Vi dyrker i overkant av 1 million tonn bygg, hvete, havre og rug hvert år.

Av dette ender kun en liten del som matkorn, mens resten brukes i fôr til husdyra.

Kua og sauen er drøvtyggere og kan derfor spise gress. Kylling, høns og svin kan ikke nyttiggjøre seg av gress som næringskilde, og spiser stort sett bare kraftfôr.

Det røffe og varierte klimaet her til lands gjør at kvaliteten på kornavlingene våre varierer fra år til år.

Bygg og havre er bedre tilpasset norske vekstforhold enn hvete, og vi dyrker i dag langt mer av disse kornsortene enn det vi spiser.

I et normalår spiser vi bare 1 % av bygget og 1,5 % av havren som dyrkes. En viktig årsak til dette er at bygg og havre ikke egner seg spesielt godt til baking. Derfor blir bygg og havre først og fremst brukt som fôrkorn.

Hvete egner seg bedre til baking, men for at den norske mel- og bakeindustrien skal kunne benytte norsk korn til brødbaking, kreves et visst proteininnhold i kornet.

I år med for lite eller mye nedbør, og i år med kort vekstsesong på grunn av lave temperaturer, er det vanskelig å oppnå proteininnholdet som i dag er ønskelig for å kunne bruke kornet til industribaking.

Vi er en brødspisenasjon og stiller i dag høye krav til kvalitet på brødene vi kjøper i butikken. Dersom bakeindustrien skulle brukt en større andel av kornet, med lavere proteininnhold og dårligere kvalitet, ville dette påvirket bakekvaliteten og det ferdige produktet. Ville dette vært godt nok for oss?

Kornet som i dag som ikke oppnår de satte kravene til proteinkvalitet, brukes derfor til produksjon av kraftfôr - slik at husdyra våre får mat.

Hva med kostholdsvanene våre?

Det meste av bygget vi produserer i Norge går altså til fôr. Bygg har kortere veksttid enn andre kornarter, og egner seg derfor godt til dyrking her til lands - men i dag spiser vi for lite av det.

Om vi skal øke inntaket av norsk korn må vi spise litt mer som i gamledager - da utgjorde bygg en viktig del av det norske kostholdet og nordmenn spiste mye grøt og flatbrød.

Vi vil kanskje ikke spise like mye flatbrød i dag, men kan med fordel bytte ut en del importert ris og pasta med bygg.

Bygg har blitt mer trendy å spise i form av byggrynsgrøt, bygotto eller som metning i salater.

Har du lyst til å spise mer bygg?

Les mer om bærekraftig matproduksjon på matprat.no

Sist oppdatert: 24. oktober 2019.

Referanser:

Animalia (2019, 28.mai). Hva spiser husdyra? https://www.animalia.no/no/samfunn/kjottproduksjon/hva-spiser-husdyra/

Brød og korn (2019, 27.august) Forbruk av korn til mat i Norge https://brodogkorn.no/fakta/matkorn/

Denofa (lest 2019, 3.oktober). 
http://www.denofa.no/?ItemID=1224

Felleskjøpet (lest 8.oktober, 2019). Bruk av soya i norsk landbruk https://www.felleskjopet.no/om-felleskjopet/bruk-av-soya-i-norsk-landbruk/

Felleskjøpet (lest 3.oktober, 2019). Fakta om soya 
https://www.felleskjopet.no/om-felleskjopet/barekraftig-landbruk-soya-og-palmeolje/fakta-om-soya/

Foods of Norway (lest 15.oktober, 2019). 
https://www.foodsofnorway.net/

Landbruksdirektoratet (2019). Kraftfôrstatistikk: Råvarer brukt i norsk produksjon av kraftfôr til husdyr.
https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/statistikk-og-utviklingstrekk/utvikling-i-jordbruket/kraftforstatistikk 

Mottet et al. (2017, 14.januar). Livestock: On our plates or eating at our table? A new analysis of the feed/food debate. https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S2211912416300013 

NIBIO (2019, 27.mai). Norsk mathvete: Fra 100 prosent import til 75 prosent selvforsyning.
https://www.nibio.no/nyheter/norsk-mathvete-fra-100-prosent-import-til-75-prosent-selvforsyning