Landbruket i Nord-Norge bidrar til bosetting og beredskap. Aktive gårdsbruk gjør det mulig at folk kan bo og arbeide på steder med få alternative arbeidsplasser. Gårdsbruk skaper ringvirkninger i lokalsamfunnene, blant annet gjennom aktivitet innen foredling, transport, service og varehandel. Bønder har lokal kunnskap som kan være nyttig i krisesituasjoner. De kjenner terreng, værforhold og naturressurser, og kan være viktige bidragsytere ved hendelser som flom, ras og skogbrann. Flere aktive gårdsbruk og god rekruttering vil være viktig framover. Uten bønder forsvinner både produksjonskapasitet, kompetanse og en viktig del av beredskapen i nord.

Landbruk i Nord-Norge sikrer lokal beredskap og bosetting

Juli 22, 20260

Landbruket i Nord-Norge har betydning langt utover matproduksjon. Aktive gårdsbruk skaper arbeidsplasser og bidrar til bosetting og lokal beredskap. Når bønder, husdyr og jordbruksarealer er til stede i hele landsdelen, styrker det både lokalsamfunnene og evnen til å håndtere kriser.

Katrine LekangSeniorrådgiver bærekraftig matproduksjon

Det norske landbruket skaper arbeidsplasser

Gress bygger landet

Hvor selvforsynte er vi her i landet?

Hvorfor vi trenger bønder og matproduksjon i hele landet

Steke- og koketips

Mål og vekt

Oppdelingsguiden

Vi hjelper deg med å kaste mindre mat

Kort oppsummert

Landbruket i Nord-Norge bidrar til bosetting og beredskap. Aktive gårdsbruk gjør det mulig at folk kan bo og arbeide på steder med få alternative arbeidsplasser.
Gårdsbruk skaper ringvirkninger i lokalsamfunnene, blant annet gjennom aktivitet innen foredling, transport, service og varehandel.
Bønder har lokal kunnskap som kan være nyttig i krisesituasjoner. De kjenner terreng, værforhold og naturressurser, og kan være viktige bidragsytere ved hendelser som flom, ras og skogbrann.
Flere aktive gårdsbruk og god rekruttering vil være viktig framover. Uten bønder forsvinner både produksjonskapasitet, kompetanse og en viktig del av beredskapen i nord.

Aktive gårdsbruk er viktige for bosetting og verdiskaping i distriktene.

I mange nordnorske bygder er gårdsbrukene en del av grunnlaget for bosetting og aktivitet også utenfor de større tettstedene.

På små steder med få alternative arbeidsplasser kan noen få gårdsbruk ha stor betydning for utviklingen i lokalsamfunnet. Landbruket skaper direkte sysselsetting for bønder og ansatte, og indirekte jobber i foredlingsindustri, transport, service og varehandel knyttet til landbruket.

Aktive gårdsbruk bidrar til spredt bosetting og er med på å opprettholde lokale skoler, tjenester og det sosiale livet i bygdene. Når gårder legges ned, kan lokalsamfunn miste både barnefamilier og kompetanse.

Les mer om hvordan bonden bidrar til beredskap

Illustrasjoner til Landbruk over hele landet

Figuren over viser hvor stor prosentandel norske bønder utgjør i befolkningen i nord-norske kommuner.

Bønder og lokal matproduksjon styrker beredskapen i krisetid

Lokal matproduksjon gjør Nord-Norge mindre sårbar når forsyningslinjer blir lange, dyre eller usikre. Bønder har også kunnskap, utstyr og lokal tilstedeværelse som kan være avgjørende når flom, ras, skogbrann eller andre kriser rammer.

Jordbruket i nord er derfor viktig for langt mer enn mat. Det spiller en rolle for hvor du finner bosettinger, jobber og infrastruktur. Det gir folk og kompetanse på rett plass og til enhver tid. Når krisene rammer er det ofte den lokale bonden som kjenner naturforholdene og terrenget. Det er til uvurderlig hjelp ved ras, flom og skogbrann. Og at det finnes bønder og matproduksjon i regionen, som har muligheten til å levere mat lokalt, vil være viktig om nasjonale forsyningslinjer rammes. I 2023 påpekte totalberedskapskommisjonen viktigheten av å styrke jordbruket i nord, med tanke på å opprettholde bosettinger og den totale beredskapen nasjonalt. Verdien av dette er vanskelig å tallfeste.

