Spørsmål og svar om klima og matproduksjon

Hva er klimagasser? Hvilken mat har høyest klimagassutslipp? Hva er CO2- ekvivalenter, og hvordan jobber landbruket med å redusere klimagassutslipp? Her får du svar på det du måtte lure på om klima og matproduksjon. 

Hva er egentlig klimagasser og hvorfor må disse reduseres?

Klimagasser er gasser som bidrar til oppvarming av atmosfæren. Karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O) og f-gasser er eksempler på klimagasser. For at det skal være en levelig temperatur på jorda, er vi avhengige av klimagassene, også kalt drivhusgasser. Menneskelig aktivitet har derimot ført til at det i dag er for høy konsentrasjon av drivhusgasser i atmosfæren, slik at temperaturen på jorda stiger.

For høye utslipp av klimagasser knyttes til klimaendringer som har en rekke negative ringvirkninger på jordklodens økosystemer. Endring i temperaturer verden over virker blant annet inn på biologisk mangfold, gir stigende havnivåer og økt forekomst av ekstremvær. Dette kan igjen ødelegge potensial og muligheter for å dyrke mat i mange områder i verden.

Hvor mye av Norges totale utslipp står landbruket for?

I 2018 var Norges totale klimagassutslipp på 52 millioner tonn CO2- ekvivalenter. Landbruket står for 8,6 prosent av dette. Norges utslipp fordeler seg som vist på bildet under.

Det er verdt å merke seg at utslipp fra flyreiser og transport over Norges landegrenser ikke bokføres i det norske klimaregnskapet. Utslippene i den høyeste søylen i figuren over er kun reiser og transport som foregår innenlands i Norge. Det samme gjelder for de andre søylene. Selv om vi har norsk industriell produksjon utenfor landegrensene og vi importerer mye av maten vi spiser, er det kun utslipp som foregår innenriks som bokføres i det norske regnskapet.

Les mer her: Det norske klimaregnskapet.

Hva er CO2- ekvivalenter?

CO2-ekvivalenter brukes ofte om utslipp av klimagasser, og er i realiteten et anslag på klimaeffekten av årlige utslipp. De ulike klimagassene har ulik effekt når det gjelder oppvarming. For å ta hensyn til klimagassenes ulike oppvarmende effekt, brukes en vektfaktor i omregningen til CO2-ekvivalenter. Hensikten med å bruke vektfaktorer er å kunne summere og sammenlikne klimaeffekten på tvers av ulike gasser. Vektfaktor-metodikken som i dag legges til grunn nasjonalt og internasjonalt, er GWP100. Vektfaktoren til metan er her 25. Metanutslippet fra for eksempel drøvtyggerne blir dermed beregnet slik: Årlig utslipp x 25= XXCO2-ekvivalenter.

Hva er GWP?

GWP står for globalt oppvarmingspotensial (Global Warming Potential), og er et mål på de ulike drivhusgassenes effekt på global oppvarming. GWP-verdien til en gass viser hvor sterk klimaeffekten til en gass er. De ulike klimagassene sammenliknes med oppvarmingspotensialet for CO2. Helt siden Kyotoavtalen i 1997 har de ulike klimagassene blitt regnet om til CO2-ekvivalenter med en metode som kalles GWP100. GWP100 uttrykker klimagassenes oppvarmingspotensial over en 100-års periode. Denne metodikken tar ikke hensyn til at klimaeffekten blir annerledes for kortlivede klimagasser, slik som metan. Det er nå utviklet en ny metodikk, kalt GWP*, som tar hensyn til kortlevde klimagasser. GWP100 er den gjeldene metodikken offisielt enn så lenge.

Les mer: Hva betyr metanutslipp fra kua?

Hva er drivhuseffekten?

