Matjordressursene våre

Matjorda er selve fundamentet for matproduksjonen vår her til lands. Den gir plantene næring, holder på vann og luft, og er hjem for utallige mikroorganismer som gjør jorda levende. Likevel er matjord en knapp ressurs i Norge: Kun 3 % av landarealet er dyrket jord – og mye av dette ligger i bratt terreng og krevende klima. Derfor er det viktig at vi bruker den matjorda vi har på best mulig måte.

Les mer: Dyrket mark - en knapp ressurs i Norge.

Klima og vekstsesong legger begrensninger for hva som kan dyrkes

Det er stor forskjell på hva vi kan dyrke hvor i Norge. Den beste matjorda finnes i lavlandet, særlig på Østlandet, Trøndelag og Jæren, der klimaet og topografien gjør det mulig å dyrke korn, poteter og grønnsaker. I fjord- og fjellområder lenger vest og nord, dyrkes først og fremst gras, litt poteter og noe grønnsaker. Der er husdyra viktige for å holde jorda i hevd.

Korn dyrkes mest på flatbygdene på Østlandet og i Trøndelag. Kornsorten hvete, og særlig mathvete, stiller høye krav til både næring og klima, og dyrkes derfor primært der forholdene ligger til rette for det. Bygg og havre har kortere veksttid og tåler det norske klimaet og vekstforholdene bedre. Disse kornsortene dyrkes derfor over større deler av landet enn hvete.

Poteter og rotgrønnsaker dyrkes flere steder i landet, men særlig i Trøndelag og på Østlandet. Grønnsaker som gulrot, løk, kål og kålrot har stort potensial for økt produksjon – men det forutsetter at det finnes et marked som etterspør det, både når det gjelder salgskanaler og konsumenter. Belgvekster har høyt proteininnhold og krever lang vekstsesong. Det legger begrensninger på hvor de kan dyrkes.

Gress vokser godt i store deler av landet og kan høstes flere ganger i løpet av en sesong. Det egner seg selv i bratt terreng og bidrar til å holde jorda på plass og forebygge erosjon.

Kanaliseringspolitikken fra 1970-tallet har bidratt til at Norge fortsatt har et landbruk i hele landet, ved å styre produksjonen av korn til områder der den passer best. Ulempen er at det kan gjøre oss sårbare dersom arealer i de beste jordbruksområdene bygges ned eller går ut av drift, og at det går på bekostning av regionalt mangfold. I tillegg kan det bli overskudd av husdyrgjødsel i noen regioner, og for dårlig tilgang i andre.

Figuren viser Norges matjord (10 millioner dekar) fordelt på kommuner. 

Mat til mennesker og husdyras rolle

Målet bør være å produsere mest mulig mat direkte til mennesker, der det er mulig. Husdyra har en avgjørende rolle i det norske matsystemet: de omdanner gras og biprodukter vi mennesker ikke kan spise, til produksjonen av melk, kjøtt og gjødsel.

De bidrar til å holde landskapet åpent og gjør det mulig å bruke arealer som ikke egner seg til å dyrke matkorn og grønnsaker. I tillegg sikrer de en bedre utnyttelse av matkornet ettersom deler som ikke egner seg til mel, kan brukes i kraftfôr.

Hvorfor er det viktig å bruke matjorda aktivt?

Matjord må brukes, ellers forringes den. Uten aktivitet gror den igjen, struktur og næringsinnhold forsvinner, og jorda mister evnen til å produsere mat. Når bonden holder jorda i hevd, bidrar det til å ivareta matressursene våre og til å opprettholde matberedskapen.  

Men for å bruke matjorda må det være nok folk til å dyrke den. Vi trenger med andre ord bønder i hele landet, og en matproduksjon som er tilpasset naturen og klimaet i de ulike delene av landet. Både mennesker og husdyr kan bidra gjennom å spise det som kan produseres lokalt.

Bygges matjord ned er den tapt for alltid

Den største trusselen mot matjord er nedbygging, særlig i pressområdene rundt Oslofjorden, der den beste matjorda ligger. Det tar naturen 1000 år å danne et 10 cm lag med matjord. Når matjord bygges ned, er den tapt for alltid. Det betyr at produksjonsmulighetene forsvinner og at beredskapen blir dårligere.

Matjorda må tas vare på, i hele landet

Matjord er en nasjonal beredskapsressurs. For å sikre den framtidige matproduksjon i Norge må vi:

• Bruke jorda aktivt
• Holde bønder i hele landet
• Spise det vi faktisk kan produsere her i Norge
• Verne matjord mot nedbygging
• Sørge for at matproduksjon er økonomisk mulig og sosialt bærekraftig
• Fremtiden krever at vi forvalter matjordressursene på en fornuftig måte – med hensyn til både natur, klima og matsikkerhet