Hvor selvforsynt er Nord-Norge på mat og landbruksvarer

i 2023 ble det estimert at matproduksjonen i nord dekkes 47 prosent av behovet i Nordland og 26 prosent av behovet i Troms og Finnmark (justert for import av fôr). Regionens samlede matproduksjon gir nok kumelk (med et overskudd i Nordland) og geitemelk (med overskudd i Troms), til å dekke den nordnorske befolkningens behov. Behovet for rødt kjøtt (storfe og sau) dekkes nesten fullt ut av regional produksjon, mens det er en underproduksjon på svinekjøtt, egg og særlig kylling. Poteter og grønnsaker dyrket i nord dekker kun 2 prosent av regionalt forbruk.

Les mer om selvforsyning

For å styrke den lokale matberedskapen pekes det ofte på at Nord-Norge har uutnyttet potensial for å dyrke mer fôr og mat lokalt. Her setter imidlertid klima og geografi klare rammer for hva som kan produseres kommersielt i nord. Kornavlingene er små, og grønnsaksproduksjon vil være avhengig av veksthus og mottaksstrukturer som legger bedre til rette for produksjon og konsum av poteter og andre klimatilpassede rot- og kålvekster. Dette innebærer at bedre utnyttelse av gras- og beiteressurser trolig er det som kan øke selvforsyningen. Det blir avgjørende å opprettholde antall gårdsbruk og rekruttering av nye bønder i nord. Uten aktive bruk kan kompetanse og produksjonskapasitet forsvinne.

Les mer om ressursgrunnlaget i nord

Spørsmål og svar

Hvorfor er landbruk viktig i Nord-Norge?

Landbruk er viktig i Nord-Norge fordi store deler av landsdelen har gode gras-og beiteressurser. Det gjør landsdelen godt egnet til produksjon av melk og kjøtt fra drøvtyggere, selv om klimaet setter grenser for korn, grønnsaker og andre vekster. Landbruket bidrar også til beredskap og bosetting ved å holde gårder, arbeidsplasser og lokalsamfunn i drift over hele landsdelen.

Hvordan påvirker klimaendringer landbruket i Nord-Norge?

Et varmere klima kan gi lengre vekstsesong og nye muligheter for enkelte vekster. Samtidig kan mer ekstremvær, våtere jord, nye plantesykdommer og ustabile vintre gjøre produksjonen mer krevende.

Kan Nord-Norge bli selvforsynt med mat?

Full selvforsyning er lite realistisk, fordi klima, areal og geografi begrenser hva som kan produseres i stor skala. I 2023 ble det estimert at matproduksjonen i nord dekket 47 prosent av behovet i Nordland og 26 prosent av behovet i Troms og Finnmark, når det tas hensyn til import av fôr. Dette viser at landsdelen bidrar med viktig matproduksjon, men ikke dekker hele behovet. Nord-Norge kan likevel styrke matberedskapen ved bedre utnyttelse av gras- og beiteressurser, aktiv bruk av jordbruksarealer og mer lokal produksjon der det er mulig.

Hva skjer med kulturlandskapet når gårdsbruk legges ned?

Når færre dyr beiter og mindre jord holdes i drift, gror landskapet ofte igjen. Det kan påvirke biologisk mangfold, utsikt, ferdsel, reiseliv og opplevelsen av levende bygder.

Hva er konsekvensene når gårdsbruk i Nord-Norge legges ned?

Når gårdsbruk i Nord-Norge legges ned, handler det ikke bare om at én bonde slutter. Det kan føre til at jord går ut av drift, beiter gror igjen og lokale fagmiljøer blir mindre. Over tid kan det svekke matproduksjon, beredskap og bosetting i områder der avstandene allerede er store. Færre gårdsbruk kan gi færre arbeidsplasser, mindre aktivitet i lokalsamfunnene og et svakere grunnlag for tjenester som slakteri, meieri, veterinær, verksted og transport. Nedlegging av gårdsbruk kan dermed få ringvirkninger langt utover den enkelte gården.

Forfattere

Katrine Lekang

Seniorrådgiver bærekraftig matproduksjon

Katrine har en doktorgrad i biologi fra Universitetet i Bergen, og har jobbet flere år med forskning på biologiske systemer, mikrobiologi og antibiotikaresistens.

katrine.lekang@matprat.no