Hva bør spedbarn spise?

Kostholdet de aller første leveårene er viktige for vekst og utviklingen. I denne perioden legges også grunnlaget for gode spisevaner og matglede. Morsmelk anbefales som eneste ernæring de første seks månedene, deretter kan fast føde innføres gradvis. 

Her finner du som forelder svar på hva spedbarn bør spise for å få i seg de næringsstoffene en liten kropp i vekst trenger, og tips til hvordan gode spisevaner kan etableres.

De aller første levemåndendene

Morsmelk er den beste maten for spedbarn og anbefales derfor som eneste ernæring i de første 6 månedene, så sant barnet vokser som det skal. Alle næringsstoffene i akkurat de mengdene som barnet trenger de første månedene av livet finnes i morsmelken. I tillegg følger det med komponenter som er gunstige for utvikling av immunforsvaret samt hormoner og enzymer som påvirker vekst og utvikling. Norske helsemyndigheter anbefaler at barn godt kan ammes hele det første leveåret, og gjerne lenger om du og barnet ditt trives med det.

Dersom amming ikke er mulig eller man delammer, bør morsmelkerstatning eventuelt i kombinasjon med morsmelk brukes som eneste næringskilde frem til 4 måneders alder. Etter fylt 4 måneder kan man begynne å gi litt fast føde i tillegg til morsmelkerstatning og morsmelk. >> Alt om amming på Ammehjelpen.no

Visste du at morsmelk består av 10 % proteiner, 57 % karbohydrater og 33 % fett?

Ett næringsstoff er det imidlertid lite av i morsmelk; vitamin D, og det anbefales også at alle spedbarn får D-vitamintilskudd, gjerne i form av tran for det gir også tilførsel av verdifulle omega 3-fettsyrer, fra de er fire uker gamle. Barn som ikke får tran, bør få D-vitamindråper. Å få i seg tilstrekkelig av vitamin D er blant annet viktig for skjelettutvikling. Om du som mor har vegetarisk kosthold og ammer, trenger barnet i tillegg tilskudd av vitamin B12.

Mer om amming og morsmelkserstatning kan du lese her.

Mat og måltider når barnet er over 6 måneder

Spedbarn vokser og utvikler seg mye de første levemånedene, og har et svært høyt behov for energi og næringsstoffer per kilo kroppsvekt sammenliknet med voksne. Når barnet er fylt 6 måneder bør fast føde gradvis introduseres som tillegg til morsmelken for å sikre stadig utvikling og vekst. Nå er behovet for energi og næringsstoffer større enn det morsmelk alene kan dekke. Barn er født med et lager av jern i kroppen, men når de er rundt et halvt år er jernlageret redusert og jerninnholdet i morsmelken er lenger ikke tilstrekkelig for å dekke barnets behov og de trenger da å få i seg jern fra mat.

Noen barn kan ha behov for fast føde før seks måneders alder, men introduksjon bør skje tidligst ved 4 måneders alder, fordi først da er fordøyelsessystem og nyrefunksjon godt nok utviklet.

Tegn på at barnet kan trenge mer mat:
Tegn på at barnet er modent for å håndtere fast føde:

Fast føde bør introduseres gradvis, og mengden økes i takt med barnets behov og signaler. To til tre måltider om dagen er passelig for barn som er 6-8 måneder. Fra barnet er 9 måneder kan det få 3-4 daglige måltider, i tillegg til 1-2 mellommåltider ved behov.

De første måltidene kan være bare en liten teskje. Det finnes ingen bestemt regel for hvilken mat barnet bør begynne å spise først, men den bør være helt finmost og nesten flytende i starten. Det kan være naturlig å begynne med tynn grøt, most potet eller grønnsaker, som kan blandes med morsmelk eller morsmelkerstatning. Bruk gjerne god tid på spisingen og la barnet få både se, lukte, kjenne og smake på maten. Å la barnet venne seg til mat med ulik konsistens og smak fra begynnelsen av kan hindre kresne matvaner senere. Tilby barnet å smake på mange ulike matvarer, og tilby de samme matvarene mange ganger, selv om barnet kanskje ikke liker det første gangen.

Som nevnt inneholder morsmelk lite jern. Den første maten som introduseres bør derfor inneholde nok jern. Lag for eksempel babygrøt av mel som havre og sammalt hvete, disse inneholder bra med jern. Industriframstilt barnegrøt er vanligvis tilsatt jern i passe mengder.

