Husdyrproduksjonen på Vestlandet utnytter varierte naturressurser

Vestlandet har en mangfoldig husdyrproduksjon

Husdyrholdet på Vestlandet er tett knyttet til ressursgrunnlaget i regionen. Store grasarealer, utmark og et klima som mange steder begrenser mulighetene for korndyrking, har gitt storfe og sau en sentral plass. Rogaland skiller seg samtidig ut med store produksjonsmiljøer innen svin, egg og fjørfe. Samlet gjør dette Vestlandet til en av de viktigste husdyrregionene i landet.

Utviklingen har vært betydelig over tid. Melkeproduksjonen skjer i dag på færre og større bruk, mens ammekyr utgjør en større del av storfeholdet enn tidligere. I 2026 var det rundt 80 000 melkekyr og 27 000 ammekyr i Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal til sammen.

Her kan du lese mer om norsk storfeproduksjon

Melk og storfe er viktig for landbruket på Vestlandet

Melkeproduksjonen er viktig fordi den gjør det mulig å produsere mat på arealer som i liten grad kan brukes til korn og andre åkervekster. Gras fra innmark og beite omdannes til melk og kjøtt, og produksjonen gir grunnlag for aktivitet i meierier, slakterier og andre deler av næringsmiddelindustrien.

Endringene har vært store de siste tiårene. Færre melkebruk betyr ofte lengre avstander mellom produsentene, samtidig som de gjenværende gårdene ofte har større besetninger og behov for mer areal. Det kan være krevende på Vestlandet, der jordbruksarealet ofte ligger spredt og mye av jorda drives som leieareal. Derfor påvirker utviklingen i melkeproduksjonen landbruket som helhet.

 

Figuren over viser utviklingen over tid, i antallet ammekyr og melkekyr i fylkene på Vestlandet. (Kilde SSB). 

Rogaland er tyngdepunkt for svineproduksjonen i Norge

Svineproduksjonen er mer konsentrert geografisk enn storfe- og saueholdet. Rogaland er det klart viktigste fylket på Vestlandet for svineproduksjon. Rogaland alene står for om lag 29 % av landets svineproduksjon. Det bidrar til å gjøre Norge selvforsynt med svinekjøtt. Totalt er det over 400 registrerte gårdsbruk med svin i Rogaland. I Vestland er det i underkant av 100, mens i Møre og Romsdal rundt 30 gårder med svin.

Svineholdet er i stor grad kraftfôrbasert og er regulert gjennom konsesjonsgrenser som skal spre produksjonen på flere bruk. Svineproduksjonen i Rogaland er viktig for næringsmiddelindustrien i regionen, fordi den bidrar med et jevne råvarevolumer til slakterier og foredlingsbedrifter. Det er også viktig for infrastrukturen rundt husdyrholdet. Slakterier, transport, fôrleverandører, veterinærtjenester og andre fagmiljøer er avhengige av et visst produksjonsvolum, og disse tjenestene brukes også av bønder med storfe og sau. På den måten bidrar hvert grisebruk til et grunnlag for arbeidsplasser og næringer, som også kommer andre husdyrproduksjoner i området til gode.

Her kan du lese mer om norsk svineproduksjon

 

Figuren over viser antallet sau (>1 år) og antallet gris (avlssvin), i kommunene på Vestlandet. (kilde: SSB). 

Jæren dominerer egg og fjørfeproduksjonen

Rogaland er også et av landets viktigste områder for egg- og fjørfeproduksjon. I 2025 var det 192 jordbruksbedrifter med verpehøner og nær 100 med slaktekylling i fylket. Fjørfeproduksjonen er langt mindre utbredt i Vestland og Møre og Romsdal.

Høns og kylling er langt mindre avhengig av lokale gras- og beiteressurser. De er til gjengjeld tett koblet til kraftfôr, teknologi og logistikk. Konsentrasjonen av svin- og fjørfeproduksjon har bidratt til sterke produksjonsmiljøer i regionen.

Her kan du lese mer om norsk fjørfeproduksjon

Nye gjødselkrav skaper utfordringer for husdyrbønder i Rogaland

Miljøkravene knyttet til gjødsling og næringsstoffbalanse har blitt strengere. Nye regler for lagring og bruk av gjødsel er ment å skape en bedre balanse mellom husdyrholdet og tilgjengelig jordbruksareal for spredning av gjødsel. Fra februar 2025 ble det innført en grense på 3,5 kilo fosfor per dekar. Videre er intensjonen å fase inn strengere fosforgrenser fra 2027 og fram mot 2033.

De nye kravene får stor betydning i områder med høy husdyrtetthet, som deler av Rogaland. For enkelte gårder kan kravene føre til at de må transportere gjødsel vekk til tilgjengelige områder lengre unna gården. Enkelte risikerer å måtte redusere antallet husdyr, noe som igjen kan skape utfordringer med å håndtere lån og økonomien i gårdsdrifta. For jordbruket i regionen vil det derfor være viktig at strengere miljøkrav ses i sammenheng med mulighetene for å opprettholde en bærekraftig produksjon.

De nye kravene kan allikevel også ha positive virkninger på sektoren. De kan skape økt interesse for nye løsninger, som for eksempel gir bedre separering og behandling av husdyrgjødsel og mer presis gjødsling. Kravene kan også legge til rette for mer samarbeid mellom husdyrprodusenter og gårder som har behov for næringsstoffer, som for eksempel grøntprodusenter.

Saueholdet utnytter utmark og opprettholder kulturlandskapet over hele Vestlandet

Saueproduksjonen er godt fordelt over alle de tre vestlandsfylkene og er mer spredt enn gris- og fjørfeproduksjonene. Den står spesielt sterkt i områder med store beiteressurser og begrensede muligheter for åkerproduksjon. Rogaland er landets største sauefylke målt i antall sau, etterfulgt av Vestland. Rogaland alene står for omtrent en femtedel landets sauekjøttproduksjon.

Sauen kan utnytte utmark og andre arealer som ellers gir lite grunnlag for matproduksjon. Beitedyrene bidrar også til å holde landskapet åpent og kan være viktige for økosystem og arter som er avhengige av fortsatt beiting og skjøtsel.

Over tid har antallet sauebruk gått ned, mens antallet dyr per besetning har økt. Økonomien er krevende for mange sauebønder. Det er høy konkurranse i markedet for både ull og matvarer, noe som gjør det krevende å tjene penger på sauedrifta. Mulighetene for økt verdiskaping ligger blant annet i bedre utnyttelse av kjøttet og ulla, lokal foredling og produkter som kan dra nytte av regionale kvaliteter og særpreg. Interessen for kortreist, lokal mat har økt siste årene. For mange gårder vil likevel lønnsomheten i den ordinære driften være avgjørende for om beitene fortsatt brukes og driften videreføres.

Her kan du lese mer om norsk saueproduksjon