Hvordan påvirker drøvtyggerne vårt biologiske mangfold?

Det biologiske mangfoldet på jorda er viktig. I Norge er de beitende husdyrene avgjørende for livet til mange av plantene, insektene og dyrene i naturen vår.

Biologisk mangfold betyr, enkelt forklart, summen av alle ulike plante-, insekt- og dyrearter. I naturen finner vi mangfold i form av artsmangfold (summen av arter og variasjonen mellom dem), genetisk mangfold (den genetiske informasjonen i arvematerialet), og økosystemmangfold (variasjonen mellom ulike typer miljøer og deres prosesser). Biologisk mangfold kan dermed også kalles også naturmangfold, biologisk diversitet og artsmangfold.

Vi har alle en rolle i økosystemet. Om en art blir tapt kan det få store konsekvenser i form av at økosystemet endres og forutsetninger for andre arters liv endres eller forsvinner. Insekter, for eksempel, pollinerer planter og bidrar til å bryte ned døde organismer til jord og nye næringsstoffer. De er, med andre ord, helt essensielle for vår matproduksjon. En rapport fra FNs naturpanel (IPBES, 2019) anslår at ¾ av maten vi spiser er avhengig av pollinerende insekter for å kunne produseres.

Det er anslått at det trolig finnes åtte millioner ulike arter på jorda. Én million av disse står i dag i fare for å utryddes.

Historisk sett har arter dødd ut, samtidig som nye arter har kommet til. Menneskene har høstet og utnyttet naturen gjennom flere århundrer. I dag ser vi at tap av arter skjer i større skala og raskere enn før.

5 hovedgrunner til verdens biologiske mangfold reduseres*:

De to underliggende årsakene til tap av biologisk mangfold i verden er befolkningsvekst og forbruksmønster. Befolkningen er doblet siden 1970-tallet. Det samme er forbruket av mat og varer. Det er den teknologiske utvikling som i stor grad har muliggjort denne utviklingen.

I listen over årsaker til tap av biologisk mangfold, er matproduksjonen til lands og til vanns rangert på andre plass. Men på hvilken måte påvirker husdyrproduksjonen det biologiske mangfoldet i Norge?

       

Drøvtyggere opprettholder biologisk mangfold i Norge

Norge er et land med mye ulendt terreng og fjell. Vi har store arealer med utmark hvor det vokser mange forskjellige ville vekster som gress, urter, lyng, bregner og blomster. I utmarka trives husdyr som storfe, sau og lam og rein, for de spiser gjerne slike planter. I tillegg opprettholdes artsmangfoldet når disse dyrene beiter i utmarka. Det er også kun ved hjelp av drøvtyggerne vi kan få utnyttet denne marginale jorden til matproduksjon, for de er de eneste som kan fordøye og utnytte disse tungtforøyelige plantene til næring.

Når drøvtyggerne slippes ut på utmarksbeite for å spise gress, holder de veksten av løvskog nede og hindrer at kulturlandskapet gror igjen. Det betyr at de små, ville plantevekstene får gro frem. Flere arter med viktige roller i økosystemet trives i akkurat dette landskapet, blant annet humler og bier. Husdyrene bidrar også med å tilføre jorda næring og spre plantefrø gjennom avføring, med andre ord de gjødsler jorda. Et godt og næringsrikt jordsmonn er avgjørende for at planter skal gro.

Hva er løvskog?

Hele 45 % av landarealet til Norge er godt utmarksbeite, men i dag utnytter vi bare cirka 35 % av landarealet vårt til husdyrbeite. De siste årene har det vært en nedgang i bruk av utmarksarealer i Norge. Det gjør at utmarka gror igjen. Det blir tettere med trær og mindre lys og varme ned på bakken og til plantelivet der. Gjengroing og redusert naturlig gjødsling til jorda gir vanskelige vekstforhold for planter, og beitekvaliteten reduseres. Det endrer også leveforholdene for flere insekter. I dag er flere arter i utmarksområdene våre truede arter, og flere av disse er pollinerende innsekter eller blomster som de pollinerende insektene lever av.

Det er usikkert i hvilken grad det er mulig å gjenopprette tap av biologisk mangfold. Derfor må utmarka skjøttes, og beitedyr er det viktigste redskapet vi har til dette.

       

Hva med kraftfôret?