Etter hvert kan det suppleres med kjøtt, fisk, bønner, linser eller erter og egg. Da får barnet et måltid som inneholder protein og flere mineraler. Grønnsaker som gulrot, blomkål og brokkoli gir verdifulle vitaminer. Poteter kan varieres med fullkornspasta og -ris, og bland gjerne litt plantemargarin eller -olje i maten. Et godt sammensatt måltid er ernæringsmessig fullverdig. Unngå derimot salt mat fordi barnets nyrer ikke er ferdig utviklet.

Ettåringen kan spise hva familien ellers spiser, men ikke salte og sukre maten til den minste. Bruk vann som tørstedrikk.

Brødmat kan introduseres når barnet greier å tygge brødbiter. Server da grovt brød med pålegg rikt på jern som leverpostei, magert kjøttpålegg eller fiskepålegg, samt eventuelt litt myk plantemargarin på. Kombiner gjerne grøt- og brødmåltidene sammen med C-vitaminrike matvarer som appelsin, kiwi, jordbær, solbær, paprika, kålrot, blomkål og brokkoli. Dette øker jernopptaket.

Noen matvarer skal man vente med

Kumelk, som drikke eller i grøt, bør ikke gis til barn under ett år, for å sikre at barnet får i seg tilstrekkelig med jern. Men fra rundt 10 måneders alder kan man bruke små mengder kumelk i matlagning. Da kan også spedbarnet spise litt yoghurt eller syrnet melk, cirka 0,5 desiliter per dag. Når barnet har bikket ett år kan det drikke lettmelk eller skummet melk, gitt at barnet også får i seg tilstrekkelig med annen mat.

Honning bør ikke gis til barnet det først leveåret fordi honning kan inneholde en bakterie som kan gi sykdommen spedbarnsbotulisme. Honning er ikke farlig for eldre barn og voksne. Les mer her.

Spedbarn under ett år bør heller ikke få store mengder av grønnsaker med mye nitrat, eksempelvis spinat, ruccola og rødbete. Nitrat kan omdannes til nitritt som hindrer transport av oksygen til kroppens celler, og spedbarn tar raskt opp nitritt i blodet. Små mengder av slike grønnsaker i kostholdet går fint.

Små og harde matbiter som druer, nøtter, peanøtter og biter av rå grønnsaker/frukt bør unngås, fordi de er lette å sette i halsen. Unngå rismelk og riskaker, og vær litt forsiktig med kanel.

Okratoksin A (OTA) er en muggsoppgift som finnes i små mengder i flere matvarer, blant annet rosiner, uten at det er farlig for helsen. Mattilsynets overvåkning viser at innhold av OTA i rosiner ligger godt innenfor grenseverdiene. Dersom små barn regelmessig får mye rosiner over lang tid kan bidra til et høyt inntak av OTA. Det har ikke noe å si om et barn spiser mange rosiner én dag og ingen neste dag.

Unngå også saft og søte drikker, i likhet med søte kjeks og kaker. Sukker og sukkerrike matvarer bidrar med lite annet enn energi, og kan dermed fortrenge annen og mer næringsriktig mat fra kostholdet. Vær dessuten forsiktig med salt til barn.

Spedbarn og tilsetningsstoffer:

Utvikling av smakssanser og spiseferdigheter

Fra nyfødt til rundt 6 måneders alder dreier spiseferdighetene seg i hovedsak om søke-, suge- og svelgereflekser. Disse er helt avgjørende for at de skal ta til seg næring. Med alderen avtar refleksene, unntatt svelging, og barnet utvikler mer motoriske bevegelser. Parallelt med dette viser barnet gjerne mer interesse for å spise selv og for å delta i det sosiale rundt måltidene.

Mange barn er skeptiske til ny mat og trenger tid og erfaring for å venne seg til mat med nye smaker og konsistenstyper. Barn kan plutselig like noe de ikke har likt tidligere og motsatt. Det er helt naturlig da smakssansene hos et lite barn er i kraftig utvikling.

Å spise sammen kan skape glede, tilhørighet og trivsel i familien, og måltidene er en arena for læring og sosialisering. Ved å legge til rette for ro og tilstrekkelig tid ved måltidene vil det bidra til gode opplevelser og stimulere matlysten hos barnet. En hverdag med faste rutiner og regelmessige måltider bidrar til trygghet og forutsigbarhet.

        

Sist oppdatert: 23. april 2018.

Referanser:
 

Kommentarer

    Se alle kommentarer...

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.