Derfor er norsk kjøtt bærekraftig

Å spise bærekraftig er et tema som preger den norske og den internasjonale matpraten. Men hva vil det egentlig si? Hvilken rolle spiller norsk kjøttproduksjon?

Et bærekraftig matsystem vil si en matproduksjon som møter dagens befolkning sitt behov for mat uten å ødelegge for kommende generasjoner sine muligheter for å få nok mat. Dette innebærer at vi må tenke på en rekke dimensjoner ved maten vår. Hvordan påvirkes jord, vann, klima, plante- og dyreliv av matproduksjonen? I hvilken grad ivaretar maten som produseres og spises våre ernæringsmessige, sosiale og kulturelle behov? Hva som er bærekraftig å spise handler om mye mer enn klimagassutslipp.

For å ha en bærekraftig matproduksjon oppfordrer FN at hvert enkelt land utnytter de naturressursene de har tilgjengelig til matproduksjon, på en måte som er tilpasset de naturgitte forholdene i landet. I dette ligger det at hva slags mat som bør produseres i et land og hvordan, i stor grad vil styres av topografi, klima, jordkvalitet og hvordan arealene er fordelt. Det betyr også at hva som er riktig svar på hva et bærekraftig kosthold er, vil variere fra land til land.

Tar i bruk ressursene tilgjengelig i Norge

Både klima og landskapet i Norge gjør at vi har begrensede muligheter til landbasert matproduksjon. Vi har store områder med utmark med gress, urter og andre vekster, men kun 1 % av Norges areal er best egnet til produksjon av korn, belgvekster, frukt og grønt. Norsk klima er også uforutsigbart og byr på utfordringer, samt at det kalde klimaet gir en kort vekstsesong. Derfor varierer det fra år til år hvor mye plantemat vi faktisk klarer å produsere på dette arealet. 

Det store utmarksarealet vi har i Norge kan heldigvis også brukes til å produsere mat, men da er vi avhengig av drøvtyggere som sau/lam og storfe. Disse husdyrene kan omdanne gress og andre planter til næringsrik mat for oss mennesker. Melkekyr gir også muligheter for å produsere meieriprodukter i tillegg til kjøtt. Videre kan norsk korn som viser seg ikke å holde matkvalitet brukes i fôr til husdyr. I Norge betyr dermed husdyrhold, det vil si produksjonen av kjøtt, egg og melk, mye for selvforsyningsgraden fra den landbaserte delen av norsk matproduksjon. Uten husdyrhold i Norge hadde vi måttet importere mye mer av maten vi spiser.

I tillegg har husdyrhold en vesentlig betydning for verdiskaping over hele landet. Det gir arbeidsplasser og levende distrikter og kulturlandskap.

>> Husdyr som beiter er også viktig for å ivareta biologisk mangfold

Hva med andre innsatsfaktorer nødvendige for å drive husdyrhold? Norge har rikelig med vann til både husdyr og planteproduksjon. Videre er vi i stor grad selvforsynte med fôr til husdyra våre. For alle husdyrproduksjoner sett under ett, er cirka 80 % av fôret norske husdyr spiser norsk. Dette omfatter både kraftfôr og grovfôr. Som nevnt benyttes det norske kornet som ikke holder matkvalitet i husdyrfôr, dette inngår da i kraftfôret. Noe høyverdig protein (soya og mais) importeres imidlertid til kraftfôr, fordi proteininnholdet fra norsk korn per i dag ikke er tilstrekkelig for å dekke dyrenes behov. Det arbeides aktivt for å kunne erstatte den importere andelen i fôret med norskprodusert proteinråvare, for eksempel gjennom forskningsprosjektet Foods of Norway. 

>> Mer informasjon om fôr til norske hysdyr finner du her.

Jobber for å redusere klimagassutslippet

Å produsere mat vil alltid medføre noe klimagassutslipp. Samlet sett står landbruket for 8,5 % av Norges totale klimagassutslipp. Av dette kommer omtrent 90 % fra husdyrhold.

Det er en lang tradisjon i Norge for å tenke effektiv ressursutnyttelse og tåleevne i landbruket. Norske husdyr er klimasmarte, og medfører et generelt lavere klimagassutslipp sammenlignet med mange andre land. På verdensbasis står husdyrproduksjon for 14,5 % av de menneskeskapte klimagassutslippene, ifølge FAO, FNs mat- og landbruksorganisasjon.

Fra 1990 og fram til i dag har utslippet fra landbruket gått ned med 4,2 %, til tross for økt produksjon. Norsk husdyrnæring har bidratt til dette gjennom strukturert arbeid med helse, fruktbarhet, redusert dødelighet og bekjempelse av husdyrsykdommer. Dette er tiltak som FN fremhever som viktige for mer bærekraftig husdyrhold. Resultatet er at vi har en frisk og produktiv husdyrpopulasjon, med svært lavt antibiotikaforbruk og lave utslipp av klimagasser.

Samtidig er det mulig å iverksette flere tiltak for å redusere utslippene fra landbruket ytterligere. Innenfor husdyrsektoren forskes det derfor på å lage bedre fôr, avle fram dyr som gir mindre utslipp av klimagasser, samt bedre håndtering av gjødsel. Bedre planlegging og styring av driften på gårdene vil også kunne bidra til lavere klimagassutslipp. I prosjektet Klimasmart landbruk utvikles et verktøy som vil gi den enkelte bonde mulighet til å beregne klimagassutslipp fra sin gård og sette inn forbedringstiltak.

