Matjord og utmark: Dette former matproduksjonen på Vestlandet

Nesten all matjord på Vestlandet brukes til gras

Vestlandet rommer rundt en fjerdedel av landets matjordressurser. I Rogaland dekker matjorda hele 11% av fylkets areal. I Vestland og Møre og Romsdal er andelen henholdsvis 3 og 4 %. Jordbruksarealene brukes først og fremst til gras- og grovfôrproduksjon for husdyr. Kornarealet er svært begrenset. Fordelingen mellom fulldyrka jord (oppløyd åker/eng) og innmarksbeite er imidlertid svært skjev i regionen, særlig i Vestland og Rogaland, der kun rundt halvparten av jordbruksarealet i er fulldyrka (nasjonalt er det ca 82%).

 

Figuren over viser hvor stor andel av matjorda som brukes til de ulike planteproduksjonene. (Kilde: SSB, det er benyttet gjennomsnittstall av årene 2021-2023). 

Bratt terreng gjør det vanskelig å bruke store maskiner

Jordbruket på Vestlandet er preget av terrenget. Bratt og ulent terreng, fjorder og dalfører gjør at matjorda ofte er delt opp i små og spredte jordteiger, særlig i Vestland og Møre og Romsdal. Dette skaper flere utfordringer for bøndene. Maskiner og arbeidskraft må ofte flyttes mellom små arealer, noe som tar mer tid og kan øke kostnadene. I tillegg er det ikke like enkelt å bruke moderne maskinelt utstyr på en effektiv måte, sammenlignet med hvordan det er på flate og mer sammenhengende åkerarealer. Drøvtyggerne gjør det mulig å utnytte spredte eng- og grovfôrområder til matproduksjon.

Les mer om husdyrproduksjonen på Vestlandet

Utmark og fjellbeiter er avgjørende for mange vestlandsgårder

Koblingen mellom husdyr og natur er sterk på Vestlandet. Store utmarksarealer med fjell, skog og kulturlandskap er viktige ressurser for gårdsbrukene. Husdyra spiller en avgjørende rolle i å hindre gjengroing og opprettholde biomangfoldet i utmarka. Det sikrer produktive økosystem som spiller en verdifull rolle i både matsystemet og karbonkretsløpet. Dessuten setter mange pris på naturområdene for jakt og friluftsliv.