonning (kraftig & kompleks) 

Smak: mørk, bitter-søt, kaffe, treaktig, krydret, varme toner. Svak sødme mot plomme. 
Farge: Mørkere i fargen i flytende form, gjerne med et rød-oransje skjær. Lysner i farge om den blir rørt.  
Konsistens: Tykk, seig og geléaktig. Honningen er tiksotrop, som vil si at den føles nesten som en gelé når den står i ro, mens blir mer flytende når man rører i den. Blir den stående kan den få grove krystaller som ikke gir like god munnfølelse.  
 
Anette bruker den til: 

• Glasering, særlig til crispy chicken/popcorn chicken, ribbe, pinnekjøtt
• Wok og asiatiske sauser der oppskriften sier brunt sukker
• Kraftige retter med lam og vilt
• Høstsalater med rødbeter, nøtter og plommer
• Blåmuggost

Perfekt når: Du trenger dybde og «karakter». 

Klokkelynghonning (intens & aromatisk) 

Smak: fruktig, syrlig, floral, lakris, med lang ettersmak. 
Farge: Mørk ravfarget, noen ganger med et rødlig, kobberfarget skjær 
Konsistens: Naturlig flytende og derfor lett å bruke. 

Anette bruker den til: 

• Dressinger med chili, ingefær eller peanøttsmør
• Ringle over pizza, bowls og ost
• Retter med lam og reinsdyr

• Bakte rotgrønnsaker

• Bakte halvfaste oster
• Desserter med høstens frukter 

Perfekt når: Honningen skal gi smak og ikke bare sødme. 

Mørk eller lys honning?

Mørk honning har ofte en dyp farge og kraftig smak, mens lys honning har gjerne en mildere smak og sødme. Mørk honning har også vanligvis et høyere innhold antioksidanter og mineraler sammenlignet med lys honning. Skal du bruke honning i bakst, og ønsker en nøytral smak med god sødme, kan lys honning være et godt alternativ. Skal du bruke honning som topping på naturell yoghurt, og ønsker større kompleksitet, kan du velge en mørkere honning med rikere smak.

Fast eller flytende?

Den norske honningen du finner i butikken er stort sett kremet (fast). De fleste norske honningtyper krystalliserer naturlig og ofte relativt raskt på grunn av sammensetningen av sukkerartene i honningen. Derfor røres mye av honningen under krystalliseringen for å gi en jevn og kremet konsistens.

All honning er flytende når den kommer fra bikuben, men vil før eller siden krystallisere. Hvor raskt dette skjer avhenger blant annet av forholdet mellom fruktose og glukose. Faktorer som pollen, luftbobler og lagringstemperatur kan også påvirke krystalliseringen.

Flytende honning er lettere å bruke når: 

• du vil ringle over mat
• du lager dressing
• honningen skal røres inn uten varme 

Tips: Sett kremet honning i et varmt vannbad på maks 40 °C for å gjøre den mer flytende. Jo lenger den står i vannbadet, desto mer flytende blir den. Unngå for høy temperatur, da varme kan påvirke honningens smak og kvalitet 

Søt eller syrlig?

Smaken varierer etter hvilke blomster og planter biene har hentet nektar fra. Honning fra ulike områder og sesonger kan derfor ha svært forskjellig karakter. Noen honninger byr på florale og lette toner, andre på mørke karamellnoter, moden frukt eller tydelig syrlighet.

Se alltid på produsentens smaksbeskrivelse. Den hjelper deg å velge riktig honning til retten din.

Honning til glasering 

Skal du glassere vil honningen være med på å gi en blank, søt og klissete glasering; akkurat slik vi vil ha det. 

Velg mørk eller aromatisk honning til: 

• crispy chicken / popcorn chicken/ sprø kylling/ kyllingvinger
• glaseringer med asiatiske smaker
• ribbe
• pinnekjøtt
• bakte rotgrønnsaker 

Tips: Røsslyng og klokkelyng fungerer ekstra godt til glasering.

Honning i dressinger 

Honning gir både sødme og smak, og binder dressingen.

Lys honning passer til: 

• grønne salater
• sennepsvinaigrette
• asiatiske dressinger
• salater med ost (blåmugg, sauemelksost, hvit geitost) 

Mørkere honning passer til: 

• salater med høstens godsaker 
• dressing eller vinaigrette til retter med lam eller reinsdyr
• rødbeter, plommer og nøtter 

Honning som topping og tilbehør 

En dæsj honning kan løfte nesten hvilken som helst rett: 

• pizza (særlig med salt topping)
• ostesmørbrød
• bowls
• pannekaker
• grøt
• yoghurt
• oster 

Honning i bakst 

Honning er søtere enn sukker. Bruk ca. 10 % mindre mengde honning enn sukker. 

• Baklava
• Kaker med honning i røre og eller i glasuren 
• Boller og rundstykker
• Arme riddere 
• Julebrød

Hvordan bruke honning i drikke?

Honning kan gjøre mye mer enn å søte teen. Den tilfører smak, rundhet og kompleksitet, og kan løfte både varme og kalde drikker. Enten du vil lage mocktails, iste, iskaffe eller lune vinterdrikker, gjelder det å velge riktig honning. 

Hvordan få honning til å løse seg i kalde drikker? 
Honning har lav vannprosent og trenger litt hjelp for å løse seg i kald væske. Det fikser du enkelt slik: 
Lag honningsirup ved å røre honning ut i varmt vann (under 45 °C). Da bevares både smak og naturlige enzymer, og sirupen blander seg lett i mocktails, lemonade, iste og smoothie. 
Honningsirupen holder fint noen uker i kjøleskapet.

Hvilken honning bør du velge i drikke? 

Drikke	Honningtype
Mocktails (sommer)	Lys vår-/sommerhonning
Mocktails (høst/vinter)	Røsslyng eller klokkelyng
Iste og lemonade	Lys, mild honning
Varm melk, chai, klementinjuice	Lys honning for ren sødme
Kaffedrikker	Lys honning eller honningsirup
Ingefærshots	Aromatisk honning med friskhet

 

Oppskrift på Mocktail med honning og ingefærøl

Lurer du på hvorfor du bør velge norsk honning i butikken? Les mer her!