Norsk selvforsyning og matsikkerhet – hvorfor er det så viktig?

Hvor mye av maten importerer vi i Norge?

Norsk matforsyning er knyttet opp til det globale matmarkedet, og vi importerer rundt 60 prosent av maten vi spiser. Vi er mest selvforsynt på de animalske råavrene; kjøtt, melk og egg. Videre produserer vi en god del av fisken og potetene vi spiser, samt halvparten av grønnsakene. Hvor mye av matkornet vi spiser som er norsk varierer fra år til år, avhengig av hvor god sesongen er. Når det frukt og bær importerer vi det meste. 

Les mer om hvordan vi kan styrke selvforsyningsgraden. 

Selvforsyning er viktig for matberedskap

Ut fra et beredskapshensyn bør vi produsere mest mulig av maten vi spiser selv. Det sikrer en stabil matforsyning, noe som er spesielt viktig i situasjoner som kan begrense tilgangen på importert mat. Ettersom vi i dag har en selvforsyningsgrad på rundt 35-40 prosent (justert for import av fôr), er vi helt avhengige av å importere mat. Det kan gjøre oss sårbare i situasjoner som påvirker flyten av matvarer globalt. Krig, pandemier, klimaendringer og miljøkatastrofer er eksempler på slike situasjoner.

Les mer: Hva er selvforsyning?

Matsikkerhet er et felles ansvar

Matsikkerhet er helt avgjørende for å opprettholde politisk og sosioøkonomisk stabilitet. Matsikkerhet handler om at alle skal ha tilgang til nok og trygg mat, også i krisetider. Å ha en høy selvforsyningsgrad reduserer behovet for import. I krisetider, der grensene kan stenge, bidrar en høy selvforsyningsgrad til norsk matsikkerhet. Ved å produsere vår egen mat, bidrar vi også til å redusere presset på matressursene globalt. En optimal utnytting av det norske ressursgrunnlaget for å produsere mest mulig mat, er derfor av betydning for den globale matsikkerheten.

Les mer: Hva er matsikkerhet?

Norsk matsikkerhet hviler på en stabil produksjon og forsyningssikkerhet. Produksjonen vi har her i Norge, produksjonen i utlandet og beredskapslagring er viktige faktorer som spiller inn på matsikkerheten. Det er også viktig for den norske matsikkerheten at vi forvalter arealene våre på en god måte, slik at vi ivaretar arealressursene og de viktige økosystemtjenestene vi får fra dem. Økosystemtjenestene kan være alt fra mat og mineraler, til vann- og luftforurensing. 

Hva er dekningsgrad?

Selvforsyningsgrad sier noe om hvor mye norsk mat vi spiser, mens dekningsgrad sier noe om hvor mye norsk mat vi kunne ha spist. Den norske dekningsgraden forteller oss hvor mye vi produserer i forhold energiforbruket vårt. Fisk og annen mat som eksporteres fra Norge påvirker ikke selvforsyningsgraden, men regnes med i dekningsgraden. For å finne dekningsgrad plusser vi selvforsyningsgrad med eksport. Så lenge vi produserer mer av en matvare enn det vi spiser selv, er dekningsgraden høyere enn selvforsyningsgraden. Dekningsgraden på mat ligger på rundt 90 prosent (2023).

Les mer: Norske drøvtyggere sikrer selvforsyning.

Selvberging er viktig i en krisesituasjon

Selvberging handler om evnen til å klare seg over et lengre tidsrom. Selvbergingsgraden viser i hvor stor grad vi som land er i stand til å skaffe oss matvarene vi trenger ved hjelp av egen produksjon. En høy selvforsyningsgrad og en høy dekningsgrad er positivt for selvbergingsgraden. Selvbergingsgraden er høyere enn selvforsyningsgraden, fordi vi i en krisesituasjon ville klart oss med mindre mat. I en krisesituasjon hadde vi også klart å legge om kostholdet til mat vi kan produsere mye av i Norge. Vi kunne for eksempel spist mer poteter og bygg.

Kvalitetskravene vi har til maten vi spiser ville mest sannsynlig også vært lavere i en krisesituasjon. Vi har for eksempel svært høye krav til den norske hveten fordi vi vil ha luftige brød. Dermed ender mye av hveten som råvare i kraftfôr. I en krisesituasjon ville vi kanskje godta mindre luftige brød for å berge oss selv med mat.

Les mer: Spiser husdyra maten vår?

Les mer: Hvordan spise mer bygg?

Hvilken mat kan vi produsere i Norge?

For å produsere mest mulig mat i Norge, må matproduksjonen tilpasses ressursgrunnlaget vårt. I Norge har vi mindre gunstige forhold for jordbruksproduksjon enn i de fleste andre land. Et kaldt klima, en kort vekstsesong og et lite jordbruksareal (ca 3 prosent av total landareal) begrenser mulighetene våre til å dyrke plantevekster. Likevel er vi i stand til å produsere store mengder bygg, potet og ulike typer rotgrønnsaker. Til tross for et lite jordbruksareal, er 45 prosent av landarealet vårt klassifisert som god beitemark som drøvtyggere, som ku og sau, kan utnytte. I havet har vi gode forhold for produksjon av fisk. En matproduksjon der vi tar i bruk alle tilgjengelige ressurser bidrar til økt selvforsyning, som igjen er viktig for norsk matsikkerhet.