Ressursgrunnlaget for jordbruk i Trøndelag

Hva kjennetegner forholdene for matproduksjon i Trøndelag?

Jordbruksområdene i Trøndelag har flere likhetstrekk med områdene i Sørøst-Norge, men har generelt et kjøligere klima og noe kortere vekstsesong. Det rommer relativt store, flate matjordarealer, godt egnet for korn og grønnsaksproduksjon. Samtidig hindrer kupert terreng, der mange jorder ligger bratt og steinete til, effektiv åkerproduksjon i deler av fylket. Store deler av arealet brukes derfor til gras og grovfôr.

Trøndelag er blant fylkene med flest storfe, i tråd med det store grovfôr-arealet. Produksjonen sikrer jordbruket i kommuner som har mer marginale forhold for korn og grønnsaksproduksjon, som Nærøysund, Namsos, Åfjord, samt kommunene lengst sør i fylket, med mye fjell- og dalfører. 

På figuren over ser du hvor stor andel av matjorda i Trøndelag som brukes til de ulike planteproduksjonene (Kilde: SSB, med gjennomsnittstall fra årene 2021-2023). 

 

Hva dyrkes hvor i Trøndelag?

Steinkjer og Levanger har store, sammenhengende og flate åkerarealer med høy kornproduksjon. Frosta utmerker seg med en solid grønnsaksproduksjon, takket være et gunstig klima og god jord. På tross av at det er fylkets minste kommune i areal, benyttes hele 4500 dekar med jord til grønnsaksdyrking på frimark. Det er mer enn tre ganger så mye som i Levanger som har rundt 1200 dekar. Trøndelag er ellers blant regionene i Norge med størst potetproduksjon. I tillegg til Frosta, Overhalla, Levanger og Verdal som trumfer med de største potetarealene, er også Stjørdal, Inderøy, Oppdal og Melhus store på potetproduksjon.

Trøndelag er et av Norges viktigste kornområder. Av det totale matjordarealet på rundt 1,8 millioner dekar, utgjør kornarealet nesten 28 %. Bygg dominerer og dyrkes på rundt 80 prosent av kornarealet, mens havre og hvete dyrkes på henholdsvis rundt 12 og 5 prosent av det totale kornarealet. De sentrale jordbruksområdene rundt Trondheimsfjorden har fruktbar jord og et klima som egner seg godt for korn. I 2023 høstet trønderske bønder i underkant av 170 000 tonn korn, noe som er et betydelig bidrag til den nasjonale kornproduksjonen.

 

På figuren over ser du antallet dekar matjord som brukes til korn, potet, grønnsaker og gress (Kilde: SSB, med gjennsomsnittstall for årene 2021-2023). 

 

En utfordring i regionen er at det er et press på de gode matjordområdene. De siste tiårene har flere arealer med god kornjord blitt omdisponert til andre formål. Nydyrking skjer ofte på mer marginale områder med vanskeligere dyrkingsforhold, ofte bedre egnet for grasproduksjon.

Hvordan påvirker klimaforholdene matproduksjonen i Trøndelag?

 

Hvor god er kvaliteten på utmarksbeitene i Trøndelag?

Trøndelag har lange tradisjoner for å slippe både sau og storfe på beite i skog, fjell og kystlandskap. Beitingen bidrar til både matproduksjon på ressurser som ikke kan brukes til annen matproduksjon og opprettholdelse av kulturlandskap som er viktige for natur og biomangfold.

Beitekvaliteten vurderes som god i Trøndelag, men kapasiteten er langt fra fullt utnyttet. I de nordlige kommunene ble kun 31 % av beregnet kapasitet brukt, mens i sør lå den på 51 %.  Flere forhold kan begrense bruken av utmarksbeitene, blant annet rovdyr, arealkonflikter, hyttebygging og færre aktive beitebruk. Organiserte beitelag bidrar til å opprettholde beitebrukene, ved at de sikrer tilsyn, sanking og felles organisering som letter arbeidet for bonden. 

Blant kommunene med høyest beiteaktivitet finner vi Oppdal, som med over 45 000 dyr på beite er den kommunen i landet som sender flest sauer ut i utmarka. Midtre Gauldal og Rennebu er også blant kommunene med mange aktive beitebruk, mens nordover i Trøndelag peker Verdal, Levanger og Steinkjer seg ut. Sistnevnte sender dessuten en god del storfe på ut på beite.

Les mer om de norske utmarksressursene