Hva bør spedbarn spise?

Her finner du som forelder svar på hva spedbarn bør spise for å få i seg de næringsstoffene en liten kropp i vekst trenger, og noen tips til hvordan gode spisevaner kan etableres.

De aller første levemåndendene

Morsmelk er den beste maten for spedbarn og anbefales derfor som eneste ernæring i de første 6 månedene, så sant barnet vokser som det skal.

Alle næringsstoffene i akkurat de mengdene som barnet trenger de første månedene av livet finnes i morsmelken. I tillegg følger det med komponenter som er gunstige for utvikling av immunforsvaret samt hormoner og enzymer som påvirker vekst og utvikling. Norske helsemyndigheter anbefaler at barn godt kan ammes hele det første leveåret, og gjerne lenger om du og barnet ditt trives med det.

Dersom amming ikke er mulig eller man delammer, bør morsmelkerstatning, eventuelt i kombinasjon med morsmelk, brukes som eneste næringskilde frem til 4 måneders alder. Etter fylt 4 måneder kan man begynne å gi litt fast føde i tillegg til morsmelkerstatning og morsmelk. >> Alt om amming på Ammehjelpen.no

Ett næringsstoff er det imidlertid lite av i morsmelk; vitamin D. Derfor er det anbefalt at spedbarn som ammes får tilskudd av vitamin D, og bør få D-vitamindråper fra de er cirka 1 uke gamle. Spedbarn som delammes bør også få D-vitamindråper, men mengden kan reduseres avhengig av hvor mye morsmelkerstatning barnet får. Å få i seg tilstrekkelig av vitamin D er blant annet viktig for skjelettutvikling. Spedbarn som bare får morsmelkerstatning trenger ikke å få tilskudd. Dette er fordi morsmelkerstatning inneholder tilstrekklig D-vitamin, samt den inneholder også det barnet trenger av andre næringsstoffer.

Helsedirektoratet anbefaler ikke lenger å gi tran det første leveåret. Dette fordi morsmelk inneholder det barnet trenger av omega 3-fettsyren DHA, og tran vil gi litt for lite vitamin D til de ynste barna og samtidig unødvendig mye av omega 3-fettsyren. For barn som fullernæres med morsmelkerstatning, så inneholder morsmelkerstatning det barnet trenger av omega 3-fettsyren og vitamin D. Tran i tillegg vil gi for mye av disse næringsstoffene. Les mer om endring i anbefaling om tran her.

Om du som mor har helt eller hovedsaklig plantebasert kosthold og ammer, bør du ta et tilskudd som inneholder vitamin D, vitamin B₁₂, jod, DHA i form av vegetabilsk omega-3 (fra algeolje). Hvis mor gjør det, kan barnet som ammes, få et tilskudd som inneholder D-vitamin og vitamin B₁₂.

Mat og måltider når barnet er over 6 måneder

Spedbarn vokser og utvikler seg mye de første levemånedene, og har et svært høyt behov for energi og næringsstoffer per kilo kroppsvekt sammenliknet med voksne. Når barnet er fylt 6 måneder bør fast føde gradvis introduseres som tillegg til morsmelken for å sikre stadig utvikling og vekst. Nå er behovet for energi og næringsstoffer større enn det morsmelk alene kan dekke.

Barn er født med et lager av jern i kroppen, men når de er rundt et halvt år er jernlageret redusert og jerninnholdet i morsmelken er lenger ikke tilstrekkelig for å dekke barnets behov og de trenger da å få i seg jern fra mat.

Noen barn kan ha behov for fast føde før seks måneders alder, men introduksjon bør skje tidligst ved 4 måneders alder, fordi først da er fordøyelsessystem og nyrefunksjon godt nok utviklet.

Mengden fast føde bør økes i takt med barnets behov og signaler. To til tre måltider om dagen er passelig for barn som er 6-8 måneder. Fra barnet er 9 måneder kan det få 3-4 daglige måltider, i tillegg til 1-2 mellommåltider ved behov.

De første måltidene kan være bare en liten teskje. Det finnes ingen bestemt regel for hvilken mat barnet bør begynne å spise først, men den bør være helt finmost og nesten flytende i starten. Det kan være naturlig å begynne med tynn grøt, most potet eller grønnsaker, som kan blandes med morsmelk eller morsmelkerstatning. Bruk gjerne god tid på spisingen og la barnet få både se, lukte, kjenne og smake på maten. Å la barnet venne seg til mat med ulik konsistens og smak fra begynnelsen av kan hindre kresne matvaner senere. Tilby barnet å smake på mange ulike matvarer, og tilby de samme matvarene mange ganger, selv om barnet kanskje ikke liker det første gangen.

Som nevnt inneholder morsmelk lite jern. Derfor bør den første maten som introduseres inneholde nok jern. Lag for eksempel babygrøt av mel som havre og sammalt hvete, disse inneholder bra med jern. Industriframstilt barnegrøt er vanligvis tilsatt jern i passe mengder.

