Hva betyr egg fra frittgående høns?

Egg kommer fra verpehøns, som er lette hønseraser avlet frem for å lage egg. Egg kan ha ulik farge; hvite, brune eller til og med lyseblå, alt etter hvilken rase de kommer fra.

I Norge får du kjøpt egg fra frittgående høns, egg fra burhøns og økologiske egg. De aller fleste eggene du får kjøpt i norske butikker er fra frittgående høns. Alle hønene i Norge har tilgang til vagler, rede og strø, får friskt vann og fôr, og får tett oppfølging fra bonden, enten de er frittågende høns eller burhøns. 

Miljøinnredning, økologisk eller frittgående drift?

Den vanligste driftsformen i Norge i dag er høns i frittgående systemer, også kalt aviar. I 2020 levde ca. 82 prosent av norske verpehøner i slike konvensjonelle, frittgående system. Hønene bor innendørs og kan bevege seg fritt over flere etasjer. Hønene har tilgang til reder, vagler, vann og mat, og gulvarealet er dekket av strø. Det er ikke krav om tilgang til utearealer i denne driftsformen, men noen gårder har dette. I noen hønsehus har også hønene tilgang på miljøberikelser som hakkestein og lekeobjekter. Det skal være maks ni høner per kvadratmeter. Høner i frittgående systemer har noe større mulighet til naturlig adferd, men samtidig er dødeligheten litt høyere enn hos høner i miljøinnredning. Gjennom kontinuerlig forbedringsarbeid blir forskjellene stadig litt mindre.

I økologisk eggproduksjon går hønene fritt innendørs, slik som i frittgående aviar. Hønene har større plass, med maks seks høner per kvadratmeter. I tillegg skal hønene ha tilgang til utearealer (fire kvadratmeter per høne), og noen har tilgang til ekstra miljøberikelse. Mange har en overbygget veranda med strø på gulvet, i tillegg til uteareal. Fôret dyra spiser skal være økologisk produsert. I 2020 utgjorde økologisk drift 7,5 % av produksjonen.

I innredede bur, også kalt miljøinnredning eller miljøbur, har dyra tilgang til vagler, rede, strøbad, mat og vann, som gjør at hønenes viktigste behov dekkes. De vanligste burløsningene i Norge har en gruppestørrelse på syv eller ni høner. Små grupper gjør at dyra kan opprettholde en stabil rangorden. Miljøburene gjør det enkelt å ivareta god hygiene i hønsehuset slik at smittepresset blir lavt, men plassen hønene har til rådighet er begrenset. I 2020 utgjorde høns i miljøinnredning 9 % av eggproduksjonen.

Før nye høns ankommer gården, skal hønsehuset ha stått tomt en viss periode, i tillegg til at det har blitt desinfisert. Dette er for å sikre at eventuell sykdomssmitte som har vært i den gamle flokken, ikke overføres til den nye flokken.

Unghønene ankommer som regel eggprodusentene ved cirka 16 ukers alder. En verpehøne begynner å legge egg når hun er kjønnsmoden ved omtrent 18-20 ukers alder. Den første tiden må bonden bruke mye tid i hønsehuset for å sikre at hønene skal venne seg til de nye omgivelsene og til bonden, og sørge for at hønene har det bra. Når hønene begynner å verpe egg følger bonden med på at eggene blir lagt i redene. Bonden ser til flokken minst to ganger daglig. Hønene lever sammen i hønsehuset frem til de er rundt 76 uker gamle før de slaktes eller avlives.

Dyrevelferd hos verpehøns

Alle verpehøns i Norge, uavhengig av driftssystem får dekket viktige adferdsbehov. Det er fordeler og ulemper med de ulike driftssystemene, men den viktigste faktoren for god dyrevelferd er likevel hvordan bonden steller og passer på hønene. Bur med miljøinnredning gir generelt god helse og lav dødelighet. I frittgående system har hønene bedre plass og større mulighet til å utføre normal adferd, men de går sammen med flere tusen høner som gjør at hierarkiet ikke er stabilt og dødeligheten er noe høyere. I økologisk produksjon har hønene tilgang til uteareal, har større plass og enda bedre mulighet til å utøve normal adferd, men smittepresset er høyere.

Fra 2020 har norsk eggbransje satt i gang et fireårig forskningsprosjekt for dyrevelferd hos verpehøns kalt "velferdshøna". Forskningsprosjektet skal studere helse og velferd, utvikle et vurderingsverktøy for dyrevelferd og undersøke effektene av ulike miljøberikelser til verpehøns slik at velferden til verpehøns blir enda bedre i fremtiden.

Egg smaker likt

Det er vanskelig å finne forskjell i smak på egg fra ulike produksjonsformer. I en blindtest smakte tolv trente sensoriske dommere i matforskningsinstituttet Nofima seg gjennom 15 varianter av hønseegg. De vurderte lukt, smak og utseende. Det ble funnet overraskende få forskjeller mellom eggene – verken lukt eller smak var nevneverdig ulikt. Den eneste forskjellen var fargen på eggeplommene. Fargen på eggeplommen henger sammen med hva høna har spist.