Hva betyr bærekraftig matproduksjon i Norge?

Mange forbrukere er opptatt av å velge bærekraftig mat, men hva er egentlig bærekraftig matOg hvordan ser bærekraftig matproduksjon ut i Norge? 

Bærekraft bygger på de tre dimensjonene miljø og klima, sosiale forhold, og økonomi, og sammenhengen mellom dem. 

Hva er bærekraftig matproduksjon?

Det finnes ingen omforent definisjon på hva bærekraftig matproduksjon er, men ifølge FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) sikrer bærekraftig matproduksjon dagens og fremtidens befolkning tilgang på nok, trygg og næringsrik mat, uten at det går på bekostning av naturen og tjenestene den gir oss. En bærekraftig matproduksjon bør være økonomisk holdbar, samtidig som sosiale forhold ivaretas. Å basere matproduksjonen på nasjonale forhold, og ta hensyn til naturgitte forutsetninger, trekkes også frem som viktige elementer for bærekraftig matproduksjon. Så hva betyr dette i Norge?

Hva som er bærekraftig matproduksjon vil variere fra land til land. Det som er bærekraftig i en del av verden, er ikke nødvendigvis bærekraftig i en annen. Eksempelvis kan en matproduksjon som er vannkrevende være bærekraftig i Norge, der vi har god tilgang på vann. Den samme produksjonen er langt fra bærekraftig i land som har vannmangel. En bærekraftig matproduksjon tar hensyn til forutsetningene det gitte området har for å produsere mat.

En matproduksjon tilpasset det norske ressursgrunnlaget

Ifølge FAO bør hvert land utnytte egne naturressurser til å produsere mest mulig mat til egen befolkning. Dette styrker matsikkerheten da det gjør hvert land mindre avhengige av å importere mat fra andre land, samtidig som det letter presset på matproduksjonen globalt. I praksis betyr det at vi må produsere korn, frukt og grønnsaker der det er mulig, og ha husdyrproduksjon i områder der det er vanskelig med annen matproduksjon. Les om hvorfor matsikkerhet er viktig her. 

Gård i Nordfjord

Lavt forbruk av antibiotika og sprøytemidler

God helse blant husdyra er avgjørende for å produsere mat av høy kvalitet. I en del land gis medisiner og antibiotika til husdyr som rutinemessig forebygging av sykdom. Overforbruk av antibiotika både blant mennesker og dyr er globalt en stor utfordring fordi det fører til utvikling av antibiotikaresistente bakterier. Det er verken bærekraftig, bra for dyra eller for oss. I Norge er det kun tillatt å medisinere syke dyr, eller i noen tilfeller besetninger med syke dyr. God helse og friske dyr betyr lavere forbruk av antibiotika. Antibiotikabruken i norsk husdyrhold er derfor blant de laveste i verden, og en ny rapport viser at nedgangen i antibiotikabruk fortsetter.

Det kalde klimaet kombinert med god plantehelse og strenge regler har ført til at Norge, sammen med Finland og Sverige, også er blant landene i verden med lavest forbruk av plantevernmidler. Norske myndigheter har sammen med organisasjoner i landbruket laget handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler. Ifølge Mattilsynet er nivået av plantevernmiddelrester generelt lav og utgjør svært liten risiko for norske forbrukere.

At det norske landbruket generelt har friske husdyr, lavt forbruk av antibiotika og lavt forbruk av sprøytemidler, gir også lavere utslipp av klimagasser. Ifølge en rapport fra FAO har for eksempel storfeproduksjonen i Europa et betydelig lavere utslipp sammenliknet med storfeproduksjonen i andre deler av verden.

Eple.jpg

Matproduksjon som sikrer arbeidsplasser og bosetting over hele landet  

Det norske jordbruket bidrar til over 100 000 norske arbeidsplasser rundt om i hele landet. En rekke personer har vært involvert i prosessen før poteten, skinkesteiken eller andre matvarer havner på tallerken din. Det gir arbeidsplasser i alle landets kroker, slik at vi kan ha levende distrikter også utenfor byene. Norske arbeidsplasser og verdiskaping over hele landet, er en viktig del av bærekraftig norsk matproduksjon.

Ivaretar naturområder og biologisk mangfold

I Norge finnes mange av våre utrydningstruede blomster, planter og insekter i kulturlandskapet, som er den delen av naturen som har blitt formet av mennesker og husdyr gjennom mange tiår. Gjengroing av kulturlandskapet er i dag en trussel mot naturmangfoldet. Beitende kuer, sauer og geiter som hindrer at kulturlandskapet gror igjen, gjør at utrydningstruede arter har et sted å leve. Et aktivt landbruk, der vi ved hjelp av beitedyra utnytter utmark, er viktig for bærekraftig matproduksjon i Norge.

Biologisk mangfold handler om variasjonen (mangfoldet) av arter i naturen. Naturen består av økosystemer med arter som er avhengige av hverandre. Hvis én eller flere arter forsvinner, kan det få konsekvenser for resten av økosystemet.

Lave utslipp av klimagasser   

Å produsere mat med lavest mulig klimaavtrykk er også av betydning for bærekraftig matproduksjon. Det norske landbruket har ved hjelp av en rekke tiltak redusert klimagassutslippene med hele 6 prosent fra 1990-2019, samtidig som produktiviteten i samme periode har gått opp. Landbruket tar klimaansvaret på alvor, og skal fortsatt redusere sine utslipp. Som eneste sektor har landbruket inngått en klimaavtale med Regjeringen og forpliktet seg til å kutte klimagassutslipp tilsvarende 5 millioner tonn CO2- ekvivalenter innen 2030. Det norske landbruket jobber kontinuerlig med å redusere klimagassutslippene. Her kan du lese mer om klimatiltak i landbruket.

Biogassanlegg og opplevelsessenter drevet av Vesaravfallselkap i Vestfold.  Foto for MatPrat.  Foto  Paul Paiewonsky 2019

Lite matsvinn 

Globalt går mat som kunne mettet 2 milliarder mennesker til spille, ifølge FNs mat og landbruksorganisasjon (FAO). Det er mer enn det dobbelte av antall mennesker som i dag lider av sult og underernæring. I Norge kastes mer enn 390 000 tonn spiselig mat hvert år, det er ikke bærekraftig. Flere tiltak er innført i ulike deler av matverdikjeden for å redusere dette matsvinnet. Blant annet har en rekke produsenter endret datomerkingen på en rekke varer fra «best før» til «best før, men ikke dårlig etter» for å stimulere forbrukere til å ikke ukritisk kaste mat som har passert datomerkingen. Industrien utnytter hele råvaren ved å lage nye produkter. Mange butikker har fått en egen disk hvor de samler varer nær utgangsdato til redusert pris. Ny emballasje og teknologi har bidratt til forlenget holdbarhet for en del produkter. Tiltakene har bidratt til å redusere det totale matsvinnet, men det kastes fortsatt for mye mat, og en stor del av matsvinnet skjer i forbrukerleddet. Holdningskampanjer, økt bevissthet og tips for å få forbrukere til å kaste mindre mat, er tiltak som kan bidra til økt bærekraft i det norske matsystemet. Les mer om matsvinn her.

 

Her har du seks grunner til å spise norsk mat.  

 

Sist oppdatert: 11. oktober, 2020. 

Referanser
 

Kommentarer

    Se alle kommentarer...

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.