Hopp til hovedinnhold

Bærekraftig matproduksjon

– Hva betyr det for Norge?

Befolkning

Befolkningen er i stadig vekst


I dag er vi 7,7 milliarder mennesker på jorda og trolig blir vi 9,7 milliarder innen 2050. Det blir større behov for mat, noe som kan øke presset på naturressursene.

Behovet for mat må vi klare å dekke uten å ødelegge for kommende generasjoner.

Tørr jord

Samtidig er klimaet i endring


Økte utslipp av klimagasser fører til global oppvarming, og gjennomsnittstemperaturen på jorda øker. Hvert av de siste tre tiårene har vært varmere enn det forrige.

Tørr åker

Vi kjenner bildene fra andre land.


På verdensbasis vil klimaendringer kunne føre til mer ekstremvær. At jorda blir varmere øker risikoen for både ekstrem nedbør og tørke.

Oversvømt hus

Klimaendringene skjer også her i Norge.


Varmerekordene i 2018 ga oss en god badesesong. Men de medførte også tørke, skogbranner og flom. Flere bønder måtte nødslakte dyr på grunn av fôrmangel som følge av tørken.

I årene som kommer vil oppvarmingen bli raskere og kraftigere, jo lengre nord du kommer. Klimaendringene innebærer også forandring i nedbørsmønstre, og det ventes mer ekstremnedbør i store deler av Norge og Nord-Europa.

I Norge er de fleste av oss så heldige at vi får den maten vi trenger.

Men vil det fortsette å være sånn?

 

Klimaendringer, konflikt og økonomisk usikkerhet påvirker muligheter for matproduksjon og matsikkerhet.

Tilgang til nok mat er ingen selvfølge, heller ikke for oss i Norge.

Pasta bolognese - 2 varianter

FNs klimapanel ber hvert enkelt land om å produsere mat selv.


Det er nødvendig for at verden skal ha en bærekraftig og tilstrekkelig matproduksjon.

Storfe ku

Matproduksjon vil innebære utslipp av klimagasser.


Landbruket må utnytte ressursene best mulig og med minst mulig klimaavtrykk.

De siste årene har norsk landbruk redusert klimagassutslippene med ca. 4 %. Fortsatt er det mulig å redusere klimagassutslippene ytterligere.

Drøvtyggere gir høyere klimagassutslipp enn annen matproduksjon, og metanutslipp fra ku og sau står for halvparten av utslippene fra norsk landbruk.

Men bærekraft handler om mer enn klimagasser

Det handler også om å utnytte tilgjengelige naturressurser på en forsvarlig måte, og bidra til å redusere presset på verdens matproduksjon. Vi må ta ansvar for å produsere så mye som mulig av vår egen mat, uten å skyve belastningen over på andre land. Da trenger vi kua og de andre husdyrene.

Hveteåker Norge

I Norge er bare 1 %


av landet godt egnet til å dyrke korn og grønnsaker. I tillegg gjør klimaet det utfordrende å dyrke mange matvarer. Norsk produksjon dekker derfor ikke etterspørselen av vegetabilske matvarer. 

Grønn mat - vegetarkosthold

I dag er mer enn halvparten av maten vi spiser her hjemme dyrket i andre land. Mye av de vegetabilske matvarene vi spiser importerer vi fordi vi ikke har mulighet til å dyrke dem selv.


Selv om Norge er et av landene i verden med minst dyrkbar jord, har vi likevel en selvforsyningsgrad på 40-50 %.

Det er fordi vi tar i bruk gras slik at kua, sauen og geita kan produsere melk og kjøtt. I tillegg har vi en produktiv fiskerinæring.

45 % av Norges areal er utmarksbeite av god kvalitet.

Det er ulendt terreng og skrinn jord som ikke kan brukes til å dyrke mat. Men drøvtyggere kan utnytte områdene ved å omdanne gress til mat.

Les mer om bærekraftig matproduksjon på matprat.no

Sist oppdatert: 15. april 2018

Referanser:

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (2017).
Risiko- og sårbarhetsanalyse av norsk matforsyning.

Food and Agriculture Organization of the United Nations (2013). 
Tackling climate change through livestock – A global assessment of emissions and mitigation opportunities.

FN-sambandet (2018, 5. oktober). 
Klimaendringer.

FN-sambandet (2019, 15. januar). 
Bærekraftig utvikling.

Helsedirektoratet (2018). 
Utviklingen i norsk kosthold 2018.

Intergovernmental Panel on Climate Change (2014). 
Climate Change 2014. Mitigation of Climate Change.

Miljødirektoratet (2018). 
Greenhouse Gas Emissions 1990-2016, National Inventory Report.

Miljødirektoratet (2018, 23. november). 
Klimaendringer og matsikkerhet.

Miljødirektoratet (2018, 12. desember). 
Klimagassutslipp fra jordbruk.

NIBIO (2016, 28. desember). 
Norge – Et utmarksland.

NIBIO (udatert). 
Verdiklasser for jordbruksareal og dyrkbar jord.

United Nations (2017). 
World Population Prospects. The 2017 Revision. Key Findings and Advance Tables.

Statistisk sentralbyrå (2019, 11. april). 
Fattigdomsproblemer, levekårsundersøkelsen.