Hvilken rolle spiller husdyrproduksjon i det norske matsystemet?

Hva er et bærekraftig matsystem?

Et bærekraftig matsystem vil si en matproduksjon som møter dagens befolkning sitt behov for mat uten å redusere kommende generasjoner sine muligheter for å få nok mat. Dette innebærer at vi må tenke på en rekke dimensjoner ved maten vår. Hvordan påvirkes jord, vann, klima, plante- og dyreliv av matproduksjonen? I hvilken grad ivaretar maten som produseres og spises våre ernæringsmessige, sosiale og kulturelle behov? Hva som er bærekraftig å spise handler om mye mer enn klimagassutslipp.

For å ha en bærekraftig matproduksjon bør hvert enkelt land forvalte naturressursene de har tilgjengelig til matproduksjon, på en måte som er tilpasset de naturgitte forholdene i landet. Det betyr at hva slags mat som bør produseres i et land og hvordan, i stor grad vil styres av topografi, klima, jordkvalitet og hvordan arealene er fordelt. Det betyr også at hvordan et bærekraftig kosthold ser ut, vil variere fra land til land.

Husdyra bidrar til å opprettholde norske mat-ressurser

I Norge er ikke all natur egnet til å dyrke korn, grønnsaker og annen plantemat, men store deler av landet kan likevel brukes til matproduksjon. Husdyra gjør det mulig å utnytte gras, utmark og fôrressurser som mennesker ikke kan spise direkte, og bidrar dermed til å opprettholde norsk matproduksjon over hele landet.

Både klima og landskapet i Norge gjør at vi har begrensede muligheter til landbasert matproduksjon. Vi har store områder med utmark med gress, urter og andre vekster, mens kun 3 % av Norges areal er dekket av matjord. Norsk klima er også uforutsigbart og klimaet gir en kort vekstsesong. 

Det store utmarksarealet vi har i Norge kan heldigvis også brukes til å produsere mat, men da er vi avhengig av drøvtyggere som sau/lam og storfe. Disse husdyrene kan omdanne gress og andre planter til næringsrik mat for oss mennesker. Melkekyr gir også muligheter for å produsere meieriprodukter i tillegg til kjøtt. Videre kan norsk korn som ikke blir spist av folk eller som viser seg ikke å holde matkvalitet, brukes i fôr til husdyr. I Norge betyr dermed husdyrhold, det vil si produksjonen av kjøtt, egg og melk, mye for selvforsyningsgraden fra den landbaserte delen av norsk matproduksjon. 

I store deler av landet vårt skaper vekstsesong, vær og topografi utfordringer for produksjonen av korn og grønnsaker. Gress er det derimot mulig å dyrke og høste opptil flere ganger hver sesong, over hele landet. Derfor har husdyrhold en vesentlig betydning for verdiskaping over hele landet. Det gir arbeidsplasser og levende distrikter og kulturlandskap.

Les mer: Husdyr som beiter er også viktig for å ivareta biologisk mangfold

Hva med andre innsatsfaktorer som er nødvendige for å drive husdyrhold? Norge har rikelig med vann til både husdyr og planteproduksjon. Videre er vi i stor grad selvforsynte med fôr til husdyra våre, og det arbeides aktivt for å kunne erstatte den importere andelen i fôret med norskprodusert proteinråvare, for eksempel gjennom samfunnsoppdraget Bærekraftig fòr.  

Les mer: Informasjon om fôr til norske hysdyr.

God dyrevelferd er viktig for bærekraften

God dyrevelferd er en forutsetning for å drive med husdyrhold. Generelt er dyrevelferden i Norge god. Vi har et strengt regelverk og norske bønder har jobbet systematisk sammen med aktørene i landbruket for å oppnå god dyrehelse. 

Et tegn på at dyras helse og dyrevelferden i Norge er god er vårt lave forbruk av antibiotika.  Sammenlignet med husdyrproduksjon i andre europeiske land har Norge, sammen med Island, det laveste forbruket av antibiotika. Dette medfører at vi også er et av landene med lavest forekomst av resistente bakterier i husdyrholdet. 

Kjøtt er næringsrik mat

Kjøtt en betydningsfull kilde til en rekke næringsstoffer i det norske kostholdet, blant annet protein, vitamin B₃, B₆ og B₁₂, samt mineralene sink, selen og jern.

Ifølge kostholdsundersøkelsen Norkost 4 bidrar kjøtt blant annet med 30% av sinkinntaket, 29 % av proteininntaket, 28 % av vitamin B12-inntaket og 19 % av jerninntaket i et gjennomsnittlig norsk kosthold.

Et variert og balansert kosthold bidrar til at kroppen får i seg det den trenger av næringsstoffer og til å fremme god helse. Å ekskludere kjøtt fra kosten betyr ikke at kostholdet nødvendigvis blir sunnere. Det kommer an på hva man erstatter det med og kostholdet i sin helhet. Dersom man kutter ut hele matvaregrupper fra kostholdet, kreves det en del kunnskap for å vite hvordan man godt kan erstatte næringsstoffene som denne matvaregruppen har bidratt med. 

Enkelte grupper av befolkningen, slik som barn og unge i vekst, kvinner i fertil alder og eldre er mer utsatt for mangel på enkelte næringsstoffer. Dette fordi behovet for næringsstoffer er økt og/eller fordi matinntaket er lavt. Da er det viktig at maten som spises er næringsrik, det vil si at den inneholder en betydelig mengde av næringsstoffer som kroppen trenger. Kjøtt er en næringsrik matvare, og å inkludere denne matvaregruppen i kostholdet kan gjøre det enklere å dekke næringsstoffbehovet.

 

Oppsummert bidrar norsk husdyrproduksjon til et bærekraftig jordbruk fordi:

•  .. vi skal følge FNs oppfordring om å utnytte alle ressurser til matproduksjon, og tilpasse produksjonen til de naturgitte forholdene.
• .. vi i Norge har lite matjord, og klima, topografi og jordsmonn setter klare begrensinger for hva vi kan produsere av plantemat.
• ..det er viktig å utnytte utmark som kan bli til menneskemat via drøvtyggere, og husdyrhold er dermed viktig for norsk matforsyning og bidrar til at vi utnytter de ressursene Norge har for å produsere mat.
• .. å spise kjøtt som en del av et ellers variert og balansert kosthold er sunt og bidrar til god helse.