Jorderosjon - hva betyr det for matproduksjonen vår?

Hva betyr erosjon for matproduksjonen?  

Erosjon fører til tap av fruktbar matjord. Det reduserer jordhelse og avlingspotensialet. Tap av matjord gir dårligere avlinger og et større behov for gjødsel og andre innsatsmidler. I tillegg fører jorderosjon til forurensning av elver og vassdrag, og kan bidra til et dårligere mangfold av mikrober i jorden, noe som er viktig for god jordhelse.  

Les mer: Hva er jord?  

Jorderosjon er et stort problem globalt, men også i enkelte deler av Norge. Særlig i bratte områder, regioner med silt- eller leirholdig jord og ved tilfeller av ekstremnedbør. I følge NIBIO er 40 prosent av Norges fulldyrkede og overflatedyrkede arealer klassifisert som erosjonsutsatte.  
 
Les mer: God jordhelse er viktig for bærekraftig matproduksjon.

Klimaendringene kan føre til økt jorderosjon

Klimaendringene fører til mer ekstremvær, blant annet flere og kraftigere regnskyll og økt fare for flom. Kraftig regn kan føre til at jorda skylles bort. Flom og store elveløp kan potensielt dra med seg store jordmasser.  

I løpet av de siste tiårene har vi sett en trend med mildere vintre. Milde vintre gir mindre frost og tele (frossen jord) i bakken. Det kan føre til at jorda eroderer i større grad, også i vinterhalvåret. Lengre tørkeperioder kan også ha negativ innvirkning fordi tørre jordpartikler lettere fraktes av gårde med vinden, og er i tillegg mer sårbare i forbindelse med regnskyll.  
 
Les mer: Hvordan vil klimaendringene påvirke matproduksjonen?

Hva gjør bonden for å redusere erosjon?

Det settes inn en rekke tiltak i norsk jordbruk for å redusere erosjonsfaren. Økt plantedekke binder jorda godt. Enkelte bønder sår for eksempel nye dekkvekster idet de høster kornet. Det er også innført strengere krav om å unngå høstpløying, for å unngå åpen jord gjennom vinteren og ved vårsmeltingen. Andre tiltak er å så direkte (uten pløying), kantsoner med vegetasjon langs elver eller tilføring av mer organisk materiale, som husdyrgjødsel, som øker jordas evne til å binde seg.

Det gode samarbeidet mellom bønder, forskere og myndigheter lokalt og nasjonalt er en avgjørende faktor. Matjorda er en begrenset ressurs, vi må ta vare på den.