Råvarer i kraftfôret
Kraftfôr inneholder ulike næringsstoffer som skal være lett fordøyelig for husdyra. Råvarene i kraftfôret kommer hovedsakelig fra korn (bygg, havre, hvete og mais), oljevekster (raps og rybs) og soya, erter og åkerbønner. Sammensetningen av råvarer i fôret varierer avhengig av hvilke husdyr kraftfôret er til, men råvarene er stort sett de samme.
Hovedandelen i de fleste kraftfôrtyper er karbohydrater, hvorav mesteparten kommer fra norsk korn. Kornet tilfører også fôret fiber. Belgvekstene soya, erter og åkerbønner står for mesteparten av proteinet i kraftfôret. Soya har et høyt proteininnhold som gjør at vi kan bruke mest mulig av det norske kornet i fôret. Fettet i kraftfôret kommer hovedsakelig fra oljevekstene raps og rybs. I tillegg tilsettes fôret nødvendige vitaminer og mineraler.
Sammensetningen av kraftfôret er viktig for at dyrene skal få i seg alt de trenger av næringsstoffer for å ivareta en god helse. Det er også avgjørende for god tilvekst og ytelse, som i praksis betyr at husdyrene effektivt produserer mye melk, kjøtt og egg.
Hvor mye kraftfôr spiser norske husdyr?
I tillegg til at råvaresammensetningen i kraftfôret varierer mellom de ulike husdyrene, varierer det også hvor stor andel av kosten kraftfôr utgjør hos dyrene.
Drøvtyggere, som storfe og sau, har den store fordelen at de kan spise gress. Mesteparten av kosten deres består derfor av friskt gress, og gress i konservert form, kalt grovfôr.
De enmagede dyrene, som fjørfe og gris, kan ikke nyttiggjøre seg av gress, og spiser stort sett bare kraftfôr. Fjørfe og gris har den fordelen at de utnytter næringsstoffene i kraftfôret svært effektivt. Det betyr at vi får mye kjøtt per dyr.
|
Produksjon
|
Andel kraftfôr i fôrseddelen*
|
|
Storfe melkeproduksjon
|
43%
|
|
Storfe ammeku
|
5-12%
|
|
Storfe okse
|
Ca. 43%
|
|
Sau
|
under 5% på søye (hunndyr av sau)
|
|
Gris
|
100%
|
|
Kylling
|
100%
|
|
Høns
|
100%
|
*År: 2014. Tall fra Animalia.
Andelen kraftfôr i kosten til storfe avhenger av type produksjon. Kyr som produserer både melk og kjøtt (kombiku) spiser mer kraftfôr enn kyr som kun produserer kjøtt (ammeku). Okser krever også mer kraftfôr.
En andel kraftfôr i kosten til drøvtyggerne er positivt i et klimaperspektiv, ettersom kraftfôret bidrar til å redusere utslipp av metan fra fordøyelsen av gress og grovfôr. I tillegg øker kraftfôret fordøyeligheten av fiberrikt grovfôr. På den måten kan drøvtyggerne nytte seg av høy og silo (grovfôr) de ellers ville latt ligge.
Hvor kommer råvarene i kraftfôret fra?
Korn utgjør hovedandelen av kraftfôret, og mesteparten av kornet er norsk. Norskandelen i fôret varierer mellom de ulike dyreslagene, ettersom det er mer hvete i fôret til gris og fjørfe, og mer bygg og havre i fôret til storfe og sau.
En kort vekstsesong, mye regn og kaldt klima setter begrensinger for hva vi kan produsere i Norge. Bygg og havre er kornsorter som trives godt under norske værforhold, og er derfor det vi dyrker mest av. Vi spiser i dag bare en liten andel av bygget og havren selv. Ved å lage kraftfôr av kornet vi ikke spiser, får vi likevel utnyttet kornet til matproduksjon.
Bygg er en kornsort vi dyrker mye av, samtidig som vi spiser lite av det selv på grunn av forbrukervanene våre. Husdyra bidrar til at vi får utnyttet all bygget til matproduksjon og gir oss kjøtt, melk og egg!
Vi kan med fordel spise mer bygg - les hvordan!
Hvete en viktig råvare i kraftfôret til kylling og gris. Hvete har litt andre krav til vekst, og det kan være utfordrende å dyrke hvete med god nok proteinkvalitet høy kvalitet under norske forhold. I dårlige kornår er det nødvendig å importere hvete for å kompensere for lave norske avlinger, mens i gode år er kraftfôret hovedsakelig basert på norsk korn.
Vi er også nødt til å importere andre råvarer til kraftfôret. Noen av disse råvarene kan ikke dyrkes i Norge, mens andre er utfordrende å produsere i tilstrekkelig mengde med god nok kvalitet. Det er i hovedsak snakk om soya, raps, mais og melasse, i tillegg til vitaminer og mineraler.
Det kan være utfordringer knyttet til import av fôrråvarer. Først og fremst bidrar import til å øke presset på verdens ressurser ved å beslaglegge dyrkbar mark i andre deler av verden. Videre kan den globale etterspørselen etter råvarer som soya bidra til å øke omfanget av produksjonen. Det kan skje på bekostning regnskog og andre viktige økosystemer, og kan føre til tap av biologisk mangfold. Siden 2015 har Norge kun importert sertifisert soya. Samtidig som det jobbes med å finne alternative proteinkilder til den importerte soyaen.
Les mer om kraftfôr og soya.
Det norske landbruket jobber kontinuerlig med å finne norske alternativer til råvarene som importeres, slik at en større andel av kraftfôret baseres på nasjonale ressurser. Det forskes blant annet på bruk av alger, tang og trevirke. Ved å spise kraftfôr, som hovedsakelig består av korn som ikke er av matkvalitet og bygg vi ikke spiser selv, sørger husdyra for at vi får utnyttet alt kornet til matproduksjon, og gir oss kjøtt, egg og melk.
Sist oppdatert: 1. oktober 2019.