Gjennom drivhuseffekten bidrar klimagassene i atmosfæren til at noe av varmen fra sola, som har blitt reflektert ut fra jorda, fanges opp og avgir varme. Uten drivhuseffekten hadde det ikke vært mulig å opprettholde en levelig temperatur på jorda. Problemet er at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren stadig øker, slik at temperaturen på jorda blir varmere. Det fører til klimaendringer.

Hva er de viktigste klimagassene fra landbruket?

I Norge er landbruket den største kilden til utslipp av både metan og lystgass. Mesteparten av metanutslippene kommer fra fordøyelsen til drøvtyggere, som sau og ku, mens resten kommer fra lagring av husdyrgjødsel. Lystgassutslippene fra landbruket kommer hovedsakelig fra spredning av husdyrgjødsel, men også fra dyrking av myrer, lagring av gjødsel og nedbryting av planterester (f.eks. halm). Utslippene fra landbruket fordeler seg slik:

Hva er forskjellen på metan og CO2?

Både metan (CH4) og karbondioksid (CO2) er klimagasser, på samme måte som lystgass (N2O) og F- gasser (HFK, PFK, SF6). Hovedforskjellen på klimagassene er styrken og levetiden deres. Metan har en stor klimaeffekt når den er i atmosfæren, mens levetiden er relativt kort (12 år). CO2 virker ikke like sterkt som metan på kort sikt, men har en mye lengre levetid i atmosfæren (hundrevis av år).  

Hvilken type kjøtt har høyest klimagassutslipp og hvorfor er klimaavtrykket ulikt for ulike kjøttslag?

Klimagassutslipp fra husdyrproduksjon varierer med driftsform. Hva dyra spiser og hvor god tilvekst de har er faktorer som påvirker. Derfor kan tall for utslippsintensitet varierer fra land til land, men også fra gård til går. Undersøkelser viser at utslipp knyttet til norsk produksjon generelt ligger lavere enn verdensgjennomsnittet.

Kjøtt fra drøvtyggere, som storfe og sau, har høyest utslipp. Det er fordi disse dyrene gjennom fordøyelsen av gress danner metan. Utslippene fra norsk storfe er beregnet til å være mellom 17 og 22 kg CO2- ekvivalenter per kg slaktevekt, mens utslippet fra norsk sau varierer fra 16-26 kg CO2- ekvivalenter per kg slaktevekt.

Grisen kan ikke spise gress, og må derfor få kraftfôr. Grisen utnytter kraftfôret effektivt og gir mye kjøtt. Dermed blir utslippene per kilo svinekjøtt lavere enn for kjøtt fra drøvtyggere. Å produsere 1 kg norsk svinekjøtt er estimert til en klimabelastning på ca. 3 kg CO2-ekvivalenter.

Også fjørfe spiser kraftfôr og utnytter dette effektivt. I tillegg er det relativt små arealer som beslaglegges for hver kg produsert fjørfekjøtt. Det gjør at klimagassutslippene fra fjørfe blir lave. Globalt varierer utslippet av klimagasser per produsert kg kyllingkjøtt fra 3 til 6 kg CO2- ekvivalenter. Norsk og nordeuropeisk kyllingproduksjon ligger i den nedre delen av skalaen.

Les mer: Seks gruner til å spise norsk. 

Kan kjøtt fra drøvtyggere være bærekraftig selv om dette har høyere klimaavtrykk enn annet kjøtt?

Bærekraft er mer enn bare klimagassutslipp. Selv om det er viktig at vi reduserer klimagassutslippene, er det flere aspekter å ta hensyn til når vi skal vurdere om noe er bærekraftig. Selv om norsk storfekjøttproduksjon generelt medfører høyere klimautslipp enn annen norsk kjøttproduksjon, er det likevel bærekraftig å produsere dette i Norge. Norsk matproduksjon må baseres mest mulig på det ressursgrunnlaget vi har, og vi har store og gode beitearealer som kun kan utnyttes av drøvtyggere. Å produsere mat på disse arealene, sikrer en høy selvforsyningsgrad, samtidig som vi ivaretar det biologiske mangfoldet.

