Det unike ressursgrunnlaget i Nord-Norge skaper både muligheter og begrensninger for matproduksjonen

Landbruk i Nord-Norge bidrar til bosetting og aktivitet

Landbruket i Nord-Norge er blant de nordligste i verden. De tre fylkene Nordland, Troms og Finnmark har værharde kystområder, bratte dalfører, bit-kalde innlandsområder med korte og intense somre, og utmarksbeiter som strekker seg over enorme vidder.

Landsdelen har under ti prosent av landets jordbruksareal, men betydningen er større enn arealtallene tilsier. Jordbruket bidrar til bosetting, beredskap, lokal matproduksjon og aktivitet i områder der det ofte finnes få alternative næringer. Husdyrholdet er en viktig del av dette, med melkekyr, sau, geit og rein, som omdanner gras og utmark til mat, mens gris og fjørfe er avgjørende for volum til å drifte grunnleggende infrastruktur.

 

Vekstsesongen i Nord-Norge er kort, men med unike lysforhold.  

Nord-Norge har en kort og krevende vekstsesong. Deler av landsdelen ligger innenfor polarsirkelen og klimaet kjennetegnes av lange, kalde vintre og korte, men lyse somre. Vekstsesongen er ofte på 3–4 måneder, noe som setter tydelige rammer for hvilke vekster som kan dyrkes.

Kornproduksjon er derfor krevende. Gras og andre fôrvekster passer bedre. De lange sommerdagene gir plantene mye lys i en kort periode, og dette er en av grunnene til at gras- og beiteproduksjon står så sterkt i nord.

Værforholdene kan være uforutsigbare. Hyppig nedbør, vind og risiko for frost, selv midt i vekstsesongen skaper usikkerhet. I tillegg kommer klimaendringene, som både gir nye muligheter, men også økt risiko.

Matproduksjon i nord stiller store krav til kunnskap og tilpasning. Dette gjelder særlig lokal kunnskap om jord, drenering, innhøsting, beitebruk og lokale klimaforhold. Hva som fungerer, varierer fra sted til sted.

 

Gresset er viktig for Nord-Norge

Jordbruksressursene i Nord-Norge brukes annerledes enn i store deler av landet ellers. Produksjonen er hovedsakelig basert på gras, grovfôrproduksjon og husdyrhold, særlig melk, storfekjøtt, saue- og geitehold. Den korte vekstsesongen begrenser dyrking av korn og mange matplanter, mens gras og beitevekster trives godt.

Bare en liten del av matjorda brukes til åker og hagebruksvekster. Andelen ligger på 1,2 % i Nordland og rundt 3 % i Troms og Finnmark, mot om lag 33 prosent nasjonalt. Det betyr ikke at jordbruksarealene i nord er små. Arealene er store, og Nordland har for eksempel dobbelt så mye matjord som Agder. NIBIO har pekt på et betydelig potensial for nydyrking.

Figuren over viser andel av matjord i Nordland, og Troms og Finnmark, som brukes til de ulike produksjonene. 

 

Nord -Norge har store utmarksressurser av høy kvalitet

Utmarka er en viktig ressurs for matproduksjon. Den dekker enorme arealer og rommer store beiteressurser med høy kvalitet og stor artsvariasjon.

Likevel brukes bare deler av kapasiteten. Ifølge NIBIO dekker utmarksbeiter av god kvalitet, rundt 45 prosent av landarealet, men bare en liten del av beitekapasiteten blir brukt. Tall fra Finnmark viser at under 30 prosent av kapasiteten ble utnyttet i 2019, og at hjortevilt stod for en fjerdedel av beitetrykket. Tallene viser at beitekapasiteten ikke er fullt utnyttet. 

Et anslag for de tre nordnorske fylkene viser at utmarka kan ha fôrkapasiteten til rundt 3,3 millioner sau. Til sammenligning ble det sluppet drøyt 200 000 sau og lam på utmarksbeite i 2024. 

Utmarksbeite gir tilgang på fôrressurser som ikke krever pløying, gjødsling og høsting, men bruken er krever ressurser og oppfølging. Den krever organisering, tilsyn og investeringer i sankekveer, gjerder, bruer og annen infrastruktur. I deler av landsdelen begrenser rovdyrtap fra ørn, jerv og bjørn bruken. Lange avstander og svekket beitekompetanse har også bidratt til færre dyr på utmarksbeite flere steder.

En sterkere satsning på beitebruk kan gi mer lokal matproduksjon basert på ressurser som ellers ikke blir brukt. Det kan også bidra til bosetting og aktivitet i områder med begrenset grunnlag for annen næring. For å øke bruken, må det være mulig å drive lønnsomt og praktisk. Det forutsetter gode rammevilkår, investeringer og samarbeid mellom bønder, forvaltning og andre aktører.

Les mer om viktigheten av landbruket i nord