Landbruket på Vestlandet rommer både volumproduksjon og småbruk

Dette kjennetegner vilkårene for matproduksjon på Vestlandet

Vestlandsbøndene har tilpasset seg alt fra Jærens flate åkermarker til fjordbygdene i Sogn og kystutsatte strøk på Sunnmøre. Bøndene i vest bidrar til en variert produksjon som sikrer levende bygder. Slik tas både den beste matjorda og de bratte fjellbeitene i bruk til produksjon av melk, kjøtt, ull og andre jordbruksvarer.

Det er store forskjeller innad i jordbruket på Vestlandet, både når det gjelder størrelsen på gårdsbrukene, press på jordbruksarealene og hvordan produksjonen av mat foregår. På Jæren og rundt Stavanger og Sandnes ligger for eksempel noen av landets mest produktive jordbruksområder, tett på områder med sterk befolkningsvekst og utbygging. Her konkurrerer matjord med boligutbygging, veier og næringsvirksomhet, noe som gjør jordvern til et viktig spørsmål for framtidig matproduksjon. Andre steder på Vestlandet karakteriseres gårdsbrukene av små og spredte jordstykker. En stor del av arealet er ofte leid og kan ligge et stykke fra selve gården, noe som øker behovet for transport og gjør driften dyrere og mer tidkrevende. Tiltak som fungerer på Jæren, passer ikke nødvendigvis like godt i fjordbygdene eller på kysten. Utgangspunktet og tiltakene som kreves for å effektivisere driften og redusere miljøbelastningen er svært forskjellig.

 

Vestlandsbonden bidrar til verdiskaping og levende lokalsamfunn

Driften på gårdene holder kulturlandskapet i hevd og skaper aktivitet og arbeidsplasser også utenfor selve gården. Det er ofte avgjørende for levende bygder i distriktene, særlig i Vestland og Møre og Romsdal der det er mange små og mellomstore bruk.

Bønder på små gårdsbruk er ofte avhengige av annen jobb utenfor landbruket for at det skal gå rundt økonomisk. For mange mindre bruk er deltidsdrift en forutsetning for fortsatt produksjon. Det gjør at mange bønder har arbeid og oppgaver i andre deler av lokalsamfunnet.

Antallet bønder på Vestlandet har gått betydelig ned over tid, i likhet med ellers i landet. Færre bruk er i aktiv drift, mens produksjonen i større grad samles på større gårder. Utviklingen kan gjøre det vanskeligere å holde mindre og mer tungdrevne arealer i drift, særlig i områder med spredt jordbruksareal.

Les mer om den norske bonden

 

Figuren over viser prosentvis nedgang i antallet gårdsbruk i kommunene på Vestlandet, 1999-2024 (til høyre), og utvikling i alderssammenseting i de tre vestlands-fylkene, over tid. (Kilde: SSB).  

Nye klimakrav og rammebetingelser endrer vestlandsjordbruket

Kravene til utslippskutt, ressursbruk, dyrevelferd og effektiv drift blir stadig strengere, både fra myndigheter og marked. I tillegg forsterker klimaendringene mange av de utfordringene som allerede preger regionen.

Vestlandet er særlig egnet til grasproduksjon og drøvtyggere, mens både klima- og kostholdspolitikken kan påvirke etterspørselen etter produkter fra storfe og sau. Spørsmålet om hvordan disse arealressursene skal utnyttes i framtidens matsystem blir dermed et høyaktuelt spørsmål. Utfordringen blir å møte strengere miljøkrav uten at matproduksjonen på Vestlandet svekkes.

 

Volumproduksjon er en driver for nyskaping i landbruket

Rogalands har store produksjonsmiljøer innen svin, fjørfe, melk og drøvtyggerkjøtt. Produksjonene er viktige for lokal økonomi og for å opprettholde mange av de strukturene som er avgjørende for jordbruket på Vestlandet, som slakterier, meierier og veterinærtilgang.

Drivkraften som volumproduksjonene bringer inn i miljøet bidrar til investeringsvilje og et ønske om å styrke fremtidig produksjon. Dette er viktig for regionen, men kan også få en smitteeffekt for produksjoner ellers i landet. I tillegg stimulerer det til innovasjon og utvikling av ny teknologi. Det blir viktig å sikre at kravene i forhold til miljø gjennomføres uten å legge en demper på den utviklingen for å sikre en lønnsom produksjon for vestlandsbøndene i fremtiden.

Les mer om betydningen av bønder og matproduksjon i hele landet

 

Hva er viktig for å rekruttere flere unge bønder på Vestlandet?

Skal jordbruket videreføres, må unge faktisk ha økonomisk og praktisk mulighet til å overta og drive gård. Nasjonalt har gjennomsnittsalderen blant bønder vært økende de siste tiårene. Denne trenden er også gjenkjennbar på Vestlandet, der andelen bønder i aldergruppene 60-69 år og over 70 år har økt, særlig i Vestland og Møre og Romsdal. De siste årene har imidlertid deler av Vestlandet fått noe tilvekst av yngre bønder.

Les mer om den norske bonden

Inntektsmuligheter, investeringsstøtte og gode ordninger ved sykdom, foreldrepermisjon og pensjon har stor betydning for om unge oppfatter bondeyrket som et realistisk valg. Forbilder og erfaringsoverføring kan også ha betydning for rekrutteringen. At unge bønder møter erfarne bønder som viser at det er mulig å utvikle en fremtid på gården, er viktig. Mentorordninger er for eksempel konkrete tiltak som kan fungere godt.

Nye krav til dyrevelferd, teknologi, klima og arbeidsmiljø kan kreve store investeringer. For små og mellomstore bruk kan terskelen bli høy, selv når gården i utgangspunktet har et godt ressursgrunnlag. Rekruttering avhenger derfor like mye av økonomiske rammer og investeringsmuligheter som av interessen for selve yrket.