Hvordan påvirker drøvtyggerne vårt biologiske mangfold?

Det biologiske mangfoldet på jorda er viktig. I Norge er de beitende husdyrene avgjørende for livet til mange av plantene, insektene og dyrene i naturen vår.

Biologisk mangfold betyr, enkelt forklart, summen av alle ulike plante-, insekt- og dyrearter. I naturen finner vi mangfold i form av artsmangfold (summen av arter og variasjonen mellom dem), genetisk mangfold (den genetiske informasjonen i arvematerialet), og økosystemmangfold (variasjonen mellom ulike typer miljøer og deres prosesser). Biologisk mangfold kan dermed også kalles også naturmangfold, biologisk diversitet og artsmangfold.

Drøvtyggere ivaretar biologisk mangfold i Norge

Biologisk mangfold handler om variasjonen av arter i naturen vår. Naturen består av økosystemer med arter som er avhengige av hverandreHvis en eller flere arter forsvinner, kan det ha store konsekvenser for økosystemet

>> Hva er biologisk mangfold?

I Norge finnes mange av våre utrydningstruede blomster og insekter i den delen av naturen som har blitt formet av mennesker og husdyr i årenes løp. Vi kaller gjerne disse områdene for kulturlandskap. Kulturlandskapet må holdes i hevd for at rasktvoksende løvskog ikke skal ta over for andre mer saktevoksende vekster. Beitende ku, sau og geit bidrar til å holde veksten av løvskog nede og hindrer at kulturlandskapet gror igjen, slik at blomster og insekter har et sted å leve. Husdyrene bidrar også med å tilføre jorda næring og spre plantefrø gjennom avføring. Drøvtyggere bidrar på den måten til å ivareta biologisk mangfold. 

Hva er løvskog?

Gård i Eikefjord i Sogn og Fjordane

Gjengroing truer mangfoldet

Hele 45 % av landarealet til Norge er godt utmarksbeite, men i dag utnytter vi bare cirka 35 % av landarealet vårt til husdyrbeite. De siste årene har det vært en nedgang i bruk av utmarksarealer i Norge. Det gjør at utmarka gror igjen. Det blir tettere med trær og mindre lys til plantelivet på bakken. Gjengroing gir vanskelige vekstforhold for planter. Det endrer også leveforholdene for flere insekter. Et aktivt landbruk over hele landet, der utmarksområder tas i bruk, er derfor viktig for å ivareta det biologiske mangfoldet vårt. 

5 hovedgrunner til verdens biologiske mangfold reduseres*:

Det er anslått at det trolig finnes åtte millioner ulike arter på jorda. Én million av disse står i dag i fare for å utryddes.

Hva med kraftfôret som husdyra spiser?

Drøvtyggere spiser primært gress, men har også en mindre andel kraftfôr i kosten. Andel kraftfôr i kosten avhenger av driftsform og husdyrslag. 

Hva spiser norske husdyr

>> Norske husdyr spiser norsk fôr.

Hovedbestanddelen i kraftfôret til norske husdyr er norsk korn. Mesteparten av kornet som dyrkes i Norge går nettopp til produksjon av kraftfôr. På grunn av klimaet vårt dyrker vi mest bygg og havre, som er kornsorter vi i dag spiser lite av. Hvete har vi begrensede muligheter for å dyrke. I tillegg er det ikke all hveten som oppnår matkvalitet, avhengig av værforhold. Det er årsakene til at mye av kornet som dyrkes i Norge går til kraftfôr, det er slik vi får utnyttet mest mulig av naturressursene våre til matproduksjon. 

>> Hva er kraftfôr?

Korndyrking beslaglegger lite areal her til lands sammenlignet med andre land, og foregår i all hovedsak på landarealer der vi har dyrket korn i hundrevis av år. Ettersom mesteparten av kornet som brukes i kraftfôret er norsk, bidrar forbruket av fôrkorn i Norge liten grad til avskoging. I motsetning til i regnskogsområdene er omdisponeringene fra skog til dyrka mark i stor grad reversible her i Norge fordi areal kan bli til skog ved naturlig gjengroing eller planting. I Norge har vi heller ikke har samme utfordring med monokulturer som i mange andre land, fordi det her i landet er vanligst å dyrke korn med vekstskifte, hvor man veksler mellom å dyrke ulike typer planter på det samme jordbruksarealet.

Kjøttproduksjon globalt har negativ innvirkning på biologisk mangfold i flere deler av verden. En hovedårsak til dette er produksjonen av råvarer til produksjon av kraftfôr. I mange land har store områder viktige for biologisk mangfold har blitt avskoget til fordel for dyrking av monokulturer med hvete, mais og soya. 

Hva er monokultur?
Hva er avskoging?

Fordi kraftfôr basert på korn ikke gir dyrene nok protein, tilsettes fôret proteinrike råvarer. I dag er soya vanligst å bruke som proteinkilde, og utgjør omlag 10 % av kraftfôret til norske drøvtyggere. All soyaen som brukes i norsk fôrproduksjon er sertifisert, avskogingsfri og kommer fra produsenter som ivaretar menneskerettighetene og miljøet. Soyaen som importeres til Norge kommer i hovedsak fra land som Brasil og Canada.

>> Les mer om kraftfôr og soya.     

Bærekraftig matproduksjon

Bærekraftig matproduksjon innebærer at vi må imøtekomme nåværende og fremtidig matbehov samtidig som vi ivaretar og effektivt utnytter naturressursene. Vi er avhengige av å ivareta jordas naturressurser, økosystemer og biologisk mangfold på en forsvarlig måte for å kunne produsere mat i dag og i fremtiden.

I Norge spiller dyrene på beite, kua og sauen, en viktig rolle i økosystemet og for å ivareta det biologiske mangfoldet gjennom å holde kulturlandskapet åpent og gjødsle jorda, og slik sett sikre gode levekår for essensielle planter og insekter. Vi bør derfor ta i bruk så mye som mulig av utmarksbeite og forvalte denne ressursen på en god måte. Samtidig må vi jobbe for å produsere enda mer av råvarene til kraftfôret selv.

Verdens matproduksjon påvirkes allerede i dag av klimaendringer og ekstremvær, og det vil øke med årene som kommer. Samtidig vil vi ha behov for mer mat, ettersom det forventes at verdens befolkning vil vokse til nesten 10 milliarder i 2050. FNs klimapanel har uttalt at det er nødvendig at alle land tar i bruk alle tilgjengelige ressurser til matproduksjon, og at produksjonen må være tilpasset de naturgitte forholdene i hvert enkelt land. Beitedyr som ku og sau hjelper oss med dette her til lands, blant annet gjennom å omdanne gress til mat og ivareta det biologiske mangfoldet.

       

Sist oppdatert: 4. november, 2020. 

Referanser:
 

Kommentarer

    Se alle kommentarer...

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.