Norske høner verpet mer enn 60 000 tonn egg i 2016. Egg kommer fra det vi kaller verpehøns, som er lette hønseraser avlet frem for gode eggproduksjonsegenskaper. Egg kan ha ulike farge; hvite, brune eller til og med lyseblå, alt etter hvilken rase de kommer fra.
Fra og med 2012 har det vært forbudt å holde verpehøns i tradisjonelle, nakne nettingbur. Verpehøns i de tradisjonelle nettingburene hadde høy produktivitet, det var lett å holde kontroll med hygiene – og dødeligheten var lav. Men burene medførte også et ensformig liv for hønene, og et liv som i liten grad gjorde at de kunne utøve naturlige adferd.
Naturlig adferd for høner innebærer blant annet å kunne strøbade, hakke og skrape, å vagle seg og legge egg i et rede. Høner har også behov for å kunne flakse fritt. Med det nye regelverket ble det fastslått at alle verpehøner skal ha tilgang på rede, strøbad og vagle. I dag finnes det tre tillatte driftsformer for verpehøns i Norge som oppfyller disse kravene: frittgående systemer, økologisk drift og innredede bur, også kalt for miljøinnredning.
Miljøinnredning, økologisk eller frittgående drift?
Den vanligste driftsformen i Norge i dag er høns i frittgående systemer. I 2016 utgjorde dette 58 % av eggproduksjonen i denne driftsformen går hønene fritt innendørs. Hønene har tilgang til reder, vagler, vann og mat og gulvarealet er dekket av strø. Det er ikke krav om tilgang til utearealer i denne driftsformen, men noen gårder har dette. Det vanligste i Norge er fleretasjes systemer, også kalt aviar, der hønene kan bevege seg fritt mellom etasjene. Det skal være maks ni høner per kvadratmeter. Høner i frittgående systemer har generelt hatt noe høyere dødelighet enn høner i miljøinnredning. Gjennom kontinuerlig forbedringsarbeid har forskjellene blitt stadig mindre. Samtidig har høner i frittgående systemer større mulighet til utøvelse av naturlig adferd.
I økologisk eggproduksjon går hønene fritt innendørs, slik som i frittgående systemer. Det er maksimalt seks høner per kvadratmeter. Hønene skal i tillegg ha tilgang til utearealer (fire kvadratmeter per høne). Mange har en overbygget veranda – også denne med strø på gulvet, i tillegg til uteareal. Fôret dyra spiser skal være økologisk produsert. I 2016 utgjorde økologisk drift 6 % av produksjonen.
I innredede bur, også kalt miljøinnredning eller miljøbur, har dyra tilgang til mat og drikke, vagler, rede og strøbad, som gjør at noen av hønsenes viktige adferdsbehov dekkes. De vanligste burløsningene i Norge har en gruppestørrelse på syv eller ni høner. Små grupper gjør at dyra kan opprettholde en stabil rangorden. Miljøburene gjør det enkelt å ivareta god hygiene i hønsehuset, som igjen gjør smittepresset lavt. Utfordringen er den begrensede plassen hønene har til rådighet. I 2016 utgjorde denne driftsformen 36 %.
Livet i hønsehuset
Før nye høns ankommer gården, skal hønsehuset ha stått tomt en viss periode, i tillegg til at det har blitt desinfisert. Dette er for å sikre at eventuell sykdomssmitte som har vært i den gamle flokken, ikke overføres til den nye flokken.
Hønekyllingene ankommer som regel eggprodusentene ved cirka 16 ukers alder. En verpehøne begynner å legge egg når hun er kjønnsmoden ved omtrent 18-20 ukers alder. Den første tiden må bonden bruke mye tid i hønsehuset for å sikre at hønene skal venne seg til de nye omgivelsene, ha kontakt med bonden og ha det bra. Når hønene begynner å verpe egg følger bonden med på at eggene blir lagt i redene. Bonden ser til flokken minst to ganger daglig. Hønene lever sammen i hønsehuset frem til de er rundt 76 uker gamle.
Egg smaker likt
Det er vanskelig å finne forskjell i smak på egg fra ulike produksjonsformer. I en blindtest smakte tolv trente sensoriske dommere i matforskningsinstituttet Nofima seg gjennom 15 varianter av hønseegg. De vurderte lukt, smak og utseende. Det ble funnet overraskende få forskjeller mellom eggene – verken lukt eller smak var nevneverdig ulikt. Den eneste forskjellen var fargen på eggeplommene. Fargen på eggeplommen henger sammen med hva høna har spist.
Sist oppdatert: 16. august 2018.