Hvem er den norske bonden

Beredskap: Bonden er mer enn en matprodusent

En bonde gjør mye mer enn å produsere mat og er en viktig del av den lokale beredskapen. Den praktiske kjennskapen til drift, vedlikehold og lokal økologi trengs både i vanlig drift og når været blir mer krevende. I tillegg har bøndene mye nødvendig utstyr og kompetansen til å bruke det. De er ofte involvert i arbeid som snømåking, flomvern, skogbrann, opprydning etter trefall og dugnader i lokalsamfunnet. Det gir trygghet å ha en bonde i nærheten, spesielt når noe uventet skjer.

Les mer: Derfor trenger vi bønder over hele landet

Den dramatiske nedgangen i norske bønder

Antallet bønder i Norge har gått drastisk nedover de siste tiårene. Rundt år 2000 var det om lag 70 000 aktive bønder, mens tallet i dag er nede på under 40 000. Nedgangen har vært størst i Nord-Norge, store deler av Vestlandet og delvis i indre deler av Østlandet, der mange kommuner har mistet over halvparten av gårdsbrukene siden årtusenskiftet. Samtidig er gjennomnittsalderen økende. Det er flere bønder over 70 år enn før og færre i de yngre aldersgruppene. Kun 17,5 % av bøndene er kvinner.

 

 

Denne utviklingen påvirker lokalmiljø, arbeidsplasser og hvordan vi tar vare på naturressursene. Når bøndene blir færre, forsvinner arbeidsplasser i jordbruket og tilknyttede næringer. Det svekker grunnlaget for lokale fellesskap og aktive bygdesamfunn. Det blir også færre folk som holder jorda i hevd, sender dyr på beite, forvalter skog og bidrar når samfunnet rundt trenger hjelp. Det merkes i bygdene og det svekker beredskapen.

Hvorfor bondens kunnskap ikke kan erstattes av skjermer og digitalisering

Bøndene sitter på kunnskap som samfunnet er avhengig av, nemlig kombinasjonen av praktiske ferdigheter, erfaring og forståelse for natur og klima. En bonde må forstå jordstruktur, drenering, vekstskifter og plantehelse for å få gode avlinger og en bærekraftig produksjon. Bonden tolker været, leser jorda og tilpasser driften etter klima, årstid og topografi.

Dette er kunnskap som ikke kommer over natten, og ofte handler det om erfaring. Det representerer en «håndbåren», praktisk erfaring som er bygget opp over år og gjennom generasjoner med prøving og feiling.

 

 

I et samfunn der praktiske ferdigheter i større og større grad erstattes av skjermbasert virksomhet, er bonden mer verdifull enn noen gang. Norsk matproduksjon er avhengig av folk som kan bruke jorda, stelle dyra, håndtere maskinene og forstå naturgrunnlaget de har å gjøre med. Når det blir færre bønder, mister vi også noe av denne erfaringsbaserte kunnskapen. Rekruttering er derfor viktig for å sikre videreføring av praktisk kompetanse.

Generasjonsskifte: Hvordan rekruttere unge til landbruket?

For å styrke rekrutteringen er det en forutsetning at landbruket er et yrke det er mulig å leve av. For mange unge er det viktig å ha et nettverk og kunne delta i samfunnet på lik linje med andre. Mental helse er et høyaktuelt tema blant de unge, også blant unge bønder. Ensomhet, arbeidspress og økonomisk usikkerhet kan gjøre terskelen høyere for å ta over eller starte opp.

For å få flere inn i landbruket trengs forutsigbare rammevilkår, bedre inntektsmuligheter og gode velferdsordninger. Samtidig er det viktig å få frem hvorfor bondens arbeid betyr noe i det moderne samfunnet.

Det er positivt at flere rapporterer om økt interesse for bondeyrket. Enkelte steder har og

så fallet i andelen unge bønder stoppet opp og det er tegn til at flere under 40 år ser en karrierevei og en fremtid i landbruket.