Norsk selvforsyning og matsikkerhet – hvorfor er det så viktig?

Den siste tiden har det vært mye fokus på norsk matproduksjon, og om vi har tilgang til nok mat. Her får du svar på det du måtte lure på om selvforsyning, dekningsgrad, selvberging og matsikkerhet.

Koronapandemien har ført til at en matvarekrise truer deler av verden. Blant annet har det blitt både vanskeligere og dyrere å frakte matvarer på tvers av landegrensene som følge av pandemien, da store deler av flytrafikken er satt på bakken og frakteskipene har langt færre avganger enn før. I tillegg har flere store eksportører av viktige matvarer, som ris og hvete, innført eksportforbud fordi de trenger varene de produserer selv. Dette rammer land som ikke produserer maten sin selv. Arbeidsledighet som følge av pandemien rammer også store deler av verdens befolkning. For befolkningen i de fattige landene, begrenser pengemangel tilgangen på mat. Den økonomiske situasjonen skapt av viruset kan være vel så alvorlig som selve viruset, ettersom millioner av mennesker allerede er utsatt og kun kan spise om de har inntekter.

Så hvor kommer norsk selvforsyning og matsikkerhet inn i dette? Norsk matforsyning er, som de fleste andre land, knyttet opp til det globale matmarkedet, og vi importerer rundt 50 prosent av maten vi spiser. Dersom vi produserer mest mulig av maten vi spiser i Norge, styrker vi vår egen matsikkerhet, samtidig som vi reduserer presset på matressursene globalt. Her kommer avklaringer på hvilke begreper som er viktige når vi snakker om matsikkerhet, og hvorfor de er viktige.

Selvforsyning er viktig for matberedskap

Ut fra et beredskapshensyn bør vi produsere mest mulig av maten vi spiser selv. Det sikrer en stabil matforsyning, noe som er spesielt viktig i situasjoner som kan begrense tilgangen på importert mat. Ettersom vi i dag har en selvforsyningsgrad i underkant av 50 prosent, er vi helt avhengige av å importere mat. Det kan gjøre oss sårbare i situasjoner som påvirker flyten av matvarer globalt. Krig, pandemier, klimaendringer og miljøkatastrofer er eksempler på slike situasjoner.

Les mer: Vil det gå tomt for mat?

Matsikkerhet

Matsikkerhet er helt avgjørende for å opprettholde politisk og sosioøkonomisk stabilitet. Matsikkerhet handler om at alle skal ha tilgang til nok og trygg mat – også i krisetider. Å ha en høy selvforsyningsgrad reduserer behovet for import. I krisetider, der grensene kan stenge, bidrar en høy selvforsyningsgrad til norsk matsikkerhet. Ved å produsere vår egen mat, bidrar vi også til å redusere presset på matressursene globalt. En optimal utnytting av det norske ressursgrunnlaget for å produsere mest mulig mat, er derfor av betydning for den globale matsikkerheten.

Norsk matsikkerhet hviler på en stabil produksjon og forsyningssikkerhet. Produksjonen vi har her i Norge, produksjonen i utlandet og beredskapslagring er viktige faktorer som spiller inn på matsikkerheten. Det er også viktig for den norske matsikkerheten at vi forvalter arealene våre på en god måte, slik at vi ivaretar arealressursene og de viktige økosystemtjenestene vi får fra dem. Økosystemtjenestene kan være alt fra mat og mineraler, til vann- og luftforurensing. 

Begrepet matsikkerhet blir ofte forvekslet med mattrygghet, men disse begrepene refererer til to helt forskjellige ting. Mens matsikkerhet handler om tilgang på mat til alle, brukes mattrygghet i forbindelse med mathygiene og trygg mat. Mattrygghet innebærer at maten vi spiser ikke inneholder mikroorganismer, miljøstoffer eller fremmedelementer som kan gjøre oss syke. 

Hva er selvforsyning?

