Det finnes mange matvarer i butikken som er laget for å gjøre hverdagen enklere for oss. Hermetikk, posesupper og sauser på glass gjør at vi kan lage ferdig måltider på kortere tid, istedenfor å lage noe fra bunnen av. Det er til stor hjelp for mange i en travel hverdag. Samtidig gir det oss mange valgmuligheter i butikken.
Men hva vil det egentlig si å lage mat fra bunnen av? Matvarer som smør, ost og brød er også bearbeidet fra industrien. Ja til og med råvarer som mel, sukker og melk har gått igjennom en bearbeidingsprosess før vi kjøper dem i butikken. Prosessene de ulike produktene går gjennom, gjør det raskere for oss å tilberede et måltid, men er også viktige for at matvarer skal være holdbare og trygge å spise. Bearbeidete og/eller ferdigpakkede matvarer som selges, skal alltid merkes i henhold til gjeldende regler.
Vi snakker ofte om rent og bearbeidet kjøtt. Med bearbeidet kjøtt mener vi produkter som pølser, bacon, kjøttkaker og ulike typer kjøttpålegg. Rent kjøtt er kjøtt som bare er stykket opp, pakket og kjølt ned. Kvernet kjøtt som ikke er tilsatt salt, regnes også som rent kjøtt. Det flere grunner til at ikke alt kjøtt selges som rent kjøtt; 1) mange produkter bearbeides for å få økt holdbarhet, 2) man står igjen med en del rester når biffer og fileter er skåret ut, for å utnytte hele dyret bearbeides restene til produkter vi kan spise og 3) bearbeidete kjøttprodukter er enkle og raske å tilberede. Hva sier Helsedirektoratets kostråd om kjøtt?
Merking av mat
Det stilles strenge krav til hvordan mat som selges i Norge skal merkes. Det er lovbestemt hvordan dette skal gjøres, og de samme reglene gjelder i hele EU. Matprodusenter har selv ansvar for å følge regelverket for matmerking, mens Mattilsynet kontrollerer at dette følges samt gir produsenter råd og veiledning om hvordan å oppnå korrekt merking.
For dem som har matallergi, er det spesielt viktig å få informasjon om hvilke ingredienser som finnes i en matvare. Merkingen skal også gi informasjon om hvordan produktet skal oppbevares riktig, både i butikken og hjemme hos oss. Med noen unntak skal følgende være oppgitt på emballasjen til mat- og drikkevarer:
- Navnet på matvaren
- Vekt, volum eller antall
- Ingrediensliste
- Vanlige allergener
- Beskrivelse av hvordan produktet skal brukes eller tilberedes
- Holdbarhet
- Produsentens navn og adresse
- Innholdet av energi, energigivende næringsstoffer, salt, sukker og mettet fett.
- Mange matvarer må også ha opprinnelsesmerking.
Nøkkelhullet og Brødskala’n er frivillige merkeordninger matprodusenter kan benytte seg av. Begge disse har som formål å hjelpe forbruker å velge sunnere matvarer.
Ingrediensliste og næringsdeklarasjon
Ingredienslisten gir oss informasjon om hvilke ingredienser produktet inneholder, i synkende rekkefølge. Det vil si at den ingrediensen det er mest av, står først. I denne listen vil også alle tilsetningsstoffer (også kalt E-stoffer) stå oppført.
>> Hva er tilsetningsstoffer?
Næringsdeklarasjonen gir oss informasjon om innholdet av energi og de energigivende næringsstoffene: karbohydrater, fett og proteiner. I tillegg er det påbudt å oppgi innholdet av salt, sukkerarter og mettet fett. Noen matvarer kan ha et naturlig innhold av salt eller sukkerarter. Vi kan ikke se ut fra næringsdeklarasjonen om det er tilsatt, eller om det forekommer naturlig i matvaren. Se derfor etter salt og sukker i ingredienslisten hvis du er usikker.
>> Se her for mer informasjon om merking av mat.
Holdbarhetsmerking
For at vi skal unngå å spise mat som er blitt fordervet, merkes alle matvarer med hvordan de bør oppbevares og hvor lang holdbarhet de har. Holdbarhetsdatoen er satt ut fra at produktene skal holde god kvalitet, og at de skal være trygge å spise. Noen matvarer er pakket for lang holdbarhet, mens andre må spises i løpet av få dager. Det er to former for holdbarhetsmerking: «Best før» og «Siste forbruksdag». Les om forskjellen på disse her.
Sist oppdatert: onsdag 4. juli 2018