Hvordan påvirker drøvtyggerne vårt biologiske mangfold?

Januar 5, 20260

Det biologiske mangfoldet på jorda er viktig. I Norge er de beitende husdyrene avgjørende for livet til mange av plantene, insektene og dyrene i naturen.

Hva betyr bærekraftig matproduksjon i Norge?

Hva er et økosystem?

Hva er bærekraft?

Sauens bidrag til bærekraftig matproduksjon

Hva spiser sauen?

Dyrket mark - en knapp ressurs i Norge

Gjødsel fra dyra fører næring tilbake til jorda

Hva spiser norske husdyr?

Biologisk mangfold betyr, enkelt forklart, summen av alle ulike plante-, insekt- og dyrearter. I naturen finner vi mangfold i form av artsmangfold (summen av arter og variasjonen mellom dem), genetisk mangfold (den genetiske informasjonen i arvematerialet), og økosystemmangfold (variasjonen mellom ulike typer miljøer og deres prosesser). Biologisk mangfold kan dermed også kalles også naturmangfold, biologisk diversitet og artsmangfold.

Drøvtyggere ivaretar biologisk mangfold i Norge

Biologisk mangfold handler om variasjonen av arter i naturen vår. Naturen består av økosystemer med arter som er avhengige av hverandre. Hvis en eller flere arter forsvinner, kan det ha store konsekvenser for økosystemet.

Les mer: Hva er biologisk mangfold?

I Norge finnes mange av våre utrydningstruede blomster og insekter i den delen av naturen som har blitt formet av mennesker og husdyr i årenes løp. Vi kaller gjerne disse områdene for kulturlandskap. Kulturlandskapet må holdes i hevd for at rasktvoksende løvskog ikke skal ta over for andre mer saktevoksende vekster. Beitende ku, sau og geit bidrar til å holde veksten av løvskog nede og hindrer at kulturlandskapet gror igjen. Husdyrene bidrar også med å tilføre jorda næring og spre plantefrø gjennom avføring. Drøvtyggere bidrar på den måten til å ivareta biologisk mangfold.

Les mer: Hva er et økosystem?

Hva er løvskog?

Løvskog er skog med løvtrær som ask, svartor, gråor, eik, alm, lind, bjerk, spisslønn, osp, hassel, eller bøk. Høy vekst av løvskog fører til at kulturlandskapet i Norge gror igjen, og bidrar til å redusere det biologiske mangfoldet. Det skjer ved at løvskog vokser frem og overtar et område, slik at andre arter fortrenges.

Gjengroing reduserer også albedoeffekten, som er jordoverflatens refleksjon av solstråler. Mindre refleksjon av solstråler bidrar til å øke temperaturen på kloden. Mørke overflater, som for eksempel tett skog, absorberer sollyset og varmen, mens lyse overflater kaster sollyset tilbake, og bidrar til å redusere temperaturen på kloden.

Gård i Eikefjord i Sogn og Fjordane

Gjengroing truer mangfoldet

Hele 45 % av landarealet til Norge er godt utmarksbeite, og i flere deler av landet vårt er beitetrykket for lavt til å opprettholde disse habitatene. Beiteområder gror igjen og det blir tettere med trær og mindre lys til plantelivet på bakken. Det fører til at en viktig matressrus går tapt og til at mange arter som lever der forsvinner. Et aktivt landbruk over hele landet, der utmarksområder tas i bruk, er derfor viktig for å opprettholde ressursgrunnlaget og ivareta det biologiske mangfoldet vårt.

5 hovedgrunner til verdens biologiske mangfold reduseres*:

Endret arealbruk: Artenes leveområder blir forringet eller går tapt som følge av landbruk, skogbruk, gruvedrift, fiske, utbygging av infrastruktur og byer.
Matproduksjon: I takt med at befolkningen har økt, har matproduksjonen økt tilsvarende. Plante-, husdyr- og sjømatproduksjon krever naturresurser, og det påvirker økosystemene. Det er fordi mange produksjonssystemer er basert på monokultur, der samme planteart dyrkes på samme jordstykke år etter år. Videre er matproduksjon arealkrevende, noe som har ført til at områder med et høyt biologisk mangfold, eksempelvis regnskog, har gått tapt til en produksjon med lavt biologisk mangfold, eksempelvis monokultur med mais.
Klimaendringer: Den globale gjennomsnittstemperaturen har økt med cirka 0,8 grader** på grunn av økt utslipp av klimagasser. Temperaturøkningen medfører klimaendringer som påvirker levevilkårene til alle jordens arter i mer eller mindre grad.
Forurensning: Avfall fra industri, luftforurensning, gjødsel-avrenning og plastforurensing forringer leveområder til ulike arter.
Spredning av fremmede, skadelige arter til nye områder: Vi reiser og transporterer varer mer og mer. Det øker risiko for spredning av fremmede arter til nye områder, som kan utkonkurrere lokale arter eller bære med seg sykdommer.

*ifølge FNs naturpanel (IPBES, 2019), i rangert rekkefølge.

** sammenlignet med gjennomsnittet i perioden 1900-1999.

Det er anslått at det trolig finnes åtte millioner ulike arter på jorda. Én million av disse står i dag i fare for å utryddes.