Norske drøvtyggere sikrer selvforsyning

Norge er et av landene i verden med minst dyrkbar jord. Likevel har vi en selvforsyningsgrad på 40-50 %. Mye av årsaken er at vi tar i bruk gresset vi har mye av i Norge, slik at kua, sauen og geita kan produsere melk og kjøtt.

Jordas befolkning er i stadig vekst. I 2050 er det forventet at vi vil være 9,7 milliarder mennesker på jorda. I tillegg fører økte utslipp av klimagasser til at temperaturen på jorda stiger. Det medfører smelting av is, endrede nedbørsmønstre og risiko for at tilgangen på rent vann og mat svekkes.

Derfor ber FNs klimapanel hvert enkelt land om å utnytte de naturressursene de har tilgjengelig til matproduksjon, på en måte som er tilpasset de naturgitte forholdene i landet. Det er nødvendig for at verden skal ha en bærekraftig og tilstrekkelig matproduksjon.

Både klimaet og landskapet i Norge gjør at vi har begrensede muligheter til landbasert matproduksjon. Av Norges totale areal er kun 3% matjord. Av dette egner 1% seg til å dyrke korn, oljevekster, belgvekster og grønnsaker, mens 2% er best egnet til dyrking av gras. I tillegg er 45% av arealet vårt klassifisert som godt eller svært godt beite.

Vi må bruke utmarken

Grasarealene i Norge er i svært begrenset grad egnet til andre vekster enn gras. Det store utmarksarealet vi har i Norge kan likevel brukes til å produsere mat hvis vi benytter drøvtyggere som sau/lam og storfe. Disse husdyrene omdanner gress og planter til næringsrik mat for oss mennesker. Derfor er norsk kjøtt og melk viktig for at vi i Norge skal være så selvforsynte som mulig.

Norsk selvforsyningsgrad

Selvforsyningsgraden for jordbruksprodukter i Norge varierer fra år til år, avhengig av vær og klima.

I dag er vi så å si selvforsynte med animalske produkter: kjøtt (94%), egg (99%), melk (100%), ost (87%) og yoghurt (84%). I tillegg produserer vi i Norge 5% av frukten og bærene vi spiser, 49% av grønnsakene og 61% av potetene.

Når det gjelder matkorn (korn som spises av oss mennesker) varierer selvforsyningsgraden fra år til år. Bygg og havre er kornartene som er best tilpasset vekstforholdene på de fleste av kornområdene i Norge i dag. Det kalde, norske klimaet gir en kort vekstsesong og er uforutsigbart, og det varierer derfor hvor mye matkorn bøndene får ut av det dyrkbare arealet.

Så mye som mulig av kornet som dyrkes i Norge bør gå til mat, men bygg og havre har begrensninger når det gjelder bakeevne. De egner seg ikke like godt som hvete til å bake gjærbakst, slik som brød. Derfor vil en stor andel av disse kornsortene gå til husdyrfôr, så fremt vi i Norge ikke vil spise mer grøt og flatbrød enn vi gjør i dag. Mye av kornet som dyrkes i Norge holder dessuten ikke matkvalitet, og brukes derfor til husdyrfôr i stedet.

Totalt er andelen norskproduserte matvarer cirka 50 %. Dette tallet har holdt seg relativt stabilt de siste ti årene. Dersom import av fôrråstoff inkluderes i beregningene anslås selvforsyningsgraden til 42 % (tall for 2017).

Økende import av mat

I dag importeres stadig mer av maten vår. Importen av jordbruksvarer er nær tredoblet siden år 2000. Mange matvarer er vi nødt til å importere dersom vi skal ha dem tilgjengelig, fordi vi ikke kan dyrke eksotiske frukter, kaffe og ris i Norge. Men handelen øker også for varer vi kan produsere selv. 

Å nyttiggjøre oss de naturgitte ressursene vi har i Norge, for å produsere mest mulig av vår egen mat er nødvendig i et bærekraftsperspektiv. Hvis vi ikke bruker grasressursene vi har i Norge, så legger vi et enda større ansvar over på andre nasjoner i å sikre mat til Norges befolkning. Det betyr større belastninger på naturressurser andre steder i verden og unødvendig transport av varer, samtidig som vi går glipp av den verdiskapingen bønder og matindustrien skaper i Norge.

       

Sist oppdatert: 12. april 2019.

Referanser:
 

Kommentarer

    Se alle kommentarer...

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.