God dyrevelferd er bærekraftig

God dyrevelferd er en forutsetning for å drive med husdyrhold. Generelt er dyrevelferden i Norge god. Vi har et strengt regelverk, og norske bønder bryr seg om dyra sine. Norsk landbruk har jobbet systematisk med dyrehelse i mange år. 

Et tegn på at dyrevelferden og dyras helse i Norge er god, er vårt lave forbruk av antibiotika. Av all antibiotika som brukes i Norge går kun 10 % til behandling av dyr. De resterende 90 % blir brukt i behandling av mennesker. Sammenlignet med husdyrproduksjon i andre europeiske land har Norge det laveste forbruket av antibiotika. Dette medfører at vi også er et av landene med lavest forekomst av resistente bakterier i husdyrholdet. Et lavt antibiotikaforbruk i husdyrproduksjonen bidrar til god bærekraft.

Hvor mye kjøtt spiser vi?

Gjennomsnittlig årlig kjøttforbruk i Norge 53,3 kilo. Det vil si i underkant av 150 gram kjøtt, både rødt og hvitt (rå vare), per dag. Forbruket av svin har økt noe, men det er først og fremst forbruket av kylling som har økt siden 1980-tallet. De siste ti årene har kjøttforbruket holdt seg stabilt. I vestlig sammenheng er det norske kjøttforbruket moderat, og det ligger på et lavere nivå enn i våre naboland.

Gjennomsnittlig inntak av rødt kjøtt er 117 gram per dag. Dette er så vidt over maksanbefalingen i de norske kostrådene (107 gram per dag, rå vare). Det er imidlertid store individuelle forskjeller i inntaket av kjøtt. Menns inntak ligger i snitt vesentlig høyere enn maksanbefalingen, mens kvinners inntak er betydelig lavere. 

>> Lær mer om nordmenn sitt kjøttforbruk.

De norske kostholdsrådene utgis av Helsedirektoratet, og er basert på systematiske og helhetlige kunnskapsvurderinger av all foreliggende ernæringsforskning ved utgivelsestidspunkt. Rådene har som formål å fremme folkehelsen, og forebygge kroniske sykdommer i befolkningen.

Kjøtt er næringsrik mat

Å spise kjøtt i tråd med kostrådene er sunt og bidrar til god helse. Kjøtt en betydningsfull kilde til en rekke næringsstoffer i det norske kostholdet, blant annet protein, vitamin B3, B6 og B12, samt mineralene sink, selen og jern. Ifølge kostholdsundersøkelsen Norkost 3 bidrar kjøtt blant annet med 29 % av vitamin B12-inntaket, 27 % av proteininntaket, og 20 % av jerninntaket i et gjennomsnittlig norsk kosthold

Helsedirektoratet anbefaler i de norske kostrådene at man velger magert kjøtt og magre kjøttprodukter uten for mye salt i det daglige, og begrenser mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Kostrådet om kjøtt gir rom for inntil 500 gram ferdig tilberedt rødt kjøtt per uke, noe som er angitt å tilsvare 700-750 gram rå vare. Dette er en mengde rødt kjøtt som balanserer fordeler og ulemper ved inntak, samt gir rom for å sette sammen et variert og balansert kosthold. For hvitt kjøtt gis det ingen mengdeanbefaling, og dette kan også inkluderes i et sunt kosthold. 

>> Alt om kostrådene knyttet til kjøtt 

For de fleste er kjøtt i kostholdet viktig for å sikre et tilstrekkelig inntak av en rekke næringsstoffer, uttaler Helsedirektoratet, og et moderat inntak av magre kjøttprodukter kan med fordel inngå i kostholdet. For eksempel er kjøtt, spesielt rødt kjøtt, en betydningsfull kilde til jern, et næringsstoff mange nordmenn får i seg for lite av.

Å ekskludere kjøtt fra kosten betyr ikke at kostholdet nødvendigvis blir sunnere. Det kommer an på hva man erstatter det med. Dersom man kutter ut hele matvaregrupper fra kostholdet, kreves det en del kunnskap for å vite hvordan man godt kan erstatte næringsstoffene som denne matvaregruppen har bidratt med. Det er likevel fullt mulig å dekke næringsstoffbehovet uten kjøtt.

Enkelte grupper av befolkningen, slik som barn og unge i vekst, kvinner i fertil alder og eldre er mer utsatt for mangel på enkelte næringsstoffer. Dette fordi behovet for næringsstoffer er økt og/eller fordi matinntaket er lavt. Da er det viktig at maten som spises er næringsrik, det vil si at den inneholder en betydelig mengde av næringsstoffer som kroppen trenger. Kjøtt er en næringsrik matvare, og å inkludere denne matvaregruppen i kostholdet kan gjøre det enklere å dekke næringsstoffbehovet.

       

Oppsummert er norsk kjøtt bærekraftig fordi..

  •  .. vi skal følge FNs oppfordring om å utnytte alle ressurser til matproduksjon, og tilpasse produksjonen til de naturgitte forholdene.
  • .. vi i Norge har lite matjord, og klima, topografi og jordsmonn setter klare begrensinger for hva vi kan produsere av plantemat.
  • ..det er viktig å utnytte utmark som kan bli til menneskemat via drøvtyggere, og husdyrhold er dermed viktig for norsk matforsyning og bidrar til at vi utnytter de ressursene Norge har for å produsere mat.
  • ..norske husdyr er blant de friskeste og mest klimasmarte i verden.
  • .. å spise kjøtt i tråd med kostrådene er sunt og bidrar til god helse.

    

Sist oppdatert: 16. januar 2019.

Referanser:
 

Kommentarer

    Se alle kommentarer...

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.