Hva er CRISPR?

CRISPR, en forkortelse for Clustered Regularly-Interspaced Short Palindromic Repeats, er et verktøy for å redigere gener i levende organismer på en mer presis måte en tidligere genetiske metoder. Ved hjelp av en «gensaks», basert på et enzym kalt Cas9, er det mulig å fjerne, legge til eller bytte ut spesifikke biter av DNA i  planter, dyr og mikroorganismer.

Hva kan CRISPR brukes til?

Siden CRISPR-teknologien ble kjent på begynnelsen av 2000-tallet, har den blitt omtalt som en av de mest banebrytende bioteknologiske oppdagelsene i vår tid. Forskningen har eksplodert globalt, og teknologien brukes nå innen alt fra forskning på kreft og arvelige sykdommer til mer klimarobuste plantevekster. 

For matproduksjonen gir CRISPR et verktøy for å møte store globale utfordringer: klimaendringer, avlingssvikt, matsvinn, redusert bruk av plantevernmidler og behovet for økt selvforsyning.

CRISPR i matproduksjon: nå og i fremtiden

Tradisjonelt har avl og planteforedling vært tidkrevende prosesser som bygger på tilfeldig variasjon og utvalg over mange generasjoner. Med CRISPR kan man gjøre målrettede og mer presise endringer i arvestoffet, og få frem ønskede egenskaper mye raskere.

Innen matproduksjon er det håp om at CRISPR kan bidra til å styrke matsikkerheten globalt ved å redusere avlingstap og utslipp, og øke produksjonen.

Eksempler på anvendelser:

• Planter som tåler tørke, kulde eller saltholdig jord, og gjør det mindre sårbare i møtet med klimaendringene.
• Planter med naturlig motstandsdyktighet mot sykdommer, som reduserer behovet for kjemiske plantevernmidler.
• Avlinger med bedre næringsinnhold (for eksempel ris med mer jern eller poteter med lavere innhold av akrylamid)
• Husdyr med forbedret helse og velferd, som griser resistente mot virussykdommer.

I Norge foregår det ulike forskningsprosjekter på bruk av CRISPR. Forskere ved NIBIO har utviklet genredigerte markjordbærplanter som er resistente mot soppsykdommer. Dette kan bidra til redusert bruk av sprøytemidler og bedre plantehelse. Lignende prosjekter er på gang med potet, bygg og kålvekster.

Internasjonalt pågår det også forsøk på å bruke CRISPR til å utvikle kulturer uten allergener (for eksempel peanøtter uten proteinet som utløser allergi) og hvete uten gluten.

CRISPR kan også brukes i husdyrproduksjon for å fremskaffe dyr med ønskede genetiske egenskaper.

Illustrasjon er lånt fra Bioteknologirådet. Øverst illustreres vanlig kryssing ved avl, mens den nederste linjen viser genredigering ved bruk av CRISPR.

Hva er forskjellen på genmodifisering og CRISPR?

Tradisjonell genmodifisering (GMO) innebærer å sette inn DNA fra én art i en annen – ofte kalt «transgene» organismer. Et eksempel på en genmodifisert organisme er en plante som har fått satt inn et gen som gjør planten resistent mot en bestemt sykdom. Genmodifisering er dyrt, og det kreves flere år for å oppnå resultatet man ønsker.

CRISPR gjør det derimot mulig å redigere egenartenes DNA, uten å legge inn gener fra andre arter. Dette gjør teknologien både mer presis og lettere å kontrollere.

Ler mer: Hva er GMO?

CRISPR og husdyr – muligheter og hensyn

CRISPR brukes også i forskning på husdyr, med mål om å styrke dyrevelferd, redusere sykdom og forbedre produksjonsegenskaper. Eksempler inkluderer gris som ikke utvikler PRRS-virus, kyr uten horn (slik at de slipper avhorning), og kylling med høyere motstandskraft mot smitte. 

Det forskes også på hvordan CRISPR kan bidra til mindre klimagassutslipp fra husdyr, for eksempel ved å påvirke fordøyelsesprosesser som reduserer metandannelse hos drøvtyggere.

Etikk og CRISPR

Selv om CRISPR har et stort potensial til å løse mange utfordringer, finnes det en rekke etiske og samfunnsmessige problemstillinger. Skal det for eksempel være lov å endre arvestoffet i dyr og planter for å gjøre dem «mer effektive»? Hvor går grensen mellom bærekraftig matproduksjon og kommersialisering av natur? Og hvem eier rettighetene til CRISPR-redigerte organismer?

Slike spørsmål er særlig viktige i diskusjoner om patenter, forbrukertillit og langsiktig påvirkning på økosystemer.

Lovgivning og utvikling i EU og Norge

Det er i dag strenge regler knyttet til bruk av genredigering og genmodifisering.  Genredigerte organismer omfattes av samme regelverk som tradisjonelle GMO-er i EU og Norge. Det betyr krav til omfattende risikovurdering og merking, noe som i praksis gjør det vanskelig å ta slike produkter i bruk.

Men dette kan snart endre seg. I juli 2023 la EU-kommisjonen frem et forslag om å endre regelverket for visse typer CRISPR-redigering, der det ikke tilføres fremmed DNA. Formålet er å gjøre det lettere å bruke genredigerte planter som kan bidra til en mer bærekraftig matproduksjon, samtidig som man fortsatt har høy sikkerhet og transparens.

Norge vurderer nå hvordan vi skal forholde oss til denne utviklingen gjennom EØS. En avgjørelse i EU kan derfor få stor betydning for fremtidens matproduksjon også her hjemme.

Et verktøy for fremtiden, med ansvar i nåtiden

CRISPR gir oss et kraftig verktøy for å forbedre planter og dyr på en presis og effektiv måte. Det kan bidra til høyere avlinger, redusert ressursbruk og mer motstandsdyktige arter – og dermed støtte både matsikkerhet, bærekraft og klimatilpasning.

Men som med all ny teknologi kreves forsiktighet, åpenhet og god regulering. Det er viktig at bruken av CRISPR skjer på en måte som gagner hele samfunnet – og ikke bare de med mest makt og ressurser.