Norske husdyr: Hvor finner vi dem og hvorfor trenger vi dem?

Geografien: Hvorfor er ikke husdyra jevnt fordelt?

Husdyra er ikke jevnt fordelt utover hele landet. Melkekyr finnes særlig i Trøndelag og på Østlandet. Småfe er mer utbredt i vest, der bratt terreng og gode beiter passer godt for sau og geit. I nord dominerer melkegeita, mens egg- og svineproduksjon står sterkt i Trøndelag, på Østlandet og i Rogaland. Med unntak av kylling og svin blir det færre dyr og færre gårder. Samtidig er husdyrhold fortsatt en viktig del av norsk matproduksjon.

 

 

Hvorfor husdyra er avgjørende for å opprettholde norsk matjord

Norge har mye jord som egner seg bedre til gras og grovfôr, enn til korn, belgvekster og grønnsaker. Over to tredeler av matjorda best egnet til grasproduksjon. Uten husdyr vil det være krevende å utnytte denne delen av matjord- og beiteressursene fullt ut.

Også kornproduksjonen henger tett sammen med husdyrholdet. Bygg er den kornsorten vi dyrker mest av, ofte over 600 000 tonn i året. Mindre enn én prosent går til menneskemat. Samtidig importerer vi mye mathvete. Det betyr ikke at vi enkelt kan erstatte bygg med hvete. Hvete med matkvalitet krever nemlig andre klimaforhold og høyere temperaturer. Vi kan gjerne spise noe mer bygg direkte, men det er verken praktisk eller ernæringsmessig hensiktsmessig å spise alt byggkornet vi produserer. Husdyra fyller dermed en viktig rolle i omsetningen og utnyttelsen av korn produsert på matjordarealene, og samspillet mellom planteproduksjonen og husdyrholdet er avgjørende for et bærekraftig norsk jordbruk.

Uten husdyrhold ville mye av matjorda blitt liggende brakk. Viktige verdikjeder i landbruket ville brutt sammen og selvforsyningen ville vært langt lavere. En viss tetthet av husdyr er viktig for å opprettholde et nivå som muliggjør slakterier, meierier og gårder det faktisk går an å drive. Det er også av stor betydning for plantebasert matproduksjon.

 

Hva spiser husdyra våre?

Mye av fôret til norske husdyr er ressurser mennesker ikke kan spise direkte, som gras, beite, biprodukter fra annen matproduksjon og korn som ikke oppnår matkvalitet. Hvor mye kraftfôr husdyra får varierer mellom dyreslag og produksjonsform, men felles er at en stor andel av fôrråvarene er produsert i Norge.

Les mer: hva spiser husdyra

Drøvtyggere som melkekyr, ammekyr og sau får omtrent 90 % av fôret sitt som grovfôr, altså gras, surfôr og beite. Kraftfôrandelen er lav og brukes for å sikre nok energi og protein til vekst og produksjon. Melkekyr får vanligvis en høyere andel kraftfôr. Norskandelen er allikevel fortsatt høy, i snitt er over 80 % av fôret til melkekyrne norsk.

For gris og fjørfe, som ikke fordøyer gras på samme måte som drøvtyggere, er kraftfôret viktig. Det brukes bygg, havre og hvete fra Norge, samt importerte råvarer som raps, solsikke og noe sertifisert soyamel. I tillegg utnytter husdyra viktige sidestrømmer fra matindustrien, som mask fra ølbrygging og rester fra potet- og kornproduksjon. Ved å kombinere beite, grovfôr, norsk korn og restråstoff, bidrar husdyra til en bedre bruk av de ressursene Norge har, og økt selvforsyningsgrad.

I tillegg høstes det også fôrverdier for milliarder i utmarka hvert år. Sau, storfe og geit som beiter på fjell, myr, skog og kystlynghei er en avgjørende del av norsk matproduksjon, og en effektiv måte å høste energi fra naturen med lav bruk av energi, kunstgjødsel og sprøytemidler på. I utmarka er husdyra en del av naturens kretsløp.