Hvorfor er jod viktig?
I kroppen finner vi jod hovedsakelig konsentrert i skjoldbruskkjertelen. Mineralet er nemlig er avgjørende for produksjon av skjoldbruskkjertelhormonene tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3). Disse hormonene er nødvendig for at energiomsetningen, forbrenningen, vår skal fungere normalt. I tillegg er jod viktig for utviklingen av hjernen og nervesystemet til fosteret og hos barn.
En rapport fra Nasjonalt råd for ernæring i 2016 viser at en stor andel kvinner har et for lavt jodinntak. Det er også mange gravide og ammende kvinner som ikke får i seg nok.
Jodmangel kan føre til struma (forstørret skjoldbruskkjertel), samt øke risiko både for lavt stoffskifte og for høyt stoffskifte. Mangel under svangerskapet kan hemme utviklingen av nervesystem og hjernen hos fosteret. Derfor er det spesielt viktig kvinner som planlegger å bli gravide, er gravide eller ammer får i seg nok jod.
Anbefalt daglig inntak av jod
- 1-2 år: 70 µg
- 2-5 år: 90 µg
- 6-9 år: 120 µg
- Barn >10 år og voksne: 150 µg
- Gravide: 175 µg
- Ammende: 200 µg
Hvilke matvarer er gode kilder til jod?
Vi har få gode kilder til jod i det norske kostholdet. Derfor er det lurt å merke seg hvilke matvarer som inneholder jod og inkludere disse i kostholdet ditt.
Jod finnes naturlig i fisk og sjømat. Spesielt hvit saltvannsfisk som torsk, sei og hyse er rik på jod. Skalldyr, som reker, krabbe og kreps, inneholder også bra med jod.
Fordi fôret til norske kyr blir tilsatt jod inneholder også melken dette næringsstoffet. Melk, yoghurt og andre syrna melkeprodukter, kesam og cottage cheese inneholder rundt 15 mikrogram per 100 gram. Melkeprodukter er en viktig kilde til jod, siden vi spiser relativt mye av det. Noen varianter av havredrikke kan være beriket med jod.
Egg kan også være en god kilde til jod, og en porsjon med omelett av 2 egg gir 24% av dagsbehovet til en voksen person.
I Norge får man kjøpt jodberiket salt, men mengden som er tilsatt er ikke nok til at det er en god kilde. Dessuten er salt noe vi bør begrense inntaket av.
Hva som er en god kilde til et næringsstoff avhenger av hvor mye matvaren inneholder av det aktuelle næringsstoffet, og hvor ofte og/eller hvor mye det er vanlig å spise av den.
Jodinnhold i et utvalg norske matvarer
|
Matvare
|
Vanlig porsjonsstørrelse
|
Prosentandel av anbefalt inntak* i én porsjon
|
Jodinnhold, per porsjon
|
|
Torsk
|
Til én middag (200 g)
|
372%
|
558 µg
|
|
Sei
|
Til én middag (200 g)
|
363%
|
544 µg
|
|
Fiskekaker
|
Til én middag (150 g)
|
49%
|
73 µg
|
|
Egg
|
En porsjonsomelett (2 egg)
|
24%
|
36 µg
|
|
Lettmelk
|
1 glass (2 dl)
|
20%
|
30 µg
|
|
Brunost
|
Til en brødskive (16 g)
|
22%
|
32 µg
|
|
Yoghurt, jordbær
|
1 beger (125 g)
|
11%
|
17 µg
|
|
Hvitost
|
Til en brødskive (20 g)
|
4%
|
6 µg
|
|
Jodberiket salt
|
1 gram
|
3%
|
5 µg
|
*Anbefalt daglig inntak for voksne 150 mikrogram. Obs. Jodinnhold i torsk har stor variasjon.
3 enkle råd for å få i deg nok jod
- Spis hvit fisk, som torsk, hyse eller sei, til middag én gang i uka.
- Få i deg tre porsjoner magre melkeprodukter hver dag. For eksempel to glass lettmelk og ett yoghurtbeger.
- Egg inneholder også jod, og kan bidra til å dekke behovet ditt.
Kan jeg få for mye jod?
Et for høyt inntak av jod kan på sikt også være helseskadelig, og et inntak over 600 mikrogram (µg) per dag anbefales ikke. Med et normalt kosthold er dette ikke noe problem. Om du én dag får i deg litt mer jod en anbefalt er ikke farlig.
Noen tang- og tareprodukter kan inneholde svært høye mengder av jod, og bør inntas med særlig forsiktighet. Les mer om inntak av tang og tare her.
Sist oppdatert: 7. november 2020