Dyrket mark - en knapp ressurs i Norge

Visste du at bare 2,1 prosent av Norges totale landareal er dyrka mark, og at Norge er blant landene i verden med mist jordbruksareal i forhold til totalt landareal? Her kan du lese mer om jordbruksarealet i Norge.

Dyrka mark er en knapp ressurs i Norge. Norges kuperte terreng med høye fjell, dype daler og mye utmark, i kombinasjon med et kjølig og varierende klima er årsaken til dette. Bare 2,1%, eller om lag 10 millioner dekar, av Norges totale landareal er dyrka mark. Dette inkluderer overflatedyrka jord og innmarksbeite. Av den dyrka marka er kun 1/3, tilsvarende 0,85% av Norges totale areal, egnet til å dyrke korn, grønnsaker, belgvekster og oljevekster. 2/3 av det dyrkbare arealet er best egnet til dyrking av gress, som har lavere vekstkrav enn matplanter til mennesker. I tillegg er 45% av Norges totale landareal klassifisert som godt eller svært godt beite. Det resterende arealet er fjell, skog, vann og bebyggelse. 

Det er tre typer jord som til sammen utgjør jordbruksarealet i Norge: 

  • Fulldyrka jord:utgjør 80% av jordbruksarealet. Er jord som kan pløyes.
  • Overflatedyrka jord: vel 2%, der maskinell høsting er mulig.
  • Innmarksbeite: under 20%. Kan ikke høstes maskinelt, men av husdyr.

I Norge er areal med fulldyrka jord per innbygger blant de laveste i verden, med under 1,5 dekar per innbygger i 2020. 

Dyrka mark

Det er en utfordring at stadig mer landbruksjord bygges ned i Norge. Derfor har vi en jordlov. Jordloven har som formål å legge til rette slik at arealressursene i Norge brukes på den måten som på best mulig måte gagner samfunnet og dem som har yrket sitt i landbruket. Du kan lese mer om jordloven på Regjeringen.no.

Hvordan kartlegges jordbruksarealet i Norge?

I Norge viser to statistikker hvor mye jordbruksjord vi har. Jordbruksareal i drift fra SSB er basert på tilskuddstall supplert med jord SSB venter er i drift ut fra annen data. Kommunene rapporterer hvert år til SSB hvor mye dyrka jord de har vedtatt omdisponert til andre formål gjennom reguleringsplaner eller etter jordbruksloven. I 2020 viser databasen 8 mill. fulldyrka jord og vel 9,8 mill. dekar jordbruksareal totalt i drift. Nibios arealressurskart AR5 oppdateres av kommunene og med flyfoto av Nibio. I 2019 var nær 8,8 mill. dekar fulldyrka jord, og vel 11,3 mill. dekar jordbruksareal.

I mars 2021 ble det kjent at jordbruksarealet i Norge er lavere enn det som fremkommer i disse statistikkene. Årsaken er blant annet at vernet, omregulert og brakklagt jord per i dag regnes med i statistikken. Det jobbes nå med å forbedre statistikken slik at den blir mer nøyaktig. 

 

Sist oppdatert: 7. april, 2021. 

Referanser

POPULÆRT AKKURAT NÅ

 

Kommentarer

    Se alle kommentarer...

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.