Hva er kraftfôr?

Hva består kraftfôr av?

Kraftfôr inneholder ulike næringsstoffer som skal være lett fordøyelig for husdyra. Det er en Kraftfôr er en konsentrert fôrblanding som gir husdyra mye næring fra lte. Det inneholder nøye sammensatte mengder karbohydrater, protein, fett, vitaminer og mineraler, og er laget for å være lett fordøyelig og tilpasset ulike dyreslag og produksjonsformer.

Råvarene i kraftfôret kommer hovedsakelig fra norsk korn (bygg, havre, hvete og mais), oljevekster (raps og rybs) og soya, erter og åkerbønner. Sammensetningen av råvarer i fôret varierer avhengig av hvilke husdyr kraftfôret er til, men råvarene er stort sett de samme. 

Karbohydrater utgjør hovedandelen i de fleste kraftfôrtyper, og mesteparten av karbohydratene kommer fra norsk korn. Kornet bidrar også med fiber. De importerte belgvekstene soya, erter og åkerbønner står for mesteparten av proteinet i kraftfôret. Den høye proteininnholdet i soya gjør at soya egner seg godt sammen med det norske kornet, som har et lavere innhold av proteiner. Fettet i kraftfôret kommer hovedsakelig fra oljevekstene raps og rybs. I tillegg tilsettes fôret nødvendige vitaminer og mineraler.

Sammensetningen av kraftfôret er viktig for at dyrene skal få i seg alt de trenger av næringsstoffer for å ivareta en god helse. Det er også avgjørende for god tilvekst og ytelse, som i praksis betyr at husdyrene effektivt produserer melk, kjøtt og egg.

Hvorfor kraftfôr er bærekraftig i norsk kontekst?

I Norge har vi gode forutsetninger for å dyrke bygg og havre i relativt store mengder, selv under klimatiske forhold som ikke egner seg for matkorn. Dette er robuste kornslag som vi mennesker spiser lite av direkte, men som passer svært godt i kraftfôr til både gris, storfe og sau.

I tillegg produserer en god del korn som ikke når matkvalitet, for eksempel på grunn av værforhold eller lavt proteininnhold. Når dette kornet brukes i kraftfôr, bidrar det til ressursutnyttelse og matsikkerhet. Det sørger for å holde matjorda vår i hevd, at den dyrkes og opprettholdes som et beredskapslager. 

Husdyra gjør om dette kornet til kjøtt, melk og egg – matvarer vi trenger, og som gir oss mat og viktige næringsstoffer fra ressurser vi ellers ikke kunne brukt direkte. Dette er særlig viktig i et land med begrenset dyrkbar jord og varierende vekstforhold.

Hvor mye kraftfôr spiser norske husdyr?

I tillegg til at råvaresammensetningen i kraftfôret varierer mellom de ulike husdyrene, varierer også andelen kraftfôret utgjør i kosten til dyrene.

Drøvtyggere, som storfe og sau, har den store fordelen at de kan spise gress. Mye av kosten deres består derfor av friskt gress, og gress i konservert form, kalt grovfôr. Sauen er er det husdyrslaget som spiser minst kraftfôr. Andelen kraftfôr i kosten til storfe avhenger av type produksjon. Kyr som produserer både melk og kjøtt (kombiku) spiser mer kraftfôr enn kyr som kun produserer kjøtt (ammeku). Okser krever også mer kraftfôr. 

De enmagede dyrene, som fjørfe og gris, kan ikke nyttiggjøre seg av gress, og spiser stort sett bare kraftfôr. Fjørfe og gris har den fordelen at de utnytter næringsstoffene i kraftfôret svært effektivt. Det betyr at vi får mye kjøtt per dyr. 

Hvor kommer råvarene i kraftfôret fra og hva er utfordringene?

Korn utgjør hovedandelen av kraftfôret, og mesteparten av kornet er norsk. I dårlige kornår er det nødvendig å importere hvete for å kompensere for lave norske avlinger, mens i gode år er kraftfôret hovedsakelig basert på norsk korn.

Kilde: Kjøttets tilstand (Animalia, 2020).

Vi er også nødt til å importere andre råvarer til kraftfôret. Noen av disse råvarene kan ikke dyrkes i Norge, mens andre er utfordrende å produsere i tilstrekkelig mengde med god nok kvalitet. Det er i hovedsak snakk om soya, raps, mais og melasse, i tillegg til vitaminer og mineraler.

Det kan være utfordringer knyttet til import av fôrråvarer. Først og fremst bidrar import til å øke presset på verdens ressurser ved å beslaglegge dyrkbar mark i andre deler av verden. Med enkelte fôringredienser er det utfordringer knyttet til avskoging og tap av biologisk mangfold. Selv om all soya som importeres til norsk hudyrsproduksjon er sertifisert som avskogingsfri, kan den globale etterspørselen bidra til å øke omfanget av produksjonen.  Derfor jobbes med å finne alternative proteinkilder til den importerte soyaen.

Les mer: Kraftfôr og soya.

Slik jobber Norge for å øke norskandelen i kraftfôret

Norskandelen i kraftfôr er allerede høy for mange produksjoner, takket være god tilgang på bygg og havre. Det er likevel utfordrende å bruke høy andel norsk korn i fôr til kylling og verpehøner, fordi de krever mer lettfordøyelig korn med høyt proteininnhold, som hvete – en kornsort som kan være krevende å dyrke i Norge.

For å øke bruken av norske råvarer i kraftfôret arbeider både landbruket, næringslivet og forskningsmiljøer med en bedre foredling av kornsorter som egner seg bedre til norske forhold, i tillegg til utvikling av nye proteinråvarer som erter, åkerbønner og oljefrø, og innovasjoner innenfor alternative råvarer, som tang, alger, insekter og trevirke. Bedre logistikkløsninger og lokale fôrkjeder er også viktig. Målet er å sikre at vi kan produsere mat med høy andel norske ressurser, noe som gir både klimafordeler, økonomisk trygghet og god beredskap.

Riktig bruk er nøkkelen til en bærekraftig matproduksjon

Kraftfôr er en effektiv og tilpasningsdyktig fôrkilde som gjør det mulig å produsere mat på norske ressurser, selv når vær og vekstforhold varierer. Ved å bruke bygg, havre og korn som ikke oppnår matkvalitet, reduserer vi svinn, utnytter ressursgrunnlaget og øker selvforsyningen. Samtidig jobber Norge aktivt for å finne flere norske og bærekraftige alternativer til importerte råvarer.

Riktig bruk av kraftfôr, i balanse med beite og grovfôr, er en nøkkel til bærekraftig matproduksjon – både i dag og i framtida.

Les mer: Hva er bærekraftigå å spise i Norge?