Derfor har Østlandet så gode forutsetninger for matproduksjon

Østlandet har over halvparten av Norges dyrkede matjord

Østlandet er landets største jordbruksregion i volum. Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Innlandet og Telemark rommer til sammen over halvparten av Norges dyrkede areal.

Fra naturens side har landsdelen svært gode forutsetninger for en variert matproduksjon. Det er mye godt jordsmonn, mye av jordbruksarealene er store og flate, og klimaet er relativt stabilt med en lang vekstsesong. Dette står i kontrast til andre deler av Norge der terreng og klima begrenser mulighetene for å dyrke matkorn og grønnsaker i stort monn.

Det er store forskjeller innad på Østlandet

De mest produktive matkornarealene ligger i all hovedsak i lavlandsområdene i Østfold, Vestfold, på Romerike og sør i Innlandet. Andre deler av regionen kan ha brattere terreng, med mer karrige ressurser, kortere vekstsesong og mer krevende driftsforhold. Der er jordene ofte mer usymmetriske, sjelden store og sjelden flate. Dette gjelder kanskje først og fremst Telemark og fjellområdene i Innlandet.

 

Figuren over viser andelen matjord som brukes til de ulike planteproduksjonene i Østlandsregionene (topp), og prosentandel matjord som brukes til åkerproduksjon (nederst, venstre) og grovfôr/innmarksbeite (nederst, høyre). (Kilde: SSB). 

 

Les mer om kornproduksjon på Østlandet

Mye sol og lite regn er ypperlig for kornet på Østlandet

Somrene på Østlandets er generelt varme og relativt lange sammenlignet med andre deler av landet, mens vintrene er kalde. Om sommeren ligger middeltemperatur i området omkring Oslofjorden på rundt 17 °C, noe som er blant de varmeste i landet. Langs Oslofjorden og kysten er vintertemperaturene noe mildere enn innover i landet og vekstsesongen lengre. Særlig indre lavlandsstrøk og dalfører har kalde vintre.

Årsnedbøren er moderat i norsk målestokk, og ligger som regel mellom 500 og 1000 mm årlig (til sammenligning har enkelte ytre strøk av Vestlandet over 2000 mm årlig). August er ofte den våteste måneden på Østlandet, mens våren som regel er relativt tørr. Tørkeperioder på forsommeren er derfor ikke uvanlig.

Østlandsregionen har også mye sol. Denne kombinasjonen av moderate nedbørsmengder og mye sol gir generelt gode modningsforhold for korn og andre plantevekster. I tillegg er risikoen for soppsykdommer og legde (at kornet legger seg flatt og blir vanskelig å treske) lavere enn i fuktigere deler av landet. Mindre nedbørsmengder og mange soltimer fører imidlertid til et større behov for vanning stort ved tørre somre, særlig for grønnsaksprodusentene.

 

God jord gjør at bøndene kan dyrke mer mat

Jordsmonnet på Østlandet er gjennomgående fruktbart. I lavlandsområdene dominerer marine avsetninger, fra havområder som dekket landet etter siste istid. Særlig i Akershus, Østfold og Vestfold er det store, sammenhengende områder med marin leirjord og silt. Disse jordområdene er næringsrike og har dessuten god vannlagringsevne. Det bidrar til høye avlinger, men innholdet av leire gjør også jorda tung å jobbe med og reduserer noe av den naturlige dreneringsevnen.

Mye av kornarealet på Østlandet ligger nettopp på slik leirholdig jord, og grøfting er avgjørende for å sikre god drenering og optimale vekstforhold. Det finnes også eksempler på områder der jordsmonnet er lettere og mer selvdrenert, som på Jeløya i Østfold og flere steder i Vestfold. Der varmes jorda raskere opp om våren og den egner seg spesielt godt til poteter, ulike grønnsaker og andre, litt mer krevende vekster.

 

Flate jorder gjør det enkelt å bruke moderne utstyr

På Østlandet finner vi de mest sammenhengende matjordområdene i Norge. Spesielt i den sør-østre delen av regionen, som i lavlandet rundt Oslofjorden og i de brede dalførene innover i Innlandet, finnes store landbruksarealer med gunstige forhold for planteproduksjon. Disse matjordarealene er relativt flate, med svak eller ingen skråning og god tilførsel av vann.

Kombinert med klimaforholdene sikrer det gode forhold for matkorn, oljevekster og grønnsaker. Terrenget gjør det enkelt å ta i bruk maskinelt utstyr, som store traktorer og skurtreskere, noe som sikrer effektiv produksjon. Disse matjordarealene er derfor viktige for norsk volumproduksjon og for å ivareta den nasjonale matsikkerheten.

 

Hvordan er vekstsesongen på Østlandet?

Vekstsesongen på Østlandet er forholdsvis lang til Norge å være. Antall dager i året med døgnmiddeltemperatur over 5 °C (definert som vekstsesongens terskelverdi) ligger typisk rundt 160–200 dager i lavlandet. I indre strøk på Østlandet er vekstsesongen kortest, omkring 165 dager, men det er fortsatt blant de lengste for innlandsområder.

Våronna starter ofte langt tidligere ytterst i Vestfold/Østfold enn i de tyngre leirjordområdene lenger inn i landet, der tele og fuktighet slipper senere. Det finnes også mer lokale mikroklima-variasjoner innenfor hvert fylke. Oslofjord-området har ofte et stabilt og mildt klima, mens dalstrøkene i Østerdalen og deler av Telemark har større temperatursvingninger og kaldere netter. Telemark omtales ofte som et Norge i miniatyr på grunn av den store variasjonen innad.

Selv om det er store lokale forskjeller, gir vekstsesongen og varmesummen gode forhold for planteproduksjon på Østlandet sammenlignet med mange fjell- og kystområder lenger nord i landet. Dette gjør at Østlandet som landsdel skiller seg ut med høyt avlingspotensial og grunnlag for mange typer vekster.

Les mer om hvordan klimaendringene påvirker matproduksjonen.