Beitedyr som sau, storfe og geit gir oss næringsrik mat. I tillegg sørger de for å holde landskapet åpent. Dette er viktig for å bevare naturtyper som ville forsvunnet uten beiting og biologisk mangfold. Én tredjedel av de rødlista artene har sitt hjem i åpne gressbaserte økosystem. Når beitedyrene forsvinner, mister vi et rikt artsmangfold og verdifulle landskap.
Hvor store er beiteressursene?
Utmarksbeitene som regnes som «nyttbart» beite med god kvalitet for husdyr, dekker omtrent 45 % av landarealet i Norge. Det tilsvarer 137 000 km². Kvaliteten varierer innad i landet, men Troms og Nordland har for eksempel spesielt høy beitekvalitet.
Innmarksbeite, som utgjør ca. 2239 km² eller omtrent 20 % av jordbruksarealet, er særlig viktig i fylker som Rogaland, Hordaland og deler av Trøndelag. Disse områdene brukes ofte i kombinasjon med dyrka mark der det produseres vinterfôr.
Hvorfor er beiteressursene er verdifulle?
Beiting utnytter arealer som ikke kan brukes til annen matproduksjon. Fjell, myrer, lyngheier og skogsmark kan ikke pløyes opp og dyrkes, men de kan gi verdifullt fôr til beitedyr. Dette styrker norsk selvforsyning og beredskap ved å legge mindre press på andre fôrråvarer og redusere behovet for import.
Beitedyra bidrar også til klimatilpasning og ressursutnyttelse. Når de beiter opprettholdes åpne landskap som binder karbon og hindrer erosjon. Samtidig skapes et rikt biologisk mangfold, der mange planter, insekt- og fuglearter trives.
Les mer: Dyrket mark - en knapp ressurs i landet vårt.
Refleksjon av varme – albedo og åpne landskap
Lyse flater, som snødekte fjell og åpne gressarealer, reflekterer mer sollys og varme enn mørke flater, som tett skog. Når beitelandskapet gror igjen, reduseres albedo-effekten, og mer varme absorberes i bakken. Dette kan bidra til lokal temperaturøkning og forsterke klimaendringer. Ved å holde landskapet åpent gjennom beiting, ivaretar vi biologisk mangfold og matproduksjon, samtidig som vi bidrar til å regulere varmebalansen i naturen.
Hvordan brukes beiteressursene i dag?
Utnyttelsen av utmarksbeitene ligger på rundt 45 % av kapasiteten. Det er altså et betydelig potensial for økt bruk av beite. Videre er det regionale forskjeller. Mens Rogaland har høy utnyttelse av tilgjengelig kapasitet, er beitetrykket i Troms på kun 33 %. Med tanke på at beiteområdene i Troms er ansett for å være av særlig god kvalitet bør det legges til rette for bedre forvaltning av disse områdene.
Figuren viser dekar med utmarksbeite i ulike deler av landet.
Figuren viser dekar med matjord som brukes som eng/innmarksbeite/gressproduksjon til husdyr.
Viktig for å styrke bærekraften i matsystemet
Vi bør øke utnyttelsen av beiteressursene der det er mulig, uten å overbelaste arealene. Bedre kunnskap og kartlegging, kombinert med lokal forvaltning og planlegging, er også viktig. Med riktige tilpasninger og gode tiltak kan vi produsere mat med lav miljøpåvirkning, samtidig som vi tar vare på natur, kulturlandskap og biologisk mangfold.
Les mer: Hva er biologisk mangfold?
Sist oppdatert: fredag 6. juni 2025