Beiteressursene våre

Norge har store beiteressurser

Norge har store utmarksarealer som kan brukes til matproduksjon. Drøvtyggende husdyr som storfe, sau og geit sørger for produksjon av kjøtt, melk og ull på norske ressurser, samtidig som de ivaretar viktige økosystemer.

Utmarksbeitene som regnes som «nyttbart» beite med god kvalitet for husdyr, dekker omtrent 45 % av landarealet i Norge. Det tilsvarer 137 000 km². 

Landskapene varierer fra fjell, skog, myr og åpne gressområder til kystlynghei. Utmarksbeite har lange tradisjoner i Norge og er en viktig del av husdyrholdet og ressursforvaltningen. Vegetasjonstypene og næringsinnholdet i vekstene varierer mellom habitater, geografisk og avhengig av sesong.

Innmarksbeite, som utgjør ca. 2239 km² eller omtrent 20 % av jordbruksarealet, er særlig viktig i fylker som Rogaland, Hordaland og deler av Trøndelag. Disse områdene brukes ofte i kombinasjon med dyrka mark der det produseres vinterfôr.

Hvorfor er beiteressursene er verdifulle?

Beiting utnytter arealer som ikke kan brukes til annen matproduksjon. Fjell, myrer, lyngheier og skogsmark kan ikke pløyes opp og dyrkes, men de kan gi verdifullt fôr til beitedyr. Dette styrker norsk selvforsyning og beredskap ved å legge mindre press på andre fôrråvarer.

Beitedyra bidrar også til klimatilpasning og ressursutnyttelse. Når de beiter opprettholdes åpne landskap som binder karbon og hindrer erosjon. Samtidig skapes et rikt biologisk mangfold, der mange planter, insekt- og fuglearter trives.

Les mer: Matjordressursene våre.

Kunnskap er viktig for å forvalte beiteressrusene

Det krever kunnskap å forvalte denne ressursen og å opprettholde et optimalt beitetrykk. Mye av beiteområdene driftes for dårlig og står i fare for å gro igjen. Særlig i nord, samt i deler av Øst- og Vestlandet er beitetrykket for lavt i forhold til ressursene som finnes der. Det skyldes en kombinasjon av flere faktorer.

Kampen om utmarka og bruken av naturområder er relativt stor. Særlig i fjell og kystnære strøk. Hytteutbygging, vindmøller og annen aktivitet, samt turisme og turgåere med løse hunder skaper ofte konflikt. I tillegg er rovdyrproblematikk en reell trussel i flere fylker, mens nedleggelse av drift fører til færre beitedyr, mindre beitekompetanse, større avstander og sårbarhet i forhold til tilsyn. Potensialet som ligger i utmarka er imidlertid stort og flere håper at teknologi som virtuelle gjerder og droner som kan brukes ved tilsyn og innsanking kan bidra positivt. Bedre beiteforvaltning er avgjørende for økt matsikkerhet, og verdiskapning og aktivitet i lokalsamfunn over hele landet.

Beite er matproduksjon i kombinasjon med klima og miljøarbeid

Beitebruk er et viktig virkemiddel for en bærekraftig norsk matproduksjon. Når husdyr beiter på gras og urter som vi mennesker ikke kan spise, omdanner de biomasse som er utilgjengelig for oss, til næringsrik mat som kjøtt og melk. Det bidrar til at vi får høyere norskandel i fôret og reduserer presset på matjorda.

I tillegg representerer beitelandskapene viktige naturområder som beitedyra sørger for å holde åpne. Mange verdifulle og rødlista naturtyper, og insekt- og plantearter er avhengig av beitedyr. Åpne områder gir et mangfold av arter som ikke trives i tett vegetasjon med lavere tilgang på sollys. I tillegg binder disse økosystemene store mengder karbon. Forskning viser at de sørger for en stabil lagring av karbon over tid, sammenlignet med tettvokst skog som er mer utsatt for skogbrann og karbontap. De åpne områdene reflekterer også mye varme (albedo-effekten). Det reduserer oppvarmingen lokalt. Å hindre gjengroing av åpne naturområder, særlig i fjellene, er derfor regnet som et viktig klimatiltak. 

Beiting kombinerer matproduksjon med klimaarbeid, biologisk mangfold og verdiskaping. Det forutsetter imidlertid kompetanse og infrastruktur, samt god håndtering av rovdyrproblematikk. At forholdene ligger til rette for beiting, er viktig for at bonden skal implementere det som en del av gårdsdrifta.

Hvordan brukes beiteressursene i dag?

Utnyttelsen av utmarksbeitene ligger på rundt 45 % av kapasiteten. Det er altså et betydelig potensial for økt bruk av beite. Videre er det regionale forskjeller. Mens Rogaland har høy utnyttelse av tilgjengelig kapasitet, er beitetrykket i Troms på kun 33 %. Med tanke på at beiteområdene i Troms er ansett for å være av særlig god kvalitet bør det legges til rette for bedre forvaltning av disse områdene.

Figuren viser dekar med utmarksbeite i ulike deler av landet.

Figuren viser dekar med matjord som brukes som eng/innmarksbeite/gressproduksjon til husdyr. 

Viktig for å styrke bærekraften i matsystemet

Vi bør øke utnyttelsen av beiteressursene der det er mulig, uten å overbelaste arealene. Bedre kunnskap og kartlegging, kombinert med lokal forvaltning og planlegging, er også viktig. Med riktige tilpasninger og gode tiltak kan vi produsere mat med lav miljøpåvirkning, samtidig som vi tar vare på natur, kulturlandskap og biologisk mangfold. 

Les mer: Hva er biologisk mangfold?