Globalt har kjøttproduksjon hatt negativ innvirkning på biologisk mangfold i flere deler av verden. En hovedårsak til dette er produksjonen av korn, bønner og oljevekster til kraftfôr til husdyr. I mange land har store områder viktige for biologisk mangfold har blitt avskoget til fordel for dyrking av monokulturer med hvete, mais og soya.

Hva er monokultur?
Hva er avskoging?

Norske husdyr spiser også kraftfôr. Svin og fjørfe (kylling, kalkun og høns) kan ikke nyttiggjøre seg gress som næring, og spiser derfor bare kraftfôr. Storfe (ku, kalv og okse) og sau/lam spiser som sagt primært gress, men har også en mindre andel kraftfôr i kosten, hvor mye avhenger av driftsform. Hovedbestanddelen i kraftfôret er korn. 

I Norge dyrkes det rundt 1,3 millioner tonn korn hvert år, mye av dette går til kraftfôr. På grunn av klimaet vårt dyrker vi mest bygg og havre, som er kornsorter vi i dag spiser lite av. Hvete har vi begrensede muligheter for å dyrke, samt en del av hveten som dyrkes i Norge har ikke matkvalitet. Det er årsakene til at mye av kornet som dyrkes i Norge går til kraftfôr, det er slik vi får utnyttet mest mulig av naturressursene våre til matproduksjon. 

Ser vi på alle norske husdyr under ett, inkludert storfe og sau som spiser for det meste gress, er i et normalår over 80 % av det dyrene spiser norsk

Korndyrking beslaglegger lite areal her til lands sammenlignet med andre land, og foregår i all hovedsak på landarealer der vi har dyrket korn i hundrevis av år. Ettersom mesteparten av kornet som brukes i kraftfôret er norsk, bidrar forbruket av fôrkorn i Norge liten grad til avskoging. I motsetning til i regnskogsområdene er omdisponeringene fra skog til dyrka mark i stor grad reversible her i Norge fordi areal kan bli til skog ved naturlig gjengroing eller planting. I Norge har vi heller ikke har samme utfordring med monokulturer som i mange andre land, fordi det her i landet er vanligst å dyrke korn med vekstskifte, hvor man veksler mellom å dyrke ulike typer planter på det samme jordbruksarealet.

Fordi kraftfôr basert på korn ikke gir dyrene nok protein, tilsettes fôret proteinrike råvarer. I dag er soya vanligst å bruke som proteinkilde, og utgjør omlag 10 % av kraftfôret til norske husdyr. All soyaen som brukes i norsk fôrproduksjon er sertifisert, avskogingsfri og kommer fra produsenter som ivaretar menneskerettighetene og miljøet. Soyaen som importeres til Norge kommer i hovedsak fra land som Brasil og Canada.

Les mer om hva norske husdyr spiser her. 

          

Bærekraftig matproduksjon

Bærekraftig matproduksjon innebærer at vi må imøtekomme nåværende og fremtidig matbehov samtidig som vi ivaretar og effektivt utnytter naturressursene. Vi er avhengige av å ivareta jordas naturressurser, økosystemer og biologisk mangfold på en forsvarlig måte for å kunne produsere mat i dag og i fremtiden.

I Norge spiller dyrene på beite, kua og sauen, en viktig rolle i økosystemet og for å ivareta det biologiske mangfoldet gjennom å holde kulturlandskapet åpent og gjødsle jorda, og slik sett sikre gode levekår for essensielle planter og insekter. Vi bør derfor ta i bruk så mye som mulig av utmarksbeite og forvalte denne ressursen på en god måte. Samtidig må vi jobbe for å produsere enda mer av råvarene til kraftfôret selv.

Verdens matproduksjon påvirkes allerede i dag av klimaendringer og ekstremvær, og det vil øke med årene som kommer. Samtidig vil vi ha behov for mer mat, ettersom det forventes at verdens befolkning vil vokse til nesten 10 milliarder i 2050. FNs klimapanel har uttalt at det er nødvendig at alle land tar i bruk alle tilgjengelige ressurser til matproduksjon, og at produksjonen må være tilpasset de naturgitte forholdene i hvert enkelt land. Beitedyr som ku og sau hjelper oss med dette her til lands, blant annet gjennom å omdanne gress til mat og ivareta det biologiske mangfoldet.

       

Sist oppdatert: 13. juni 2019

Referanser:
 

Kommentarer

    Se alle kommentarer...

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.