Jordbruket i Trøndelag skaper jobber, verdier og en rekke andre ringvirkninger

Hvor stor er verdiskaping av jordbruket i Trøndelag?

Jordbruket har stor betydning for økonomien og sysselsettingen i mange trønderske kommuner. Når hele verdikjeden regnes med, bidro næringen til en verdiskaping på over 12 milliarder kroner i 2021. Melkeproduksjonen sto for nesten halvparten av dette beløpet. Av de 20 kommunene i Norge med høyest jordbruksrelatert verdiskaping, ligger hele fem i Trøndelag (Steinkjer, Levanger, Frosta, Orkland og Verdal). 

 

Hvor mange arbeidsplasser skaper jordbruket i Trøndelag?

Videre er flere tusen arbeidsplasser tilknyttet det trønderske jordbruket, enten direkte på gårdene eller gjennom andre deler av verdikjeden. Også målt som andel av sysselsettingen i privat sektor skiller flere trønderske kommuner seg ut. Leka, Frosta, Snåsa, Høylandet og Tydal er blant de 20 kommunene i landet der jordbruket sysselsetter den største andelen av den private arbeidsstyrken. Dette er arbeidsplasser som bidrar til at folk kan bli boende i distriktene. De holder hjulene i gang og sikrer grunnlaget for butikker, skoler og helsetjenester. Om jordbruket svekkes, kan det få konsekvenser for både samfunnstjenester og bosetting.

Bøndene i Trøndelag spiller en viktig samfunnsrolle

Det er store forskjeller i jordbrukets rolle mellom de trønderske kommunene

Omfanget og betydningen av jordbruket varierer mye mellom de trønderske kommunene. I Steinkjer og Levanger er produksjonen stor både målt i volum og verdiskaping. I mindre kommuner kan produksjonen være mindre i volum og omsetning, men jordbruket kan allikevel ha større betydning for den lokale økonomien. Frosta har for eksempel relativt små arealer, men omfattende grønnsaksproduksjon gir stor verdiskapning per dekar og sysselsetter rundt 1/3 av den private arbeidsstyrken i kommunen

Også i kommuner som Selbu og Leka står jordbruket for en markant andel av den totale verdiskapningen. I Leka er hele 38 % av de private årsverkene knyttet til primærnæringene i landbruket. I mindre distriktskommuner er jordbruket en viktig del av grunnlaget bosetting og lokal aktivitet. 

 

Figuren over viser hvor stor prosentandel av innbyggerne som er bønder i trønderske kommuner (kilde: SSB, gjennomsnittstall av 2021-2023). 

Hvilke ringvirkninger har jordbruket i Trøndelag?

Jordbruket skaper også aktivitet i næringsmiddelindustri, transport, varehandel og andre tjenester. Meierier og kjøttforedling er særlig viktig. Store mengder melk, kjøtt, korn, poteter, grønnsaker og andre råvarer skal fraktes fra gårdene til foredlingsanlegg og videre ut i markedet. Dette skaper oppdrag for transport-, logistikk- og lagervirksomheter.

Et godt eksempel på dette er Trondheim kommune, som på tross av relativt lav jordbruksaktivitet drar store fordeler av jordbruket ved at mange regionale hovedkontor, grossister, teknologibedrifter og tjenesteleverandører til landbruket er plassert der. Det viser at det trønderske jordbruket bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser, også utenfor de mest jordbruksintensive kommunene.