Hva er GMO?

Hva er GMO?

GMO står for genmodifiserte organismer. Det vil si planter, dyr eller mikroorganismer som har fått endret sitt arvestoff ved hjelp av genteknologi. Det kan innebære å sette inn, fjerne eller endre gener for å gi organismen nye egenskaper, som for eksempel motstandsdyktighet mot sykdommer, tørke eller skadedyr.

GMO i matproduksjon – muligheter og utfordringer

I over 25 år har GMO vært brukt i matproduksjon globalt. I land som USA, Brasil og Argentina dyrkes store mengder genmodifisert mais, soya og bomull. Disse plantene er ofte utviklet for å tåle ugressmidler eller motstå insektangrep, noe som kan redusere behovet for sprøytemidler og øke avlingene. De siste årene har nye verktøy som CRISPR gjort det mulig å redigere gener med høy presisjon. 

Les mer: Hva er CRISPR?

Genmodifisering av planter har skapt debatt i flere tiår, både i Norge og i andre land. Tilhengerne av GMO vektlegger gjerne at bruken av GMO vil gi et mer effektivt landbruk i møte med fremtidens sult- og klimautfordringer.

Forskning viser at genmodifiserte planter generelt er trygge for helse og miljø. Store studier fra blant annet EU, WHO og amerikanske vitenskapsakademier konkluderer med at GMO-mat ikke er mer helseskadelig enn konvensjonell mat.

Regelverk i endring: EU og Norge

Per i dag reguleres alle genmodifiserte organismer strengt i EU og Norge, med krav om risikovurdering, godkjenning og merking. Norge har et av verdens strengeste regelverk, der også bærekraft, samfunnsnytte og etikk inngår i vurderingen.

Det er Mattilsynet som har ansvar for å sikre at det ikke foregår lovbrudd, og gjennomfører kontroller jevnlig.

I mars 2025 ble EU-landene enige om å gå videre med et forslag til nytt regelverk for planter utviklet med nye genomiske teknikker (NGT) som CRISPR. Forslaget skiller mellom to kategorier:

Kategori 1: Planter med endringer som kunne ha oppstått naturlig eller ved tradisjonell avl. Disse vil kunne unntas fra dagens GMO-regelverk og ikke kreve merking.

Kategori 2: Planter med mer omfattende endringer, som fortsatt vil omfattes av dagens GMO-regulering.

Forhandlingene med Europaparlamentet pågår, og endelig vedtak er ventet senere i 2025. I Norge har regjeringen våren 2025 foreslått endringer i genteknologiloven for å stimulere til forskning og innovasjon, blant annet ved å lempe på kravene til risikovurdering i enkelte tilfeller.

Etiske og samfunnsmessige hensyn

Bruken av GMO reiser flere etiske og samfunnsmessige spørsmål. Kan GMO bidra til mer bærekraftig matproduksjon, eller fører det til økt bruk av sprøytemidler og monokultur? Hvem eier rettighetene til genmodifiserte organismer, og hvordan påvirker dette bønders tilgang til såfrø? Og bør matvarer som er produsert med nye genredigeringsteknikker merkes, slik at forbrukerne kan ta informerte valg? Disse spørsmålene er viktige i den pågående debatten om GMO og genteknologi.

GMO og nye genredigeringsteknikker som CRISPR har potensial til å bidra til en mer robust og bærekraftig matproduksjon. Samtidig er det viktig med åpenhet, grundige risikovurderinger og et regelverk som ivaretar både helse, miljø, etikk og forbrukernes rettigheter.