Hva spiser sauen?

Sauen spiser gress som mennesker ikke kan nytte seg av

Siden sauen er en drøvtygger, kan den spise gress som vi mennesker ikke kan nytte oss av. Ved hjelp av de fire magene sine og rett bakterieflora kan sauen bryte ned cellulosen i gresset. Cellulose er en type kostfiber som vi mennesker ikke klarer å fordøye. Cellulosen i gresset blir omdannet til næring som sauen kan ta opp og nyttiggjøre seg til å vokse og produsere melk. Når sauen bryter ned gresset slipper den ut klimagassen metan.  

Hva er grovfôr?

Utmarksbeite er naturlig vegetasjon, fjellterreng og skog som ikke blir gjødslet eller dyrket (kultivert). I Norge er 45% av arealet utmark som egner seg godt som beite. Utmarka er derfor en viktig fôrressurs for husdyra våre. 

Innmarksbeite foregår i hovedsak på dyrkbar mark. Kun 3% av det totale landarealet i Norge er dyrkbar mark, og av dette er bare 1/3 egnet til produksjon av korn, belgvekster, frukt og grønt. Resten er best egnet til gress, som brukes til produksjon av silo, rundballer og høy (grovfôr) til bruk om vinteren, og blir brukt som innmarksbeite vår og høst. I månedene det ikke egner seg for sauen å være ute, får den konservert grovfôr kombinert med en liten andel kraftfôr.

Sau som brukes i avl fôres i hovedsak innendørs med grovfôr fra oktober/november. Noen fjøs har tilgang til uteområder om vinteren. Lam som er i vekst og som skal lamme til våren, og søyer (voksen hunnsau) som går med mange lam, og dyr som skal produsere melk til lammene trenger kraftfôr i tillegg til grovfôret. Hvor mye de trenger avhenger av hvor næringsrikt grovfôret er og hvor mye melk de produserer. 

Sauen spiser lite kraftfôr

Kraftfôrandelen i fôrinntaket til søyer utgjør mindre enn 5%. Kraftfôret som husdyra får er skreddersydd til å dekke dyrets næringsbehov, og mer energirikt enn grovfôr. Det er nøye sammensatt til et fullverdig måltid som består av karbohydrater, proteiner og fett, i tillegg til vitaminer og mineraler.

Karbohydratene i kraftfôret til kommer hovedsakelig fra norskprodusert korn, som bygg, havre og hvete, og utgjør hovedbestanddelen i de fleste kraftfôrtyper. Kornet bidrar også med protein i fôret. Dette alene er imidlertid ikke tilstrekkelig for å dekke proteinbehovet til dyrene, derfor inneholder kraftfôr også en andel proteinrike planter som soya og raps. Rapsen og soyaen som brukes i kraftfôret er ofte importert fra Baltikum, Canada, Brasil og USA. Det er hovedsakelig fordi det er vanskelig å dyrke disse plantene her i Norge. Fett, vitaminer og mineraler blir også importert.

Oppfôring av lam

Nyfødte lam er i praksis ikke drøvtyggere, men enmagede dyr. De har en stor løpe, som er en mage tilsvarende magesekken hos mennesker og andre enmagede dyr. Formagene, som kalles vom, bladmage og nettmage, er fortsatt små og inaktive. Lammet kan dermed kun utnytte melk som næring i starten av livet. Allerede etter noen få dager begynner lammene å spise noen gress-strå, og etter 6 uker skal de ha utviklet seg til en drøvtygger som kan klare seg på beite, eller spise grovfôr og kraftfôr. 

Kopplam er lam som av ulike grunner ikke får melk av egen mor, og derfor må fôres med flaske eller lignende. Om søya får to lam, har hun vanligvis nok melk til lammene selv. Om søya får flere enn to lam blir lammene ofte adoptert bort eller fôret opp med drikkeautomater til de har utviklet seg til drøvtyggere som spiser grovfôr, kraftfôr eller beiter.

Sauen utnytter norske ressurser!

Grovfôret som sauen spiser er normalt 100 prosent norsk! Store deler av kraftfôret som sauen spiser en vesentlig mindre andel av, er også norsk fordi det i hovedsak består av korn vi kan produsere i Norge. Om lag 70 prosent av kraftfôret som sauen spiser er dermed norskprodusert vare. Norsk sau får derfor dekket 85-97 prosent av matbehovet fra norskproduserte varer, og bidrar dermed til å utnytte norske ressurser.

Sist oppdatert 26. september, 2019.