Etter hvert kan det suppleres med kjøtt, fisk, bønner, linser eller erter og egg. Da får barnet et måltid som inneholder protein, jern og andre mineraler. Grønnsaker som gulrot, blomkål og brokkoli gir verdifulle vitaminer. Poteter kan varieres med fullkornspasta og -ris, og bland gjerne litt plantemargarin eller -olje i maten. Det blir et godt sammensatt måltid som er ernæringsmessig fullverdig. Unngå derimot salt mat fordi barnets nyrer ikke er ferdig utviklet.

Brødmat kan introduseres når barnet greier å tygge brødbiter. Server da grovt brød med pålegg som inneholder jern som leverpostei, magert kjøttpålegg eller fiskepålegg. Kombiner gjerne grøt- og brødmåltidene sammen med C-vitaminrike matvarer som appelsin, kiwi, jordbær, solbær, paprika, kålrot, blomkål og brokkoli. Dette øker jernopptaket.

Leverpostei er en bra jernkilde, men inneholder også mye vitamin A. Leverpostei som pålegg på en brødskive gir cirka det dobbelte av anbefalingen for A-vitamin for ett-åringer (som er 300 retinolekvivalenter, RAE). Folkehelseinstituttet forklarer at grenseverdier er satt med god sikkerhetsmargin, og det er ikke farlig om barnet får i seg mer fra tid til annen. Det er med andre ord gjennomsnittlig inntak over tid som er av betydning. Så leverpostei kan være en del av barnets varierte kosthold og bidra til å sikre tilstrekkelig med jern i kosten, og leverpostei som pålegg på noen skiver i uka er helt trygt.

Noen matvarer skal man vente med

Kumelk, som drikke eller i grøt, bør ikke gis til barn under ett år, for å sikre at barnet får i seg tilstrekkelig med jern. Men fra rundt 10 måneders alder kan man bruke små mengder kumelk i matlagning. Da kan også spedbarnet spise litt yoghurt eller syrnet melk, cirka 0,5 desiliter per dag. Når barnet har bikket ett år kan det drikke lettmelk eller skummet melk, gitt at barnet også får i seg tilstrekkelig med annen mat.

Honning bør ikke gis til barnet det først leveåret fordi honning kan inneholde en bakterie som kan gi sykdommen spedbarnsbotulisme. Honning er ikke farlig for eldre barn og voksne. Les mer her.

Spedbarn under ett år bør heller ikke få store mengder av grønnsaker med mye nitrat, eksempelvis spinat, ruccola og rødbete. Nitrat kan omdannes til nitritt som hindrer transport av oksygen til kroppens celler, og spedbarn tar raskt opp nitritt i blodet. Små mengder av slike grønnsaker i kostholdet går fint.

Små og harde matbiter som druer, nøtter, peanøtter og biter av rå grønnsaker/frukt bør unngås, fordi de er lette å sette i halsen. Unngå rismelk og riskaker, og vær litt forsiktig med kanel.

Okratoksin A (OTA) er en muggsoppgift som finnes i små mengder i flere matvarer, blant annet rosiner, uten at det er farlig for helsen. Mattilsynets overvåkning viser at innhold av OTA i rosiner ligger godt innenfor grenseverdiene. Dersom små barn regelmessig får mye rosiner over lang tid kan bidra til et høyt inntak av OTA. Det har ikke noe å si om et barn spiser mange rosiner én dag og ingen neste dag.

Unngå også saft og søte drikker, i likhet med søte kjeks og kaker. Sukker og sukkerrike matvarer bidrar med lite annet enn energi, og kan dermed fortrenge annen og mer næringsriktig mat fra kostholdet. Vær dessuten forsiktig med salt til små barn.

Utvikling av smakssanser og spiseferdigheter

Fra nyfødt til rundt 6 måneders alder dreier spiseferdighetene seg i hovedsak om søke-, suge- og svelgereflekser. Disse er helt avgjørende for at de skal ta til seg næring. Med alderen avtar refleksene, unntatt svelging, og barnet utvikler mer motoriske bevegelser. Parallelt med dette viser barnet gjerne mer interesse for å spise selv og for å delta i det sosiale rundt måltidene.

Mange barn er skeptiske til ny mat og trenger tid og erfaring for å venne seg til mat med nye smaker og konsistenstyper. Barn kan plutselig like noe de ikke har likt tidligere og motsatt. Det er helt naturlig da smakssansene hos et lite barn er i kraftig utvikling.

Å spise sammen kan skape glede, tilhørighet og trivsel i familien, og måltidene er en arena for læring og sosialisering. Ved å legge til rette for ro og tilstrekkelig tid ved måltidene vil det bidra til gode opplevelser og stimulere matlysten hos barnet. En hverdag med faste rutiner og regelmessige måltider bidrar til trygghet og forutsigbarhet.