Tilsetningsstoffer-hva er det?

Er tilsetningsstoffer, også kalt E-stoffer, i mat farlig? Nei, det er en samlebetegnelse på nesten 400 ulike godkjente stoffer som trygt kan tilsettes ved produksjon av mat og drikke for å gi produktet spesielle egenskaper, eksempelvis økt holdbarhet eller redusert kaloriinnhold.

Du har sikkert hørt om E-stoffer, et annet navn på dette er tilsetningsstoffer. Enkelte bekymrer seg for innholdet av E-stoffer i matvarer og oppfatter det som kunstig eller farlig. Vi trenger imidlertid ikke å bekymre oss, det er strenge regler og vurderinger til grunn for bruk av tilsetningsstoffer. Ukjent eller kunstig er ikke synonymt med noe negativt.

Denne artikkelen vil belyse hva tilsetningsstoffer er og hva de gjør i mat og drikke. Du har kanskje bakepulver eller konditorfarge i kjøkkenskapet hjemme? Dette er tilsetningsstoffer som vi selv bruker når vi baker. I sitroner finnes det sitronsyre, som også er tilsetningsstoff.

Et E-stoff er et stoff som tilsettes en matvare for å:

  • Forlenge holdbarheten (konserveringsmidler og antioksidanter).
  • Gi en bestemt konsistens (stabilisatorer, emulgator, tykningsmidler).
  • Gi et mer tiltalende utseende (fargestoffer).
  • Gi en bestemt lukt/og eller smak (aromastoffer og søtningsstoffer).

Mattilsynet vurderer og etterprøver tilsetningsstoffer før bruk

Det finnes flere hundre tilsetningsstoffer og mange av matvarene vi spiser inneholder det. For at det skal være enklere å merke matvarer har hvert enkelt godkjent tilsetningsstoff en europeisk kode. Derfor kalles de ofte for E-stoffer. Hver kode består av bokstaven E og tre tall, eksempelvis E330 sitronsyre. Når et tilsetningsstoff har fått et E-nummer, betyr det at det er godkjent for bruk i norsk og europeisk matproduksjon.

Det er Mattilsynet som godkjenner tilsetningsstoffer i Norge. Før stoffene godkjennes gjennomføres det strenge vurderinger. Tilsetningsstoffene skal ikke utgjøre en helserisiko. De skal heller ikke kunne brukes til å skjule dårlig kvalitet eller på noen måte lure forbruker. I regelverket er det angitt grenseverdier, det vil si hvor mye av et stoff det er lov å tilsette og i hvilke matvarer. Grenseverdiene settes på bakgrunn av vitenskapelige risikovurderinger. Her kan du lese mer om vurderingene og regelverket.

Tilsetningsstoffene er delt inn i grupper etter egenskaper:

  • E100-199: Fargestoffer
  • E200-E299: konserveringsmidler
  • E300-E399: Antioksidanter
  • E400-E499: Konsistensmidler
  • Fra 500 og oppover er det andre grupper tilsetningsstoffer, for eksempel søtstoffer fra 950.

Hvordan se hvilke tilsetningsstoffer som er i en matvare?

På alle matvarer finner vi en ingrediensliste og en næringsdeklarasjon. Ingredienslisten gir informasjon om hvilke ingredienser produktet inneholder, i synkende rekkefølge. I denne listen skal alle tilsetningsstoffer, E-stoffer, stå oppført. Tilsetningsstoffer oppgis enten med navn eller med e-nummer. >> Mer om merking av mat.

Naturlig versus kunstig

I dag brukes ofte begrepet «naturlig» for å markedsføre matvarer, og det virker til at mange oppfatter slike varer som sunnere og av høy kvalitet.

I naturen finnes det imidlertid både trygge og helsefremmende stoffer, samt uønskede eller giftige stoffer. For eksempel finner vi i appelsin og sitron helt naturlig sitronsyre. Det er flere andre tilsetningsstoffer som finnes naturlig i enkelte matvarer, mens andre fremstilles industrielt. Det er ingen forskjell på naturlige og industrielt fremstilte tilsetningsstoffer når det det gjelder hvor trygge de er å bruke, og de går igjennom akkurat samme kontroll og vurdering. Om man fremstiller et tilsetningsstoff kunstig, vil det ha den samme kjemiske oppbygningen som det samme stoffet i såkalt naturlig form.

Tilsetningsstoffer_LM

Hva med cocktaileffekten?

Kostholdet vårt består av tusenvis av bestanddeler, alle er kjemiske stoffer, som interagerer med hverandre og kroppen vår. Det er kjemiske reaksjoner som holder kroppens maskineri i gang. Kjemiske stoffer/kjemikalier er ikke ensbetydende med verken helseskadelig eller helsefremmende.

Cocktaileffekten referer gjerne til den kombinerte effekten av flere kjemiske stoffer som finnes samtidig i kostholdet vårt. Det europeiske mattilsynet vurderte i 2013 kombinasjonseffekten av kjemiske stoffer i mat og drikke . De kom frem til at det er lav sannsynlighet for negative helseeffekter dersom de godkjente stoffene anvendes innenfor de rammene som er satt.

       

Sist oppdatert: 4. juli 2018. 

Referanser:
 

Kommentarer

    Se alle kommentarer...

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.