Dette kjennetegner landbruket på Sørlandet

Landskapet former husdyrholdet

Agder har store forskjeller når det gjelder klima- og landskap. Gårdsbrukene varierer fra storskala husdyrproduksjon til mindre gårder med noen få melkekyr eller noen titalls sauer. Landbruket har lange tradisjoner for å utnytte ressursene som finnes lokalt, og variasjonen mellom gårdene gir et godt grunnlag for både større volumproduksjoner og mindre produsenter av produkter med særpreg.

Jordbruket i Agder preges i stor grad landskapet med små, men ofte produktive, jordlapper i kyst- og lavlandsområdene, og store utmarksbeiter i fjellbygdene. Gras- og beitebasert husdyrhold står sentralt, men vi finner også områder som er gunstige for korn, grønnsaker og poteter. Utmarksbeitene er særlig viktige fordi de gjør det mulig å bruke hele fylket til matproduksjon.

Det er drøyt 1800 gårdsbruk i drift i Agder. I nasjonal sammenheng er gårdene relativt små, og som mange plasser ellers i landet er det den grovfôrbaserte produksjonen som dominerer. Selv om antallet gårder har gått ned de siste tiårene, har det totale husdyrtallet og matjordarealene holdt seg relativt stabile. Dette skyldes først og fremst at antallet ammekyr har økt, og dermed kompensert for nedgangen i antallet melkekyr. I tillegg drives mer av jorda som leiejord. Nedgangen i antallet gårdsbruk har vært størst i kommuner som har lite jordbruksareal egnet for åkerproduksjon.  

Les mer om forholdene for matproduksjon på Sørlandet

 

Figuren over viser prosentvis nedgang i antallet gårdsbruk (til venstre), og andelen leiejord (til høyre), i kommunene i Agder. 

Lokalmat, frukt og foredling i vekst

Ved siden av det tradisjonelle landbruket har Agder fått et stadig større miljø for lokalmat og småskalaproduksjon. Mange produsenter selger varer direkte fra gården, gjennom gårdsutsalg eller til lokale restauranter. Det milde klimaet langs kysten gir gode forhold for blant annet frukt, bær og grønnsaker. Det har også vokst fram flere produsenter som foredler råvarene selv til blant annet eplemost, sider, syltetøy og andre lokale produkter.

Produksjonen av frukt og bær har økt de siste årene. Mildt klima og gode solforhold gir gode vekstvilkår for blant annet bær, epler og plommer. Det har også vært en økende interesse for sorter som kirsebær og solbær.

En begrensende faktor for grøntproduksjonen er imidlertid manglende markedsstrukturer. Skal produksjonen av frukt, bær og grønnsaker øke, må det finnes mottak, muligheter for distribusjon og salg, og det må være etterspørsel etter vekstene det er mulig å dyrke. For enkelte produksjoner i deler av Agder, er mangelen på slike strukturer en større begrensning enn selve dyrkingsforholdene.

 

Tradisjonsrik birøkt og honningproduksjon

Forholdene er også gode for birøkt. Langs Sørlandskysten og innover i dalene er det rikelig med nektar fra lyng og fruktblomster. Birøkt har lange tradisjoner i Agder, og de siste årene har flere hobby- og småskalabirøktere kommet til. Det bidrar til å videreføre kunnskapen om birøkt i og til et bredt utvalg av lokal honning.

Honningen varierer med landskapet og hvilke vekster som finnes rundt kubene. Den får smak og farge etter været, tidspunktet og teknikkene for høsting og hvilke plantevekster som biene trekker på. Dermed reflekterer honningen både mangfoldet i naturen og tradisjonene.