Dette betyr kystklimaet for matproduksjonen på Vestlandet

Golfstrømmen gir milde vintre og lang vekstsesong

Været på Vestlandet preges av nærheten til havet og Golfstrømmen, som gir milde vintre, kjølige somre og store nedbørsmengder. Rogaland, som er landets største landbruksfylke i volum, er kjent for et jevnt og mildt klima. Vekstsesongen er generelt lang og starter ofte tidlig. Rikelig med nedbør gir også et godt grunnlag for en solid grovfôrproduksjon, grønnsaker og noe korn.

Les mer om hvordan vekstsesongen påvirker matproduksjonen i Norge

I Vestland og Møre og Romsdal er terrenget betraktelig mer kupert enn i Rogaland. Det gjør åkerproduksjon mer krevende, men klimaforholdene ligger godt til rette for gras og grovfôr. Tilgangen på beite og utmark bidrar også til gode vilkår for sau, geit og storfe.

Mer regn og ekstremvær utfordrer vestlandsbonden

Klimaendringene gjør landsdelen enda våtere. Større nedbørsmengder av gangen øker flomfaren og risikoen for jorderosjon, særlig i bratte områder med åpen åkerjord. Jordene blir tunge å kjøre på og innhøstingen kan bli mer utfordrende. Klimaendringene krever derfor bedre drenering og gode flomtiltak.

Skredfaren har også økt de siste tiårene. Vestlandet blir i større og større grad avhengig av jord- og beitebruk som tåler mye vann. Tiltak som planting av dekkvekster for å hindre jorderosjon kan bli viktig for å sikre en bærekraftig drift.

Prognosene peker også på at vekstsesongen kan bli lengre og vintrene mildere. Noen bønder velger å kombinere flere produksjoner, som melk kombinert med kjøttfe, frukt eller grønnsaker. På den måten kan risikoen fordeles på flere inntektskilder.

Les mer om hvordan klimaendringene kan påvirke matproduksjonen i Norge