Lavt antibiotikabruk i norsk husdyrhold

I Norge har vi svært strenge regler for bruk av antibiotika. Det gjør at antibiotikabruken i norsk husdyrhold er blant de laveste i Europa, og vi har lite forekomst av antibiotikaresistente bakterier i norsk husdyrproduksjon.

Bakterier finnes overalt i miljøet vårt. De fleste av dem er helt ufarlige, mens enkelte kan gi mer eller mindre alvorlige sykdommer. Antibiotika brukes for å behandle bakterieinfeksjoner hos både mennesker og dyr, og riktig bruk er helt nødvendig for god helse. 

Regjeringens mål om reduksjon av antibiotikaforbruket til matproduserende landdyr med 10 % i løpet av perioden 2013-2020 ble nådd allerede i 2017. Det viser NORM-VET-rapporten fra 2017. NORM-VET er en del av regjeringens tiltaksplan mot antibiotika resistens og koordineres av Veterinærinstituttet.

Hvor mye antibiotika bruker vi i Norge?

Norge har et lavt forbruk av antibiotika og antimikrobielle midler både til husdyr og fisk. Antimikrobielle midler er antibiotika og andre stoffer som hemmer veksten eller dreper bakterier, sopp og parasitter. Norge er blant landene i Europa som benytter desidert minst antibiotika. Til husdyr (storfe, fjørfe, svin, lam/sau og geit) ble det i 2019 brukt totalt 3516 kilo eller 6,9 mg/kg biomasse. For oppdrettsfisk er tallet 0,15 mg/kg, mye grunnet gode vaksiner. Ser man på forbruket av antimikrobielle midler blant alle matproduserende dyr i Norge, inkludert hest og oppdrettsfisk, var tallet 3,1 mg/kg biomasse i 2017.

Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler (NORM-VET) overvåker bruk av antibiotika og resistensutviklingen over tid. Ifølge NORM-VET-rapporten er forbruket av antibiotika i norsk husdyrproduksjon svært lavt, og fra 2013 til 2019 har det vært en reduksjon i bruken på 18 prosent, målt i mg per kilo biomasse. Det lave forbruket av antibiotika i norsk husdyrhold bidrar til at forekomsten av resistente bakterier i husdyrholdet også er lavt. 

Det er flere årsaker til lavt antibiotikabruk i norsk husdyrhold. Kontinuerlig arbeid med forebyggende tiltak for å hindre smitte, og aktiv bekjempelse av smittsomme sykdommer, er en viktig årsak. Systematisk arbeid for godt dyrehold og bruk av vaksinasjon for å sikre god dyrehelse, er en annen grunn. Begrenset handel med levende dyr, strenge regler for import og vår beliggenhet helt nord i Europa, er også viktige medvirkende årsaker. Sist men ikke minst har innendørs oppfôring, strenge restriksjoner ved adkomst i fjøset som bruk av smittesluser og klesskifte, samt tiltak for å hindre smitte fra gnagere har stor betydning. 

Bruken av antibiotika i norsk husdyrproduksjon er også underlagt strenge restriksjoner slik at man unngår unødvendig bruk. For eksempel tjener ikke veterinærer penger på salg av antibiotika og antibiotika brukes ikke til rutinemessig forebygging av sykdom i husdyrproduksjonen, slik det gjør i flere andre land. I tillegg arbeider landbruket med målrettet avl for å sikre friske og robuste husdyr. 

Sammenlignet med andre land i Europa har norsk kylling aller lavest forekomst av antibiotikaresistens.

Av all antibiotika som brukes i Norge går kun 10% til behandling av dyr og fisk, resten (90%) blir brukt til behandling av mennesker. I mange andre land er det motsatt, der står landbruket for den klart største bruken av antibiotika. Å bevare den gunstige situasjonen vi har i norsk husdyrproduksjon i dag, samt å være en pådriver internasjonalt for forbedringer ved dagens praksis i enkelte land, er helt avgjørende for matproduksjon, mattrygghet og folkehelsen – både nasjonalt og internasjonalt.

Figur: salg av Antimikrobielle midler for BRUK TIL matproduserende dyr og fisk i europeiske land i 2017

Hvor mye antimikrobielle midler som brukes i matproduksjonen i ulike land varierer stort. Land som Finland, Island og Sverige har et forbruk på linje med Norge. En del av landene sørover i Europa har et forbruk som er mange ganger høyere enn i Norge. I Kypros og Italia er for eksempel bruken av antimikrobielle midler i matproduksjonen henholdsvis 140 og 90 ganger høyere enn her til lands. Forekomsten av antimikrobiell resistens hos bakterier fra dyr og mat i Norge er også lav sammenliknet med andre land.

 

Hvordan kan mye antibiotikabruk være farlig?

Årsaken til at vi ønsker å holde bruken av antibiotika på et så lavt nivå som mulig, er å begrense utviklingen av antibiotikaresistente bakterier. 

Overdreven bruk av antibiotika er en av hovedårsakene til økt forekomst av antibiotikaresistente bakterier. Derfor er det viktig at antibiotika brukes riktig og bare når det er helt nødvendig. Du kan lese mer om antibiotikaresistens her.

Sist oppdatert: 4. april 2020

 

Kommentarer

    Se alle kommentarer...

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.