Her kan du administrere dine samtykker for bruk av cookies/ informasjonskapsler på matprat.no

Her finner du tekniske beskrivelser av de forskjellige informasjonskapslene vi bruker.

Hei, jeg heter Mats og er en robot

Snakk med meg om mat i Messenger!

Åpne i Messenger
skip navigation
matprat logo
Gård i Eikefjord i Sogn og Fjordane

Landbrukets klimaplan

Landbrukets klimaplan, også kalt klimaavtalen, gir retningslinjer for hvordan norsk landbruk skal kutte klimagassutslipp og øke bindingen av karbon. Målet er å oppnå gode tiltak som bidrar til å bremse klimaendringene.

Klimautslipp fra jordbruker

Norges utslipp var i 2021 på 48,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Totalt 9,6 prosent av dette kom fra jordbruk. Gjennom Parisavtalen har Norge forpliktet seg til å kutte utslippene med 50 prosent innen 2030. For å oppnå dette må man redusere utslipp fra alle sektorer.

Les mer: Spørsmål og svar om klima og matproduksjon

 

Utslipp fra landbruket

 

Landbrukets klimaplan

I 2020 ble det inngått en intensjonsavtale mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og regjeringen med mål om å redusere utslippene av klimagasser fra landbruket med 5 millioner tonn i årene mellom 2021 og 2030. Klimaavtalen er tydelig på at samtidig som man jobber for et bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser må målet om økt matproduksjon og selvforsyning fortsatt ligge fast. Den presiserer at jordbrukets viktigste oppgave i forhold til klima, er reduksjon av utslipp per produserte enhet.

Åtte satsingsområder

Planen tar for seg åtte satsingsområder og foreslår flere tiltak som kan bidra til å redusere utslippene fra jordbruket. Blant disse finner vi målrettet avl for å oppnå reduksjon av metanutslipp av drøvtyggere, bedre gjødselhåndtering, overgang fra fossilfri oppvarming og energibruk, mer klimavennlig og bærekraftig fôr, økt opptak og binding av karbon i jord, biogassproduksjon, samt utrulling av klimakalkulatoren og økt satsing på klimarådgivning. Avtalen understreker at det på enkelte områder er store kunnskapshull og at tiltakene kan endres etter hvert som man får ny og oppdatert kunnskap. Videre poengteres det at å gjennomføre tiltak som flytter produksjonen ut av Norge, og dermed bidrar til karbonlekkasje, ikke er god miljøpolitikk.

Matsvinn må ned

I tillegg til tiltakene som skal gjennomføre i jordbruket, sier avtalen at regjeringen skal jobbe med forbruksendringer som indirekte bidrar til kutt i klimagassutslipp fra sektoren. Her finner vi blant annet målet om å halvere matsvinnet innen 2030 og å endre det norske matkonsumet slik at det i størst mulig grad blir i tråd med de nasjonale kostholdsrådene.

Les mer: Hvorfor er matsvinn et problem?

Sist oppdatert: fredag 18. november 2022

 

Kommentarer

Ingen har kommentert enda. Bli den første!

    Se alle kommentarer...

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.

    Andre ting du kanskje synes er interessant

    version:11.21.1.3418, server:MP-PRD-WEB15 27.11.2022 09:46:55