Selvforsyning handler om at vi produserer mest mulig av maten innbyggerne i landet vårt trenger selv. Selvforsyningsgrad sier noe om hvor stor andel av matvareforbruket vårt, regnet på energibasis, som kommer fra norsk matproduksjon. I dag har vi en selvforsyningsgrad på mellom 40 og 50 prosent, avhengig om vi korrigerer for import av fôr eller ikke. Vi er så å si selvforsynte på animalske produkter, som kjøtt, egg, melk og fisk, mens selvforsyningsgraden på planteprodukter er langt lavere og fallende. Den norske selvforsyningsgraden varierer fra år til år, avhengig av været.

Les mer: Norske drøvtyggere sikrer selvforsyning.

Hva er dekningsgrad?

Selvforsyningsgrad sier noe om hvor mye norsk mat vi spiser, mens dekningsgrad sier noe om hvor mye norsk mat vi kunne ha spist. Den norske dekningsgraden forteller oss hvor mye vi produserer i forhold energiforbruket vårt. Fisk og annen mat som eksporteres fra Norge påvirker ikke selvforsyningsgraden, men regnes med i dekningsgraden. For å finne dekningsgrad plusser vi selvforsyningsgraden med eksporten. Så lenge vi produserer mer av en matvare enn det vi spiser selv, er dekningsgraden høyere enn selvforsyningsgraden. I dag har vi en dekningsgrad på 90 prosent.

Les mer: Drøvtyggere utnytter beiteressurser.

Selvberging – viktig i en krisesituasjon

Selvberging handler om evnen til å klare seg over et lengre tidsrom. Selvbergingsgraden viser i hvor stor grad vi som land er i stand til å skaffe oss matvarene vi trenger ved hjelp av egen produksjon. En høy selvforsyningsgrad og en høy dekningsgrad er positivt for selvbergingsgraden. Selvbergingsgraden er høyere enn selvforsyningsgraden, fordi vi i en krisesituasjon ville klart oss med mindre mat. I en krisesituasjon hadde vi også klart å legge om kostholdet til mat vi kan produsere mye av i Norge. Vi kunne for eksempel spist mer poteter og bygg.

Kvalitetskravene vi har til maten vi spiser ville mest sannsynlig også vært lavere i en krisesituasjon. Vi har for eksempel svært høye krav til den norske hveten fordi vi vil ha luftige brød. Dermed ender mye av hveten som råvare i kraftfôr. I en krisesituasjon ville vi kanskje godta mindre luftige brød for å berge oss selv med mat.

Les mer: Spiser husdyra maten vår?

Les mer: Hvordan spise mer bygg?

Hvilken mat kan vi produsere i Norge?

For å produsere mest mulig mat i Norge, må matproduksjonen tilpasses ressursgrunnlaget vårt. I Norge har vi mindre gunstige forhold for jordbruksproduksjon enn i de fleste andre land. Et kaldt klima, en kort vekstsesong og et lite jordbruksareal (3 prosent av total landareal) begrenser mulighetene våre til å dyrke plantevekster. Likevel er vi i stand til å produsere store mengder bygg, potet og ulike typer rotgrønnsaker. Til tross for et lite jordbruksareal, er 45 prosent av landarealet vårt klassifisert som god beitemark som drøvtyggere, som ku og sau, kan utnytte. I havet har vi gode forhold for produksjon av fisk. En matproduksjon der vi tar i bruk alle tilgjengelige ressurser bidrar til økt selvforsyning, som igjen er viktig for norsk matsikkerhet.

FNs klimapanel ber hvert enkelt land om å utnytte de naturressursene de har tilgjengelig til matproduksjon på en måte som er tilpasset de naturgitte forholdene i landet. Det er nødvendig for at vi skal være i stand til å produsere tilstrekkelig med mat i verden. Det bidrar til å styrke den globale matsikkerheten.

 

Sist oppdatert: 18.mai, 2020.

Referanser:
 

Kommentarer

    Se alle kommentarer...

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.