Egg kommer fra det vi kaller verpehøns, som er lette hønseraser avlet frem for gode eggproduksjonsegenskaper. Egg kan ha ulike farge; hvite, brune eller til og med lyseblå, alt etter hvilken rase de kommer fra.
I Norge får du kjøpt egg fra frittgående høns, egg fra burhøns og økologiske egg. Alle eggene du finner i norske butikker kommer fra høns som har tilgang til vagler, rede og strø, også kalt miljøinnreding. De har tilgang på friskt vann, fôr og får en tett oppfølging fra bonden.
De fleste eggene kommer fra frittgående høns, som bor innendørs, og kan bevege seg fritt over flere etasjer. Noen har tilgang til utearealer. En mindre andel av eggene kommer fra burhøns hvor 7-9 høns deler et miljøinnredet bur. Økologiske egg kommer fra høns som har større plass til å bevege seg på. De har også tilgang til utearealer og økologisk fôr.
Miljøinnredning, økologisk eller frittgående drift?
Den vanligste driftsformen i Norge i dag er høns i frittgående systemer. I 2016 utgjorde dette 58 % av eggproduksjonen i denne driftsformen går hønene fritt innendørs. Hønene har tilgang til reder, vagler, vann og mat og gulvarealet er dekket av strø. Det er ikke krav om tilgang til utearealer i denne driftsformen, men noen gårder har dette. Det vanligste i Norge er fleretasjes systemer, også kalt aviar, der hønene kan bevege seg fritt mellom etasjene. Det skal være maks ni høner per kvadratmeter. Høner i frittgående systemer har generelt hatt noe høyere dødelighet enn høner i miljøinnredning. Gjennom kontinuerlig forbedringsarbeid har forskjellene blitt stadig mindre. Samtidig har høner i frittgående systemer større mulighet til utøvelse av naturlig adferd.
I økologisk eggproduksjon går hønene fritt innendørs, slik som i frittgående systemer. Det er maksimalt seks høner per kvadratmeter. Hønene skal i tillegg ha tilgang til utearealer (fire kvadratmeter per høne). Mange har en overbygget veranda – også denne med strø på gulvet, i tillegg til uteareal. Fôret dyra spiser skal være økologisk produsert. I 2016 utgjorde økologisk drift 6 % av produksjonen.
I innredede bur, også kalt miljøinnredning eller miljøbur, har dyra tilgang til mat og drikke, vagler, rede og strøbad, som gjør at noen av hønsenes viktige adferdsbehov dekkes. De vanligste burløsningene i Norge har en gruppestørrelse på syv eller ni høner. Små grupper gjør at dyra kan opprettholde en stabil rangorden. Miljøburene gjør det enkelt å ivareta god hygiene i hønsehuset, som igjen gjør smittepresset lavt. Utfordringen er den begrensede plassen hønene har til rådighet. I 2016 utgjorde denne driftsformen 36 %.
Livet i hønsehuset
Før nye høns ankommer gården, skal hønsehuset ha stått tomt en viss periode, i tillegg til at det har blitt desinfisert. Dette er for å sikre at eventuell sykdomssmitte som har vært i den gamle flokken, ikke overføres til den nye flokken.
Unghønene ankommer som regel eggprodusentene ved cirka 16 ukers alder. En verpehøne begynner å legge egg når hun er kjønnsmoden ved omtrent 18-20 ukers alder. Den første tiden må bonden bruke mye tid i hønsehuset for å sikre at hønene skal venne seg til de nye omgivelsene, ha kontakt med bonden og ha det bra. Når hønene begynner å verpe egg følger bonden med på at eggene blir lagt i redene. Bonden ser til flokken minst to ganger daglig. Hønene lever sammen i hønsehuset frem til de er rundt 76 uker gamle.
Egg smaker likt
Det er vanskelig å finne forskjell i smak på egg fra ulike produksjonsformer. I en blindtest smakte tolv trente sensoriske dommere i matforskningsinstituttet Nofima seg gjennom 15 varianter av hønseegg. De vurderte lukt, smak og utseende. Det ble funnet overraskende få forskjeller mellom eggene – verken lukt eller smak var nevneverdig ulikt. Den eneste forskjellen var fargen på eggeplommene. Fargen på eggeplommen henger sammen med hva høna har spist.
Sist oppdatert: 4. november, 2020.