Hvordan legger vær og klima rammer for matproduksjonen?

Vær og klima påvirker bondens økonomi

Temperatur og nedbør avgjør hva som kan dyrkes, kvaliteten på vekstene, hvor store avlingene blir, og når bonden kan så og høste. Det påvirker behovet for vann, gjødsel, kalk, sprøytemidler og fôr. I tillegg påvirker det økonomien, blant annet ved å ha betydning for hvor mye bonden kan produsere, og hva det er mulig å tjene på drifta.  

Feil vær på feil tidspunkt kan få store konsekvenser. Tørke kan stikke kjepper i hjulene for slåtten, regn kan ødelegge for innhøstinga av korn og frostnetter om våren kan føre til store avlingstap på frukt og grønt.

Les mer: hvordan vil klimaendringene påvirke matproduksjonen

 

Norge har kjølige vintre og korte somre

I Norge har vi relativt lange, kjølige vintre og korte, lyse somre med milde temperaturer. I vinterperioden er fotosyntesen begrenset, og plantelivet ligger i dvale. Når våren kommer, våkner vekstene til live, frøene spirer og den plantebaserte matproduksjonen kommer i gang.

Selv om somrene bare varer noen få måneder, gir de lange, lyse dagene gode vekstforhold for en rekke plantevekster. Det er mye av forklaringen på hvorfor vi kan ha produktivt jordbruk såpass langt mot nord.

Les mer: Klimaendringene gir lengre vekstsesong. 

 

Vekstsesongen: store forskjeller fra nord til sør

Norge er langstrakt og kupert land. Det gir store geografiske forskjeller mellom nord og sør, lavland og fjell, kyst og innland.

Lengst nord kommer våren sent i gang. Selv om solen står høyt på himmelen døgnet rundt i sommerukene, er vekstsesongen langt kortere enn i sør.

Les mer: jordbruket i Nord - Norge

Langs vestkysten bidrar Golfstrømmen med varmluft og mildere vintertemperaturer. Det står i stor kontrast til de kalde innlandsvintrene på Østlandet og i indre strøk av Troms og Finnmark. På Vestlandet kan våren komme flere uker tidligere enn i øst, og enkelte år får vinteren aldri ordentlig fotfeste.

Les mer: betydningen av kystklimaet for jordbruket på Vestlandet

 

Korn eller gras? Nedbøren bestemmer veikartet

Nedbørsmengden varierer mye mellom ulike deler av landet. Vestlandet og deler av Nord-Norge er langt fuktigere enn Østlandet og store deler av Trøndelag. Enkelte steder kommer det over 2000 mm nedbør i året, mens i tørrere områder ligger den årlige nedbørsmengden under 500 mm.

Både mengden nedbør og hvordan den fordeler seg gjennom vekstsesongen er av stor betydning for hvilke planter som kan dyrkes hvor, hvilken kvalitet avlingene får, og hvor store avlingene blir. I tillegg påvirker det risikoen for plantesykdommer.

I tørrere deler av landet ligger forholdene godt til rette for kornproduksjon, mens områder med mye nedbør er bedre egnet for gras og beite. Mye regn kan dessuten gjøre åkerproduksjon utfordrende, blant annet på grunn av jordpakking, overflatevann, erosjon og muggsopp. For lite regn kan gi tørkeskader og dårlige avlinger.

les mer om jordbruket på Vestlandet

Matsikkerhet: matproduksjonen må tilpasses klimaforholdene

Klima og vekstforhold setter klare rammer for matproduksjonen i de ulike delene av landet vårt. Variasjonene mellom landsdelene, gjennom året og fra år til år, stiller store krav til planlegging og tilpasningsevne.

Variasjonen i værforhold gir mangfold og muligheter. Ulike deler av landet egner seg til ulike typer produksjon. Hvordan ressursene brukes kan ha betydning for motstandsdyktigheten og matsikkerheten lokalt og nasjonalt. Å spille på lag med klimaforholdene og sesongene er sentrale deler av jordbruksdriften.