Hvorfor er det slik at norsk storfekjøtt er mer klimavennlig enn importert storfekjøtt?

Det er stor variasjon i klimagassutslipp fra kjøtt- og melkeproduksjonen rundt om i verden. Ifølge en rapport fra FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) har storfeproduksjonen i Europa et betydelig lavere utslipp sammenliknet med storfeproduksjonen i andre deler av verden. Forskjellen skyldes produktivitet hos dyra, fôring, dyrehelse og ulike driftsformer.

I tillegg til et generelt lavere utslippsnivå fra husdyrproduksjonen i Europa, er 70 prosent av norsk kjøttproduksjon basert på den norske kombikua. Kombikua, som er av rasen Norsk Rødt Fe (NRF), produserer både kjøtt og melk. Klimagassutslippet kan dermed fordeles på både melka og kjøttet. Det gir et lavere utslipp per produsert enhet enn om kua brukes til ren kjøtt- eller melkeproduksjon, slik det stort sett gjøres i resten av verden. De resterende 30 prosent av storfeproduksjonen i Norge er ammekyr, som brukes til ren kjøttproduksjon. Disse dyrene utnytter ressursgrunnlaget vårt i større grad, ettersom de tilbringer mer tid ute på beite. Av klimahensyn, og av hensyn til god ressursutnyttelse, bør du derfor spise kjøtt produsert av den norske bonden.

Regionale variasjoner i storfekjøttproduksjon og utslippsintensitet (kg CO2- ekvivalenter/kg produkt) globalt. Forkortelser: LAC – Latin America and Caribbean Group, NENA – Nordøst og Nord-Afrika, SSA – Afrika sør for Sahara (FAO, 2013).

Hvorfor dyrker vi ikke mer grønnsaker og korn enn det vi gjør i dag når det har lavere klimagassutslipp?

Kun 1% av Norges totale areal er godt egnet til produksjon av matplanter. Det er mulig å øke produksjonen av korn, grønnsaker og belgvekster noe utover dette, i tillegg til at det er potensial for å dyrke mat på nye måter. Men det er begrensninger i forhold til topografi og klima. Drivhus gjør det mulig å dyrke frukt og grønt som vi vanligvis ikke kunne produsert under norske forhold. Aquaponics, med dyrking av fisk og planter i samme system, vertikal dyrking og dyrking av microgreens er andre eksempler på hvordan man kan produsere mat på utradisjonelle måter. Likevel er det begrenset hvor mye vi kan produsere. Derfor er husdyrproduksjon en viktig del av bærekraftig norsk matproduksjon, til tross for at det medfører høyere klimagassutslipp.

Kan klimagassutslipp fra landbruket kuttes til null?

Landbruket er en næring som avhenger av biologiske prosesser der gasser beveger seg i et kretsløp mellom jord, vann, luft og levende organismer. Planter tar opp CO2 fra lufta gjennom fotosyntesen for å vokse. Noe av karbonet (C) lagres i jorda, mens noe går tilbake til lufta når planten visner eller brytes ned. Bruk av landbruksarealer til all produksjon av mat bidrar dermed til både opptak og utslipp av klimagasser, og av den grunn er det umulig å produsere mat helt uten klimagassutslipp. Likevel er det mulig å finne metoder for å øke bindingen av karbon i jord slik at jordbruket kan lagre mer enn det slipper ut og å finne tiltak som reduserer utslipp i produksjonen.

Hva er forskjellen på det biologiske og det fossile karbonkretsløpet?

Planter bruker sollys, karbondioksid fra atmosfæren og vann fra bakken for å vokse. Dette kalles fotosyntesen. Når plantene spises av planteetere som drøvtyggere, slippes karbonet tilbake til atmosfæren i form av metan. Metan har en sterk oppvarmende effekt, men blir bare værende i atmosfæren i ca. 12 år før det reduseres til CO2. Planter i vekst tar deretter opp denne CO2-en, som igjen slippes ut når planten blir spist eller brytes ned.

