Egg kommer fra verpehøns, som er lette hønseraser avlet frem for å lage egg. Egg kan ha ulik farge; hvite, brune eller til og med lyseblå, alt etter hvilken rase de kommer fra.
De aller fleste eggene du får kjøpt i norske butikker er fra frittgående høner og 7,0 prosent av disse er økologiske. Alle hønene i Norge har tilgang til vagler, rede og strø, får friskt vann og fôr, og får tett oppfølging fra bonden, enten de er frittågende høns eller de holdes i innredede miljøbur.
Les mer: Hva er forskjellen på ulike typer egg?
Frittgående, miljøinnredning eller økologisk drift?
Frittgående konvensjonell drift i aviarer er den vanligste driftsformen i Norge i dag. I 2024 levde ca. 88 prosent av norske verpehøner i slike frittgående system. Hønene bor innendørs og kan bevege seg fritt over flere etasjer. I tillegg til mat og vann har hønene krav på tilgang til reder, vagler og gulvareal som er dekket av strø. Det er ikke krav om tilgang til utearealer i denne driftsformen, men noen gårder har dette i form av vinterhage og eller luftegård. Det blir også mer og mer vanlig at hønene har tilgang på andre miljøberikelser som hakkestein, kråstein, hele korn og ulike lekeobjekter. Det skal være maks ni høner per kvadratmeter. Høner i frittgående systemer har større mulighet til naturlig adferd, men samtidig er dødeligheten litt høyere enn hos høner i miljøinnredning. Gjennom kontinuerlig forbedringsarbeid blir forskjellene i dødelighet stadig mindre.
I innredede bur, også kalt miljøinnredning eller miljøbur, har dyra i tillegg til mat og vann krav på å ha tilgang til vagler, rede og strøbad. De vanligste burløsningene i Norge har en gruppestørrelse på syv eller ni høner. Små grupper gjør at dyra kan opprettholde en stabil rangorden. Miljøburene gjør det enkelt å ivareta god hygiene i hønsehuset slik at smittepresset blir lavt, men plassen hønene har til rådighet er begrenset. Grunnet press fra dagligvarehandelen om å fase ut egg fra miljøbur, har svært mange produsenter nå lagt om fra miljøbur til frittgående. I 2024 utgjorde høns i miljøinnredning kun 4,5 prosent av eggproduksjonen.
I økologisk eggproduksjon går også hønene fritt innendørs, slik som for konvensjonelle frittgående høner. De økologiske verpehønene har imidlertid større plass, med maks seks høner per kvadratmeter. I tillegg skal hønene ha tilgang til utearealer (fire kvadratmeter per høne), og noen har tilgang til ekstra miljøberikelse. Mange har en overbygget veranda med strø på gulvet, i tillegg til uteareal. Fôret dyra spiser skal være økologisk produsert. I 2024 utgjorde økologisk drift 7 prosent av produksjonen.
Frilandsdrift utgjør kun 0,5 prosent av norsk eggproduksjon. Dette er konvensjonell produksjon med utegang, enten i form av verandaer/vinterhage eller tilgang på et større uteområde.
Vinterhage/ veranda: Vinterhage gir høna og kyllingen tilgang til en annen klimasone med et miljø som er mer likt utemiljøet med frisk luft, sol og utsyn, noe som gir dem et mer naturlig liv. Vinterhagen skal ha tak og tette kortvegger, samt tett netting foran på langsiden. På denne måten sikres at ville fugler ikke kommer inn. Slike vinterhager kan dermed også benyttes i perioder med portforbud for fjørfe i forbindelse med økt smittepress ift. fugleinfluensa. Vinterhagen skal ha betonggulv som gjør at den kan rengjøres og desinfiseres mellom hvert innsett på lik linje med innemiljøet.
