Fra biprodukter til mat - grisen spiser fortsatt rester

Alt går i grisen

Det gamle uttrykket Alt går i grisen viser til at grisen kunne fôres med det meste, og stammer fra tiden da grisen spilte en sentral rolle i å resirkulere rester og overskudd fra produksjonen på gården. Det er kanskje lett å tenke at grisens rolle er en helt annen i dag, men selv om dagens svineproduksjon er mer regulert og kraftfôrbasert, har grisen fortsatt en viktig funksjon i å utnytte ressurser som ikke kan brukes direkte som menneskemat. Den norske grisen spiser blant annet kraftfôr basert på overskuddskorn, rester fra matindustrien og biprodukter fra annen matproduksjon.

Hva spiser grisen?

Grisen spiser mest kraftfôr. Av den totale fôrrasjonen til grisen utgjør kraftfôret 88%. Kraftfôret er utviklet for å dekke grisens næringsbehov, og inneholder alle næringsstoffene grisen trenger, både karbohydrater, proteiner og fett, samt vitaminer og mineraler. I tillegg til kraftfôr, består kostholdet til grisen av 10% miljøfôr, som i praksis er matavfall og rester fra matindustrien som av ulike grunner ikke kan nyttes til menneskemat, og 2% grovfôr i form av høy og gress.

Les mer: Hva spiser grisen?

Grisen spiser overskuddskorn og korn av fôrkvalitet

Kraftfôret til grisen består hovedsakelig av norsk bygg. I Norge dyrker vi store mengder bygg (rundt 600 000 tonn årlig), men spiser bare en liten andel (ca. 0,5%) av dette. Årsaken til at det dyrkes så mye bygg på norske jorder, er at det er mindre risiko å dyrke denne robuste kornsorten enn det er å satse på hvete, som har høyere krav til både jord og klima. Det samme gjelder for havre – mye av den norske havren inngår i fôr til husdyra våre. Grisen spiller en viktig rolle for å omsette kornet vi spiser lite av, til svinekjøtt som vi spiser mer av.
 
I tillegg til bygg og havre, består kraftfôret av en mindre andel hvete. Dette er ofte hvete som ikke har oppnådd kravene til matkvalitet på grunn av dårlige værforhold.
 
Grisen er altså viktig for at vi får utnyttet både overskuddskorn og korn av fôrkvalitet til å produsere mat. 

Figuren er hentet fra Animalia, og viser råvarene i kraftfôr til svin, delt inn etter karbohydrater (blå), fettråvarer (oransj), proteinråvarer (grønn), og vitaminer/mineraler (brun). Kraftfôret til grisen består hovedsakelig av norsk korn (bygg, hvete, havre) og restprodukter fra annen matproduksjon, og er tilsatt vitaminer og mineraler som dekker grisens næringsbehov.

Grisen spiser biprodukter og rester fra annen matproduksjon

I tillegg til korn, består kraftfôret til grisen av en rekke andre råvarer. Mesteparten er biprodukter fra annen matproduksjon. Her kommer en oversikt over de ulike råvarene i kraftfôret:

• Melasse, en mørk og tykk sirup, er et biprodukt fra sukkerproduksjon
• Kli er det ytre skallet på korn, og regnes ofte som et restprodukt av melproduksjon. Samtidig er kli av høy verdi fordi det er rikt på fiber, vitaminer og mineraler.
• Roesnitter er rester av sukkerroer etter sukkerutvinning, og utnyttes til matproduksjon gjennom husdyra.
• Rapspellets er et biprodukt fra rapsoljeproduksjon. Massen man står igjen med etter at rapsen er presset tørkes og blir presset til pellets som inngår i kraftfôr.
• Maisgluten er et verdifullt proteinbiprodukt fra bearbeiding av mais i matindustrien, og blir hovedsakelig utnyttet til dyrefôr.
• Fiskemel, som ofte lages av rester, som hoder, bein og avskjær, fra fiskeindustrien, og fiskeensilasje, som lages av restråstoff fra fiskeforedling, er begge restråvarer som grisen omsetter til mat vi kan spise.

Lusernemel produseres med formål om å inngå som råvare i husdyrfôr, og er ikke laget for menneskemat. Det samme gjelder mye av soyaoljen og soyamelet i kraftfôret. Disse råvarene kommer fra soyabønnen, som hovedsakelig dyrkes som råvare til kraftfôr. Det samme gjelder for andre oljefrø. Restene etter pressing av oljefrø utnyttes i fôr.
 
Maisen og ertene kunne vi i prinsippet spist direkte, men i kraftfôret kan man også bruke råvarer som er litt skadet, er ujevne eller ikke oppfyller kravene til mat. Disse råvarene kan også være overskuddvarer eller partier som ikke blir solgt på matmarkedet, som grisen omsetter til mat som blir spist.

Les mer: Hva er kraftfôr?

Grisen omdanner ressurser mennesker ikke spiser direkte selv til mat vi kan spise

I tillegg til kraftfôr, spiser grisen miljøfôr og grovfôr. Miljøfôr, som utgjør 10% av fôrrasjonen til grisen, er matavfall og rester fra matvareindustrien som av ulike grunner ikke kan selges som menneskemat. Dette kan være alt fra brød, poteter, grønnsaker andre rester fra matproduksjonen, til biprodukter, som myse fra melkeproduksjon og mesk fra ølproduksjon. Dette kommer i tillegg til restene og biproduktene som inngår i kraftfôret.
 
Grisen spiser også en liten andel høy og gress, som går under betegnelsen grovfôr. Grisen er et enmaget dyr, og kan ikke utnytte gress og høy like effektivt som det drøvtyggerne kan. Grovfôr er likevel viktig for fordøyelsen til grisen, i tillegg til at det brukes som trivselsmateriale for å aktivisere grisen. Disse matressursene ville vi heller ikke kunne spist direkte om det ikke var for husdyra.

Grisen er en nøkkelart i sirkulær bioøkonomi

I en studie av Mottet et al. trekkes husdyra, og særlig svin og kylling, frem som viktige for å utnytte biomasse som ikke er direkte egnet til menneskemat. Studien viser at disse dyrene i stor grad omdanner biprodukter og rester fra matindustrien, samt andre ikke-spiselige ressurser, til næringsrik mat. På den måten bidrar de til å redusere matsvinn, samtidig som de resirkulerer næringsstoffer som ellers ville gått tapt i verdikjeden for mat. 
 
Dette underbygger at til tross for at dagens matproduksjon er modernisert og effektivisert, er grisen fortsatt viktig for at vi får utnyttet rester og biprodukter til matproduksjon. Hadde det ikke vært for grisen, ville mange viktige ressurser forsvunnet ut av matsystemet. Grisen er altså en nøkkelart i sirkulær bioøkonomi, og en viktig brikke i et bærekraftig matsystem.