Matallergi og -intoleranse

Matallergi og annen overfølsomhet overfor mat er et tema som opptar mange. Hva er forskjellen mellom matallergi og -intoleranse? Hvorfor oppstår det? Og hvor mange plages av dette egentlig?

Så mye som én av fire nordmenn mener de reagerer på enkelte matvarer, ifølge Norsk Allergi- og Astmaforbund. Kontrollerte studier viser imidlertid at forekomsten av matallergi og -intoleranse er betydelig lavere. Matallergi og -intoleranse er vanligere hos barn enn hos voksne. Trolig er det omtrent 6-8 % av små barn (0-3 år) og omlag 3-4 % av eldre barn og voksne som reagerer på mat, oppgir Folkehelseinstituttet.

Det å fjerne matvarer fra kostholdet kan være utfordrende både praktisk, sosialt og med tanke på å dekke kroppens næringsstoffbehov. Derfor er det viktig at eventuell diagnose stilles av kyndig helsepersonell og at behandling, altså kostholdsendringer, gjøres i samråd med dem. 

Vi skiller mellom allergiske reaksjoner på mat (matallergi), og overfølsomhet overfor bestanddeler i maten, ofte kalt matintoleranse.

Hva er forskjellen mellom matallergi og -intoleranse?

Matallergi kjennetegnes ved at kroppens immunforsvar feilaktig reagerer på et eller flere proteiner i maten. Selv svært små mengder protein kan være nok til å utløse en reaksjon. Overfølsomhet for matvarer som ikke involverer immunforsvaret betegnes som intoleranser. Mens allergi er en reaksjon på proteiner i maten, kan matintoleranser komme av ulike substanser i maten.

Immunforsvaret vårt har som jobb å beskytte kroppen mot farlige fremmedstoffer, for eksempel bakterier og virus, som kan gjøre oss syke.

Vanlige symptomer på matallergi er kløe og/eller hevelse i og rundt munnen og i svelget rett etter inntak av matvaren eller magesmerter oppblåsthet, forstoppelse, diaré, kvalme og brekninger. Reaksjonene ved matintoleranser kan ofte være nokså like som ved matallergi, men de kommer som regel langsommere, er mindre alvorlige og avhenger av mengden mat som er spist.

Alvorlige allergiske reaksjoner (anafylaktisk sjokk), er sjeldne, men alvorlige. Symptomer er hevelse i munn, svelg og slimhinner, pusteproblemer og kvelningsfornemmelse, oppkast og bevisstløshet. Det kan oppstå ved matallergi, men ikke ved andre former for matoverfølsomhet.

Når diagnosen matallergi er stilt, er eneste behandling å unngå den eller de matvarene som gir reaksjon. Ved matintoleranse tåler man gjerne å innta små mengder av mat som inneholder den aktuelle substansen, og hver og en må da finne sitt eget toleransenivå.

Vanlige matvarer å reagere på:

  • Kumelk
  • Korn som inneholder gluten: Hvete, bygg, rug og spelt
  • Egg
  • Belgvekster som soya og peanøtter
  • Nøtter
  • Fisk
  • Skalldyr
Kryssallergi betyr at kroppen ikke ser forskjell på det man i utgangspunktet er allergisk mot og proteiner fra andre matvarer fordi proteinene ligner hverandre. Allergiske reaksjoner mot frukt og grønnsaker skyldes som oftest kryssallergi.
Hva kommer reaksjonene mot vanlig mat av?

Praktiske råd og tips

  1. Variert kosthold er viktig for å dekke behovet for nødvendige næringsstoffer. Når basismatvarer som melk, korn eller sjømat må fjernes fra kosten grunnet allergi, er det viktig at disse erstattes med annen mat som gir de samme næringsstoffene. Selv om mange matvarer må unngås ved matvareallergi eller -intoleranse, er det viktig å huske at det finnes et mangfold av matvarer som fremdeles kan spises.
  2. Omtanke ved tilberedning og servering er nødvendig. Selv små mengder av matvarer som ikke tåles kan gi alvorlige reaksjoner, og i noen tilfeller kan til og med damp eller støv fra den matvaren man er allergisk mot være nok til å utløse en reaksjon. Ved en intoleranse kan det hende man tåler matvaren i mindre mengder.
  3. Les alltid ingredienslisten på matvarene nøye, for å være sikker på at det aktuelle allergenet ikke er tilstede. Ingrediensene kan variere fra matvare til matvare innen samme kategori, og av og til kan også ingrediensene i et gitt produkt være endret av produsenten neste gang du kjøper det. Ifølge norsk merkeregelverk skal følgende matallergener alltid merkes, selv om mengden er ørsmå: Glutenholdig korn, melk, skalldyr, bløtdyr, fisk, nøtter, peanøtter, selleri, sennep, sesam, soya, sesamfrø, lupin, og svoveldioksid/sulfitt.
  4. Mange produkter er merket med «kan inneholde spor av» nøtter eller liknende. Et slikt produkt er ikke tilsatt nøtter som ingrediens, selv ikke i små mengder, men produktet er laget i en bedrift eller på en maskin som også håndterer produkter med nøtter. Dermed kan det være en risiko for nøtteforurensning. Produkter som er merket på denne måten, er imidlertid trygge for de aller fleste allergikere.
  5. E-stoffer/tilsetningsstoffer er stoffer tilsatt maten for å øke holdbarheten, gi en bestemt smak, konsistens eller farge. De er alltid deklarert, enten med sitt respektive navn eller med et E-nummer. Tilsetningsstoffer inneholder aldri melk, laktose, gluten, nøtter, fisk eller skalldyr. Lyzosym (E1105) er eneste E-stoff som kan inneholde eggprotein. Det er ikke vanlig å reagere allergisk på tilsetningsstoffer.

Vil du ha mer informasjon om matallergi og -intoleranser? Se Folkehelseinstitutet og Norsk Allergi- og Astmaforbund sine sider.

      

Referanser:

Sist oppdatert: 4. juli 2018.

 

Kommentarer

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.