Luftegård med vegetasjon: Å gi fjørfe mulighet for å komme ut i en luftegård med vegetasjon vil bidra til at de får et mer naturlig liv. Det er imidlertid en del utfordringer med luftegård, som smitte av fugleinfluensa, parasitter og klima som må tas med i vurderingen. I Norge har 7- 8 prosent av verpehønene tilgang til slik luftegård disse er hovedsakelig økologiske.
Les mer: Hvordan lever norske verpehøns?
Livet i hønsehuset
Før nye høns ankommer gården, skal hønsehuset ha stått tomt en viss periode, i tillegg til at det har blitt desinfisert. Dette er for å sikre at eventuell sykdomssmitte som har vært i den gamle flokken, ikke overføres til den nye flokken.
Unghønene ankommer som regel eggprodusentene ved cirka 16 ukers alder. En verpehøne begynner å legge egg når hun er kjønnsmoden ved omtrent 18-20 ukers alder. Den første tiden må bonden bruke mye tid i hønsehuset for å sikre at hønene skal venne seg til de nye omgivelsene og til bonden, og sørge for at hønene har det bra. Når hønene begynner å verpe egg følger bonden med på at eggene blir lagt i redene. Bonden ser til flokken minst to ganger daglig. Hønene lever sammen i hønsehuset frem til de er rundt 76 uker gamle før de slaktes eller avlives.
Dyrevelferd hos verpehøns
Dyrevelferd handler om at hvert enkelt dyr får leve godt, trives og ha det bra, både fysisk og psykisk. For å sikre god velferd og livskvalitet er det derfor viktig med kunnskap om og forståelse for artens biologi og atferdsbehov. Og dyrevelferd er i dag en etablert vitenskapsdisiplin.
Begrepet velferd betyr bokstavelig å «ha det bra», og dyrevelferd tar følgelig utgangspunkt i hvert enkelt dyr, og hvordan det trives og har det både fysisk og psykisk i det miljøet det lever i. Et dyr som trives, har mulighet for et så naturlig liv som mulig og som mestrer miljøet de lever i og er friskt vil med stor sannsynlighet ha god velferd.
For at dyra på gården skal ha så god velferd som mulig er det viktig å både minimere ubehag og å gi dem mulighet for naturlig atferd og livsutfoldelse slik at de får opplevelser som gir dem glede, tilfredshet og positiv forventning.
Norsk regelverk krever at verpehøna skal få imøtekommet sine viktigste behov, inkludert å ha tilgang til redekasse, vaglepinne og strøbad.
Norsk fjørfenæring har utviklet et eget dyrevelferdsprogram (DVP) for verpehøner som trådte i kraft januar 2020. Målet med programmet er å sørge for dokumentert god dyrevelferd hos de norske verpehønene. DVP-verpehøner inkluderer alle eggprodusenter med 1000 høner eller flere.
Fra 2020 har norsk eggbransje satt i gang et fireårig forskningsprosjekt for dyrevelferd hos verpehøns kalt "velferdshøna". Forskningsprosjektet skal studere helse og velferd, utvikle et vurderingsverktøy for dyrevelferd og undersøke effektene av ulike miljøberikelser til verpehøns slik at velferden til verpehøns blir enda bedre i fremtiden.
Det er bonden som er den viktigste enkeltfaktoren for å sikre god dyrevelferd. Derfor er bondens arbeidsinnsats og kompetanse svært viktig.
Les mer: Hva er dyrevelferd?
Egg smaker likt
Det er vanskelig å finne forskjell i smak på egg fra ulike produksjonsformer. I en blindtest smakte tolv trente sensoriske dommere i matforskningsinstituttet Nofima seg gjennom 15 varianter av hønseegg. De vurderte lukt, smak og utseende. Det ble funnet overraskende få forskjeller mellom eggene – verken lukt eller smak var nevneverdig ulikt. Den eneste forskjellen var fargen på eggeplommene. Fargen på eggeplommen henger sammen med hva høna har spist.
Sist oppdatert: tirsdag 6. mai 2025