Bøndene i Trøndelag spiller en viktig samfunnsrolle

Hvorfor er husdyrproduksjonen så viktig for Trøndelag?

Trøndelag er et husdyrtungt fylke, både når det gjelder kyr, svin og fjørfe. Velfungerende infrastruktur og aktive husdyrmiljøer, har bidratt til å gjøre Trøndelag til en spydspiss når det gjelder modernisering og effektivisering av drifta. Her utmerker fjørfenæringen seg spesielt. Utviklingen har imidlertid ført til en markant nedgang i antallet gårdsbruk med dyr og i antallet melkekyr totalt, de siste tiårene.

Melkebrukene er selve ryggraden i det trønderske jordbruket. De ligger spredt plassert over hele fylket, med flest melkekyr rundt Trondheimsfjorden og nordover langs kysten. Melkeproduksjonen foregår gjennom hele året og bidrar til sysselsetting både på gårdene og i tilknyttede virksomheter som transport og foredling. Den sikrer også at jordbruksarealer holdes i drift og opprettholder levende bygder i områder der det er lite grunnlag for andre produksjoner.

Det har vært en markant nedgang i antallet melkekyr siste 20 til 25 årene, og selv om det ser ut til å ha stabilisert seg noe, vil det være viktig å sikre de melkebrukene som står igjen. Til tross for at det har blitt færre melkekyr, har mer effektiv drift bidratt til å opprettholde volumene fra melkeproduksjonen.

 

Hva skjer når antallet bønder og gårdsbruk synker i Trøndelag?

I likhet med andre deler av landet, preges det trønderske landbruket i stadig større grad av færre bønder og gårdsbruk. Utviklingen skaper flere utfordringer for bygdene. Særlig kystkommunene og kommunene sørøst i fylket, som har opplevd stor nedgang i antallet gårdsbruk. I enkelte kommuner er antallet bønder halvert i løpet av de siste 25 årene.  

Jordbruksarealet har imidlertid vært relativt stabilt, mye grunnet av større gårdsbruk og økt forekomst av jordleie. Selv om mye av jorda fortsatt kan holdes i drift, får utviklingen konsekvenser for bygdene. Når gårdsbruk legges ned, blir det færre aktive produsenter, færre arbeidsplasser og svakere faglige og sosiale miljøer rundt landbruket. Avstanden mellom gårdene, rådgivningsmiljøene og andre viktige tjenester blir større. Det kan gjøre det mer krevende å rekruttere unge krefter inn til yrket. På sikt kan dette gjøre matproduksjonen mer sårbar, særlig i områder der landbruket allerede drives under krevende naturgitte og økonomiske forhold.

Les mer om norske bønder

 

Kravene til klima, miljø og dyrevelferd blir strengere

Landbruket står overfor stadig strengere klima- og miljøkrav, samt tiltak for å styrke dyrevelferden. Sektoren har forpliktet seg til å kutte utslipp, og som et fylke med omfattende husdyrproduksjon blir dette viktig for Trøndelag. Bøndene møter krav om bedre gjødselhåndtering, redusert avrenning og lavere utslipp av metan og lystgass. Økte krav og nye tiltak kan også bety økt økonomisk press for mange bønder. Tilskuddsordninger kan bli viktige for å bevare storfeholdet, beitebrukene og aktive gårdsbruk over hele fylket.

Et konkret dyrevelferdskrav er overgangen til løsdriftsfjøs for melkekyr, som skal være gjennomført innen 2034. Endringene kan gi nye muligheter med økt effektivitet og lavere klimaavtrykk per liter melk eller kilo kjøtt. Men det innebærer store investeringer for mange bønder, spesielt de som driver i mindre skala. Å få med seg flest mulig bønder inn i fremtiden vil kreve forutsigbare inntektsmuligheter.

Les mer om ringvirkningene av jordbruket i Trøndelag