Hva mener Matprat utgjør et sunt kosthold, og hvilken plass har egg og kjøtt?

Matprat formidler kunnskap og inspirasjon om mat og kosthold og retter seg mot den generelle befolkningen. Vi jobber med utgangspunkt i forskning og gjør helhetlige vurderinger. I denne artikkelen forklarer vi hva vi legger i begrepet «sunt kosthold».

Så hvilke matvarer kan inngå i et sunt kosthold? Det korte svaret er alle. Nyansene ligger i hvor ofte og hvor mye. Noen matvarer er det bra for oss å ha på tallerkenen flere ganger om dagen, mens andre er det ikke nødvendig å spise like ofte. Det handler altså ikke om å velge bort, men om å gi matvarene riktig plass i hverdagen.

Vi i Matprat mener at egg og kjøtt bør spille en naturlig plass i et sunt, variert og balansert kosthold der man inkluderer mange ulike matvarer og spiser rikelig med grønnsaker og grove kornprodukter, og varierer mellom ulike proteinkilder. Sammen med mat fra andre matvaregrupper, bidrar egg og kjøtt med næringsstoffer, og råvarene kan med fordel inngå i et helsefremmende kosthold. 

Hvilke næringsstoffer trenger kroppen?

Ulike matvarer bidrar altså med ulike næringsstoffer. Bra proteinkilder er kjøtt, fisk, egg og melkeprodukter. Disse bidrar med mye protein av høy kvalitet. Bønner, linser og erter er gode vegetabilske kilder til protein, og sammen med andre vegetabilske kilder, som for eksempel grove kornprodukter, så vil også det til sammen gi god proteinkvalitet for de som har vegetarisk kosthold. I gjennomsnittskostholdet i Norge bidrar dessuten brød og kornprodukter med protein.

Påfyll av en god dose fiber, helst flere ganger om dagen, er dessuten nyttig for kroppen. For å få til det, så bør grønnsaker, grovbrød og fullkornsprodukter, potet, frukt og bær være i fokus! Fiber er én av flere typer karbohydrater. Andre er sukker og stivelse. En del av de fiberrike matvarene bidrar gjerne også med stivelse i større eller mindre grad. Slik tilfører disse matvarene også energi til bruk i kroppen.

Fett hører også med, og har kanskje fått et ufortjent dårlig rykte. Riktignok er fett det mest energitette næringsstoffet, og i en verden hvor overvekt er en folkehelseutfordring, havner derfor fokuset ofte på fettet. Men, kroppen behøver også en viss mengde fett. Fett inngår nemlig i alle kroppens celler, og enkelte fettsyrer er blant annet nødvendig for normal vekst og utvikling hos barn – disse kalles essensielle fettsyrer og finnes i matvarer som oljer, nøtter og frø, majones og egg. Et annet tema knyttet til fett er mettet fett. Mettet fett består av en gruppe fettsyrer som kjennetegnes ved at dette fettet blir hardt ved kjøleskapstemperatur. Matvarer som inneholder mettet fett er typisk smør, fløte og fete meieriprodukter, fete kjøttstykker og kjøttprodukter. Høyt inntak av mettet fett har blitt koblet til høyere kolesterol og dårligere hjertehelse. Helseeffekter av mettet fett er et komplekst forskningsfelt i utvikling. En del akademiske miljøer i verden har etter hvert begynt å skille mellom både ulike matvarer som inneholder mettet fett og ulike mettede fettsyrer når det kommer til effekter på helsa.

Men maten bidrar med så mye mer enn bare karbohydrater og fiber, fett og proteiner. Den tilfører også kroppen ørsmå mengder, men likevel avgjørende, næringsstoffer. Såkalte mikronæringsstoffer. Hver av disse vitaminene og mineralene inngår i ulike systemer i kroppen og har ulike funksjoner. Passe mengder av hver av disse trengs for å opprettholde en sterk og frisk kropp. Også her vil ulike matvarer bidra med ulike mikronæringsstoffer. Melk og melkeprodukter er for eksempel viktige kilder til kalsium, som trengs for å bevare et normalt skjelett. Grønnsaker, frukt og bær bidrar med både vitamin C, folat og kalium. Vitamin D, som blant annet trengs for et normalt immunforsvar, får vi fra blant annet fet fisk og egg. Nøtter og frø bidrar med vitamin E, magnesium og selen. Fra kornvarer får vi flere B-vitaminer, mens kjøtt, særlig rødt kjøtt, er viktige kilder til jern og sink. Vi får også en del av disse mineralene fra kornvarer.

Når matvarer kombineres, utfyller de hverandre ernæringsmessig. Det er slik vi i Matprat ser på kosthold: som et samspill mellom ulike matvarer. Der ulike matvarer bidrar med forskjellige næringsstoffer, og der helheten betyr mer enn enkeltvalgene alene. Slik får kroppen det den trenger over tid.

