Matjordressursene våre

Matjorda er fundamentet for matproduksjonen

Matjorda gir plantene næring, holder på vann og luft, og er hjem for utallige mikroorganismer som gjør jorda levende. I Norge er matjord en knapp ressurs, kun 3 % av landarealet er dyrket jord. Det gjør Norge til et av de landene i Europa med minst matjord tilgjengelig. At store områder er uegnet for dyrking skyldes først og fremst ulent og bratt terreng, i kombinasjon med kaldt klima og kort vekstsesong. Mye av den matjorda vi dyrker ligger faktisk i bratt terreng og krevende klima. Derfor er det viktig at vi bruker den matjorda vi har på best mulig måte.

Les mer: Dyrket mark - en knapp ressurs i Norge.

Klima og vekstsesong legger begrensninger for hva som kan dyrkes

Det er stor forskjell på hva vi kan dyrke hvor i Norge. Den beste matjorda finnes i lavlandet, særlig på Østlandet, Trøndelag og Jæren, der klimaet og topografien gjør det mulig å dyrke korn, poteter og grønnsaker. I fjord- og fjellområder lenger vest og nord, dyrkes først og fremst gras, litt poteter og noe grønnsaker. Der er husdyra viktige for å holde jorda i hevd.

Korn dyrkes mest på flatbygdene på Østlandet og i Trøndelag. Kornsorten hvete, og særlig mathvete, stiller høye krav til både næring og klima, og dyrkes derfor primært der forholdene ligger til rette for det. Bygg og havre har kortere veksttid og tåler det norske klimaet og vekstforholdene bedre. Disse kornsortene dyrkes derfor over større deler av landet enn hvete.

Poteter og rotgrønnsaker dyrkes flere steder i landet, men særlig i Trøndelag og på Østlandet. Grønnsaker som gulrot, løk, kål og kålrot har stort potensial for økt produksjon – men det forutsetter at det finnes et marked som etterspør det, både når det gjelder salgskanaler og konsumenter. Belgvekster har høyt proteininnhold og krever lang vekstsesong. Det legger begrensninger på hvor de kan dyrkes.

Gress vokser godt i store deler av landet og kan høstes flere ganger i løpet av en sesong. Det egner seg selv i bratt terreng og bidrar til å holde jorda på plass og forebygge erosjon.

Kanaliseringspolitikken fra 1970-tallet har bidratt til at Norge fortsatt har et landbruk i hele landet, ved å styre produksjonen av korn til områder der den passer best. Ulempen er at det kan gjøre oss sårbare dersom arealer i de beste jordbruksområdene bygges ned eller går ut av drift, og at det går på bekostning av regionalt mangfold. I tillegg kan det bli overskudd av husdyrgjødsel i noen regioner, og for dårlig tilgang i andre.

Figuren viser Norges matjord (10 millioner dekar) fordelt på kommuner. 

Liten tilgang på matjord krever klokskap i forvaltningen

Ettersom dyrkbar jord er en knapp ressurs i Norge, må den forvaltes med omhu og fornuft. God agronomi og kjennskap til jorda er viktig. Vi må sikre best mulig drift av det vi har til rådighet. 

Mye av matjorda i Norge brukes til å dyrke grovfôrvekster som gras og kløver til husdyra våre. Faktisk er rundt 2/3 av jordbruksarealene best egnet til nettopp eng, beite og grovfôr, mens 1/3 egner seg for korn, grønnsaker og andre matplanter. Å drive åkerbruk på arealer som i dag brukes til gress eller eng er mulig, men vil ofte krever flere innsatsfaktorer og økt tidsbruk, noe som kan gjøre det mindre lønnsomt for bonden og føre til lavere effektivitet i matproduksjonen. Korn og grønnsaksdyrking er derfor hovedsakelig begrenset til de flateste og best egnede områdene i landet, på Østlandet og i Trøndelag. På Vestlandet og i Nord Norge brukes matjordarealene først og fremst til gress-produksjon.

Gress bygger landet!

Hvorfor er det viktig å bruke matjorda aktivt?

Matjord må brukes, ellers forringes den. Uten aktivitet gror den igjen, struktur og næringsinnhold forsvinner, og jorda mister evnen til å produsere mat. Når bonden holder jorda i hevd, bidrar det til å ivareta matressursene våre og til å opprettholde matberedskapen.  

Men for å bruke matjorda må det være nok folk til å dyrke den. Vi trenger med andre ord bønder i hele landet, og en matproduksjon som er tilpasset naturen og klimaet i de ulike delene av landet. Både mennesker og husdyr kan bidra gjennom å spise det som kan produseres lokalt.

Bygges matjord ned er den tapt for alltid

Den største trusselen mot matjord er nedbygging, særlig i pressområdene rundt Oslofjorden, der den beste matjorda ligger. Det tar naturen 1000 år å danne et 10 cm lag med matjord. Når matjord bygges ned, er den tapt for alltid. Det betyr at produksjonsmulighetene forsvinner og at beredskapen blir dårligere.

Matjorda må tas vare på, i hele landet

Matjord er en nasjonal beredskapsressurs. For å sikre den framtidige matproduksjon i Norge må vi:

• Bruke jorda aktivt
• Holde bønder i hele landet
• Spise det vi faktisk kan produsere her i Norge
• Verne matjord mot nedbygging
• Sørge for at matproduksjon er økonomisk mulig og sosialt bærekraftig
• Fremtiden krever at vi forvalter matjordressursene på en fornuftig måte, med hensyn til både natur, klima og matsikkerhet