Klimaendringene: hva betyr lengre vekstsesong for den norske bonden

 Hva er vekstsesong?

Vekstsesongen er den delen av året da temperaturen er høy nok til at planter kan vokse. Den regnes ofte som den perioden da gjennomsnittstemperaturen per døgn ligger over 5 grader. Da starter gjerne fotosyntesen og planteveksten.

Selv om vekstsesongen er i gang, er det ikke alle planter som trives ved lave temperaturer. Det kan fortsatt være frostnetter og få timer med dagslys, selv om gjennomsnittstemperaturen er over 5 grader. Mange grønnsaker vokser bedre senere i sesongen når temperaturen er høyere. Gressvekster kommer derimot tidlig i gang med fotosyntesen, og kan vokse raskt selv ved lave temperaturer.

Lengden på vekstsesongen avgjør hva bonden kan dyrke

Lengden på vekstsesongen har stor betydning for hvilke planter som kan dyrkes i ulike deler av landet. Noen planter trenger lang tid og mye varme for å gi gode avlinger. Andre klarer seg med en kortere og kjøligere sesong.

Flere belgvekster krever en relativt lang vekstperiode. Det samme gjelder korn, særlig hvete med bakekvalitet. Proteinene utvikles best når plantene får tilstrekkelig varme og modningstid, noe som er avgjørende for bakeegenskapene. Derfor er det store forskjeller mellom hva bønder i ulike deler av landet kan dyrke på gården sin.

Vekstsesongen varierer stort fra landsdel til landsdel

Det er store forskjeller på vekstsesongen i Norge. Klima, breddegrad, høyde over havet og lokale værforhold gjør at bønder i ulike deler av landet har svært ulike dyrkingsmuligheter.

Norge er et land som strekker seg over mange breddegrader. I tillegg er det mye fjell og store terreng- og høydeforskjeller. Det fører naturlig nok til at forholdene varierer mye, både mellom landsdelene og innenfor hver region. På deler av Vestlandet kan vekstsesongen vare opp til åtte måneder, mens lengst nord er den ikke mer enn knappe fire måneder. Skal du dyrke matvekster lengst nord, må du med andre ord satse på vekster som vokser raskt og som kan overleve lave temperaturer.

Hvor høye temperaturene er påvirker også avlingene. Rundt Oslofjorden er det for eksempel ofte varmt om sommeren. Selv om vekstsesongen er én måned kortere enn i Stavangerregionen, er forholdene gode for enkelte belgvekster, matkorn og mange grønnsaker.

Klimaendringene forlenger vekstsesongen

Når temperaturen stiger, starter planteveksten tidligere om våren og varer lenger utover høsten. Siden starten av forrige århundre har den globale gjennomsnittstemperaturen økt med rundt 1,1 - 1,3 °C. I Norge har også nedbøren økt, vintrene har blitt mildere og vekstsesongen lengre.

Lengre vekstsesong og flere dager med gode vekstforhold kan gi nye muligheter. Det kan bli mulig å dyrke vekster som tidligere har vært for krevende i enkelte områder. En lengre sesong kan også gi flere slåtter (innhøstinger av gras) per år.

Les mer: hvordan påvirker klimaendringene matproduksjonen

Flere plantesykdommer, tørke og ekstremvær blir en del av den nye hverdagen

En lengre vekstsesong betyr ikke nødvendigvis bedre avlinger eller enklere matproduksjon. Mer ekstremvær, våtere jord, tørkeperioder og flere skadedyr kan gjøre det vanskeligere å planlegge og sikre gode, stabile avlinger.

Hyppigere forekomst av kraftige regnbyger kan skade avlinger, gi erosjon og vaske bort jord. Våtere vår- og høstsesonger kan gjøre jorda tung og vanskelig å kjøre på, og forkorte periodene med gode forhold for såing og innhøsting. Risikoen for oversvømmelser og råte kan også øke.

Samtidig gir mindre sommernedbør i deler av landet, større risiko for tørke. Mange husker dette fra sommeren i 2018 i Sør-Norge. Høyere temperaturer og mildere vintre kan også bidra til at skadedyr og plantesykdommer får større utbredelse og overlever i større grad. Det kan svekke kvaliteten og redusere avlingene.

Perioder med ekstrem varme kan være en belastning for husdyra. Det kan øke behovet for ventilasjon, skygge, tilgang på vann og tett oppfølging fra bonden. Sterke fagmiljøer lokalt er viktig i slike situasjoner.

- Vi må forvente at det norske matsystemet kan bli satt på alvorlige prøver, uttalte Arne Bardalen i forbindelse med lanseringen av en rapport om hvordan klimaendringene utfordrer det norske matsystemet. - Ekstremvær som regn og tørke, hetebølger, varmere hav, skadedyr og sykdommer vil gjøre det vanskeligere å produsere mat i fremtiden.

11 viktige tiltak for fremtidens landbruk

Klimaendringene skaper altså både muligheter og betydelige utfordringer for norsk jordbruk. Tilpasning og omstillingsevne er sentrale temaer i landbruket.

For å oppprettholde en stabil matproduksjon er det behov for kunnskap om hvordan produksjonen kan tilpasses. Det handler både om å utnytte en lengre vekstsesong og å håndtere økt risiko for avlingssvikt.

Tiltak for å tilpasse norsk matproduksjon til klimaendringene kan blant annet være:

• Bedre drenering og grøfting som reduserer risikoen for oversvømte åkre og ødelagte avlinger,
• Større mangfold og variasjon i produksjonen som kan gi bedre motstandsdyktighet ved vær- og klimaendringer.
• Gode varslingssystemer for vær og klimaforhold i kommende sesong.
• Lagringssystemer som gjør det mulig å lagre korn fra gode år til år med dårligere avlingsforhold.
• Mer robuste plantesorter som tåler tørke, våte perioder, sykdommer og temperatursvingninger.
• Tilpasning av tidspunkt for såing og innhøsting for å utnytte den lengre vekstsesongen og redusere risikoen i sårbare værperioder.
• Tiltak for bedre jordhelse, som fangvekster, vektskifte og redusert jordpakking, som kan gjøre jorda bedre i stand til å holde på vann og tåle kraftig nedbør.
• God vannforvaltning og infrastruktur, som kan redusere risikoen for avlingssvikt i tørre perioder.
• Bruk av presisjonsjordbruk der teknologi tilpasser gjødsling, vanning og plantevern mer presist etter behov.
• Tiltak for å håndtere varmestress for dyr, som ventilasjon i fjøs, skyggeplasser og tilgang på vann.
• Godt samarbeid mellom bønder, forskning og forvaltning for testing av nye dyrkingsmetoder og deling av kunnskap og erfaringer.

Klimaendringene vil påvirke norsk landbruk ulikt i ulike deler av landet. Felles er at matproduksjonen må tåle og håndtere større variasjon i værforholdene. En lengre vekstsesong kan gi nye muligheter, men innebærer også økt risiko.