Er egg og kjøtt sunt? Dette sier forskningen om helseeffekter

Egg og kjøtt er næringsrike råvarer som bidrar med protein av høy kvalitet og flere vitaminer og mineraler. Som tidligere nevnt får vi blant annet jern, sink, selen og enkelte B-vitaminer fra kjøtt, mens egg også bidrar med flere næringsstoffer i et kompakt og allsidig format, slik som vitamin D og jod. Men hva så med de langsiktige helseeffektene?

En del observasjonsstudier har funnet sammenheng mellom høyt inntak av rødt kjøtt og bearbeidede kjøttprodukter og økt risiko for enkelte sykdommer, mens andre studier ikke finner denne sammenhengen. Forskningen på dette området er altså ikke entydig, og den er preget av metodiske svakheter og usikkerhet. Observasjonsstudier har viktige begrensninger og kan ikke alene fastslå faktiske årsakssammenhenger.

Det vi vet er at mange av de som spiser mye rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt har en mindre helsefremmende livsstil. Dette spiller inn i analysene og skaper altså “støy” i å tolke dem. Med andre ord gjør dette det utfordrende å skille effekten av kjøtt fra effekten av andre levevaner. I tillegg er risikotallene som regel små, noe som gjør tolkningen enda mer krevende.

Så hva betyr dette for hvor mye rødt kjøtt man kan og bør spise? Aller først: Mengdeanbefalinger for matvarer knyttet til helse bør bygge på et robust evidensgrunnlag. Kostholdsforskning er et felt i progresjon, og fagmiljøer vurderer studier og kvalitetskrav ulikt. Derfor vektes også evidens ulikt. Fra Matprats ståsted vil som regel anbefalinger i intervaller bedre gjenspeile hva forskningen viser, og samtidig hensynta usikkerhetene som ligger i den.

For det andre er samspillet mellom mat, næringsstoffer og helse svært komplekst. Det er i dag en tydelig utvikling i ernæringsfaget, der man i større grad vektlegger kostholdsmønstre fremfor enkeltmatvarer. Flere forskningsmiljøer vurderer det som lite sannsynlig at én enkeltmatvare eller et enkelt næringsstoff i seg selv er viktige i å forårsake eller beskytte mot ulike ikke-smittsomme sykdommer, som for eksempel kreft.

Oppsummert peker kostholdsforskningen mot at et variert kosthold med mye grønt og grovt, og moderate mengder rent rødt kjøtt, er forbundet med god helse. Med et moderat inntak menes her 350-500 g ferdig tilberedt vare i uka.

For hvitt kjøtt (kylling og kalkun) er forskningen på sammenhenger med helseeffekter å anse som nøytral. Samtidig er hvitt kjøtt næringsrik mat som derfor gjerne kan inngå i kostholdet. Rent hvitt kjøtt er magert og byr på flere av B-vitaminene, selen og magnesium for å nevne noen. Når det gjelder egg, viser oppsummerende forskning at også dette trygt kan inngå daglig i et sunt og balansert kosthold.

Hvem er Matprat i kostholdsdebatten om egg og kjøtt?

Matprat er Opplysningskontoret for egg og kjøtt. En viktig del av vårt oppdrag er å bygge kunnskap i befolkningen om norskprodusert egg og kjøtt. I dette ligger det at vi jobber kunnskapsbasert. Vårt innhold om ernæring og kosthold baserer seg på oppsummerende forskning av god kvalitet. Slik ønsker vi å gi deg som forbruker et nyansert og helhetlig bilde av betydningen disse råvarene har for helsa. Vi er opptatt av å løfte egg og kjøtt som sentrale bestanddeler i et variert, balansert og helsefremmende kosthold.

De siste årene har råd og anbefalinger om hva vi bør spise blitt mye diskutert. I Matprat har vi valgt å holde fast ved et helhetlig og kunnskapsbasert syn på kosthold. Vår vurdering er at dagens kunnskapsgrunnlag gir rom for at både kjøtt og egg kan inngå som del av et variert og sunt kosthold. Samtidig mener vi, i tråd med andre ernærings- og kostholdsfaglige råd og anbefalinger, at et helsefremmende kosthold bør inneholde rikelig med grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk.

Kunnskapsgrunnlaget om kosthold og helse sammensatt, og krever helhetlige vurderinger av forskningen for å kunne gi faglig solide råd. Vi er opptatt av variasjon, balanse og kvalitet – og av å formidle kunnskap som gjør det mulig å ta informerte og realistiske valg i hverdagen.

Helheten er det som betyr mest

Når vi i Matprat snakker om sunt kosthold, handler det verken om enkeltmatvarer eller enkeltmåltider. For oss gir det liten mening å vurdere én matvare isolert. Det er helheten i det vi spiser over tid – kostholdsmønsteret – som betyr mest for helsa.

Kroppen trenger tilførsel av mange ulike næringsstoffer gjennom dagen og uka, og disse finner vi naturlig i forskjellige matvarer. Nettopp derfor er variasjon et grunnprinsipp i kostholdet. Ikke bare gir det et godt utgangspunkt for helse – det gir også et smaksrikt og bærekraftig kosthold som de fleste kan trives med over tid.

Det er summen av valgene vi tar i hverdagen som betyr mest. Og nettopp derfor sier vi: Det du spiser betyr noe.