Hvordan er forholdene for matproduksjon på Sørlandet?

Milde kyststrøk mot kjølige innlandsbygder

Agder strekker seg fra kystkommuner som Kristiansand og Grimstad, til innlandsbygdene i Setesdal. Vekstsesongen er relativt kort, men gunstig sammenlignet med en del andre deler av landet, særlig langs kysten.

Langs kysten er det et relativt varmt og fuktig klima, med tidlig vår, en lang frostfri periode og milde vintre. Det gir gode forhold for blant annet tidlige grønnsaker, poteter, frukt og bær. Det dyrkes også noe korn, hovedsakelig bygg og havre. Kombinasjonen av store nedbørsmengder og små, spredte jordlapper gjør det imidlertid arbeidskrevende og utfordrende med produksjon i større skala.

Lenger inn i landet er vintrene kaldere og vekstsesongen kortere. Mye av jorda er oppstykket og ligger i bratt terreng. Her fungerer husdyrholdet, særlig melk- og kjøttproduksjon basert på gras og beite, bedre enn de fleste planteproduksjoner.

 

Hvor mye matjord finnes det i Agder?

Agder har relativt lite jordbruksareal og god agronomi er avgjørende for at jorda blir brukt og forvaltet på best mulig måte. Fylket har under 300 000 dekar med fulldyrka jord. Mesteparten av arealene ligger i lavlandet og kystnære deler av fylket, mens fjellområdene, som Setesdal og Sirdal, har lite fulldyrka jord.

Mye av den dyrkbare jorda i Agder ligger i klimasoner som er mindre egnet for produksjon av matkorn. Ifølge NIBIOs arealbarometer ligger rundt 13 prosent av den dyrkbare jorda i Agder i klimasoner som er godt egnet for matkorn.

Forskjellene mellom kommunene er store. De største arealene til korn-og grøntproduksjon finner man i kyst-og lavlandskommuner som Arendal, Grimstad, Kristiansand og Farsund. Særlig Grimstad har store, gunstige korn- og grønnsaksarealer. Der brukes en mindre andel av landbruksarealene til grovfôr og beite enn i mange andre Agder-kommuner, og svineproduksjonen har en større plass enn drøvtyggerne. I kommuner som Bykle, Valle, Kvinesdal og Sirdal er forholdene annerledes. Her er terrenget mer kupert og det er mindre dyrkbar jord og få kornarealer.  Beitedyra blir da viktige for å utnytte ressursgrunnlaget.

Les mer om husdyrholder i Agder

 

Figuren over viser hvor stor andel av matjorda i Agder som brukes til de ulike planteproduksjonene (topp), antallet dekar matjord som brukes til åkerproduksjoner som korn og grønnsaker, og antallet dekar matjord som brukes til grofôrproduksjon og innmarksbeite, i kommunene i Agder. (Kilde SSB). 

Små og oppstykkede jorder gjør driften mer krevende

En utfordring for jordbruket i Agder er størrelsen og plasseringen på jordteigene. Gjennomsnittlig teigstørrelse er liten, rundt fem dekar, og mange gårder drives på flere små jordstykker som ligger spredt. Mye av forklaringen ligger i landskapet. Eiendomsstrukturen spiller også en rolle. Deling av gårder og jord mellom arvinger har over tid bidratt til at jordbruksarealet har blitt oppstykket enkelte steder. I noen bygder kan 20–30 eiendommer ha sitt utspring i bare to eller tre opprinnelige gårdsbruk. At jordlappene er små gjør det vanskeligere å bruke store maskiner på en effektiv måte, og fører ofte til mer transport mellom åkrene. Det påvirker både hvordan landskapet ser ut og driftskostnadene.

 

Gras og beite former landskapet

Ressursgrunnlaget preger hvordan arealene brukes og hva som produseres. Fulldyrka eng, overflatedyrka eng og innmarksbeite utgjør til sammen rundt 94 % av jordbruksarealet i Agder. Disse grovfôrarealene legger grunnlaget for mye av storfe- og saueproduksjonen.

Også når det gjelder grovfôr er det klare geografiske forskjeller mellom kyst og innland. I flere lavlands- og kystkommuner finnes det større, sammenhengende slåttemarker og beiter. Lindesnes kommune har for eksempel store grasmarker og mye innmarksbeite. I fjellkommuner som Sirdal, spiller utmarksbeitene en mye større rolle og saueholdet er en viktig del av jordbruket. Fjellbygdene rommer store beiteressurser som er godt egnet for småfe, og som ellers ikke ville bidratt til matproduksjon, mens flatbygdene legger til rette for fulldyrket eng, mer intensiv drift og høyere dyretetthet.

Hva som produseres i Agder henger med andre ord tett sammen med landskapet. Der jorda er flat og klimaet gunstig, finnes det rom for korn, grønnsaker og intensiv grasproduksjon. Der terrenget blir brattere og vekstsesongen kortere, er gras, beite og husdyr den mest naturlige måten å utnytte ressursene på.

Les mer om landbruket på Sørlandet