Det biologiske kretsløpet foregår mellom jord, levende organismer, vann og luft. Det er et evig kretsløp som drives av sola. Omsetningen av karbon går forholdsvis raskt, og derfor kalles denne delen av karbonkretsløpet for det raske karbonkretsløpet. Jordbruk er en bilogisk næring som inngår i dette kresløpet. Det skiller seg fra det fossile kretsløpet. 

Når vi bruker fossilt brensel, som kull, gass og olje, slippes det ut store mengder karbon i form av CO2 til atmosfæren. Dette er hentet fra fossile lagre i det langsomme karbonkretsløpet. Der har karbonet bygget seg opp i løpet av millioner av år ved at dødt materiale har hopet seg opp, og deretter blitt utsatt for høyt trykk og høy temperatur. Det fossile kretsløpet har en tregere omsetning av karbon, og kalles derfor det langsomme karbonkretsløpet. Det er først og fremst de fossile utslippene som må kuttes for at vi skal nå klimamålene om å begrense oppvarmingen av kloden til 1,5 grader. 

Les mer her: Kan vi sammenlike utslipp fra ei ku og en bil?

Bildet illustrerer det fossile kretsløpet (ytterste sirkel) og det biologiske kretsløpet (innerst). 

Hva betyr en flytur for utslipp av klimagasser i forhold til utslipp fra kjøtt?

Dropper du en flyreise tur/retur Oslo – Paris, sparer du 500 kg CO2- ekvivalenter hver gang. Halverer du kjøttforbruket ditt, sparer 250-300 kg CO2- ekvivalenter i året. Den estimerte CO2- besparelsen er basert på en halvering av gjennomsnittlig engrosforbruk i Norge.

Les mer: Hva betyr kjøtt for CO2-utslippet ditt?

Hva er det beste du kan gjøre for klima med tanke på mat?

Spis opp maten! I snitt kaster hver og en av oss 42,6 kg spiselig mat hvert eneste år. I Norge står matsvinnet for et årlig utslipp på 1,35 millioner tonn CO2- ekvivalenter, og utgjør 2 prosent av det totale klimagassutslippet vårt.

Klimagassutslippene fra matsvinn globalt er høyere enn utslippene fra noe annet land, med unntak av Kina og USA. Matsvinn er sløsing av ressurser og en helt unødvendig kilde til klimagassutslipp, og alle bør gjøre det de kan for å unngå å kaste mat.

Les mer: Hacks for mindre matsvinn

Les mer: 4 grunner til at matsvinn er et miljø- og klimaproblem.

Hva gjør det norske landbruket for å kutte klimagassutslipp?

Landbruket jobber kontinuerlig for å kutte klimagassutslipp. Siden 1990 har landbruket redusert klimagassutslippene sine med 5,3 prosent. De viktigste klimatiltakene i norsk landbruk er arbeid med avl og god dyrehelse, fôrkvalitet, og god håndtering av gjødsel. Arbeidet med disse tiltakene er grunnen til at det norske landbruket er et av de mest klimaeffektive landbrukene i verden. I juni 2019 inngikk landbruket en avtale om å arbeide for å redusere klimagassutslippene sine med 5 millioner tonn CO2- ekvivalenter i perioden 2021-2030. I april 2020 ble landbrukets klimaplan overlevert til regjeringen. Klimaplanen har definert konkrete tiltak for reduksjon av klimagasser fra denne sektoren fram mot 2030.

Les mer: Klimatiltak i landbruket.

Lær mer om klimagassutslipp fra norsk kjøttproduksjon.  

Sist oppdatert: 8.april, 2020.

Referanser:
 

Kommentarer

    Se alle kommentarer...

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.