Klimatiltak i norsk svineproduksjon

Norsk svineproduksjon i et klimaperspektiv

Samtidig som landbruket skal fø en stadig voksende befolkning, jobbes det kontinuerlig med tiltak for å redusere klimaavtrykket på maten vi spiser. Den norske svinenæringen har jobbet aktivt med å redusere utslipp fra svineproduksjonen gjennom mange år, noe som har bidratt til at klimaavtrykket til norsk svin er lavt i verdenssammenheng. Svinekjøtt ligger i det nedre sjiktet når det kommer til klimaavtrykket til animalske proteinkilder. 

Det er flere faktorer som påvirker klimaavtrykket til svinekjøttet, blant annet helsestatus, hva grisen spiser, hvor godt den utnytter fôret og hvordan husdyrgjødselen blir håndtert. Utslippsintensiteten på svineproduksjonen vil derfor variere fra land til land og kan også variere fra gård til gård og mellom hver enkelt gris.

Den norske svinenæringen jobber med tiltak i alle deler av verdikjeden, fra gård til bord, for å holde utslippene så lave som mulig. Dette arbeidet er viktig, spesielt fordi svin er det kjøttslaget vi spiser mest av i Norge.
 
Les mer: Spørsmål og svar om klima og matproduksjon.

De viktigste klimatiltakene i norsk svineproduksjon

Det målrettede arbeidet med klimatiltak gjennom en årrekke, i kombinasjon med et godt samarbeid i næringen, har bidratt til at klimaavtrykket til norsk svinekjøtt ligger på det nivået det gjør i dag. Her kommer en oversikt over noen av tiltakene næringen både jobber, og har jobbet, med.

Fokus på god dyrehelse

God helse blant norske svin regnes som et av de viktigste klimatiltakene i norsk svineproduksjon. En god helsestatus gir bedre velferd for grisen, samtidig som det er positivt for bonden og miljøet, ettersom driften blir mer ressurseffektiv. Friske griser utnytter fôret godt, har bedre tilvekst, lavere fôrforbruk, lavere dødelighet og har færre avvik ved slakt. Samlet sett gir dette et betydelig lavere klimaavtrykk per kilo kjøtt.

Norske svinebesetninger har en svært god helsestatus i internasjonal sammenheng, blant annet på grunn av et strengt smittevern, flere sykdomsforebyggende tiltak og et godt samarbeid mellom svinenæringen, myndighetene og forskningsmiljøene. Lite sykdom betyr at ressursene som går inn, forblir i matsystemet og at klimaavtrykket per kilo råvare blir lavt.

Les mer: Helsa til grisen.

Les mer: Lav antibiotikabruk i norsk husdyrhold.

Avl for friske gris som utnytter fôret godt 

I Norge er det samvirkeforetaket Norsvin, eid av norske svineprodusenter, som driver avlsarbeidet på svin. Gjennom målrettet avl jobber Norsvin kontinuerlig for en gris som er frisk, sosial, har god tilvekst og god dyrehelse. Avlsarbeidet er viktig for grisens velferd, samtidig som det har gevinster for klimaet i form av lavere klimaavtrykk på norsk svinekjøtt.

Mesteparten av klimagassutslippene fra norsk svineproduksjon kommer ikke fra selve grisen, men fra produksjon av fôret som grisen spiser. Ifølge tall fra klimakalkulatoren, kommer hele 85% av utslippene fra fôret. Tiltak som gjør at grisen utnytter fôret effektivt gjør at grisen trenger mindre fôr. Dermed går det mindre ressurser, som kornareal, med på å produsere fôret. Det resulterer i et lavere utslipp. 

Det mangeårige avlsarbeidet for en mer fôreffektiv gris har bidratt til at slaktegrisen har behov for 80kg mindre fôr enn i 1958 for å oppnå samme slaktevekt. 80 kg mindre fôr per gris, betyr en stor reduksjon i bruk av ressurser, som kornarealer og andre innsatsfaktorer, som kreves for å produsere kraftfôret til grisen. Dette er et godt eksempel på hvordan avl bidrar positivt inn i svinenæringens klimaarbeid.

 
Les mer: Hva spiser grisen?
 

God håndtering av husdyrgjødsel gir lavere utslipp

I Norge er landbruket den største kilden til utslipp av lystgass, og lystgassutslippene kommer i hovedsak fra bruk av både kunst- og husdyrgjødsel. Lystgass regnes som den tredje viktigste drivhusgassen, etter CO2 og metan. For å redusere utslipp av lystgass fra husdyrgjødsel, er riktig håndtering og oppbevaring av gjødselen viktig. Å lagre husdyrgjødselen under et tett dekke er et enkelt og effektivt tiltak som forhindrer at lystgass siver ut i lufta. Et annet tiltak, som gir dobbel nytte, er å benytte husdyrgjødselen til produksjon av biogass. Samtidig som biogassen kan erstatte bruken av fossilt drivstoff, kan restene (kalt biorest) erstatte bruk av kunstgjødsel ved å benyttes som biogjødsel i matproduksjon. CO2- gassen som dannes i biogassproduksjon kan brukes direkte inn i planteproduksjon i veksthus. Dette gjøres blant annet ved Den magiske Fabrikken i Vestfold. 

Gjennom godt samarbeid og tiltak i ulike deler av verdikjeden for svin, har den norske svinenæringen kuttet 18% av klimagassutslippene siden 1990. Videre har de som mål å kutte ytterligere 11% gjennom arbeid med avl og bedre drift frem mot 2030. Tiltakene som bidrar til å redusere utslippene fra svinenæringen er viktige bidrag inn i landbrukets samlede utslippskutt, samtidig som det bidrar inn i arbeidet med å redusere utslipp fra matproduksjonen generelt.

 

Les mer: Landbrukets klimaplan. 
 
Les mer: Klimatiltak i landbruket.